Når vi skal forklare for andre…

Personer som har vært lenge i en destruktiv relasjon kan ofte bli sjokkert over hvordan andre reagerer når de endelig kommer seg ut. Hvorfor forstår ingen rundt deg at de har å gjøre med en psykopat? Etter et traumatisk brudd med en psykopat at venner og sågar nær familie snur seg rundt og tar parti med psykopaten. At DU kunne forlate ham/henne – som er så hyggelig! Forlate en god mor eller far for felles barn? Du er fullstendig utladet, sliten og desillusjonert og må i tillegg ta opp kampen med alle løgnene som blir fortalt de du forventet skulle støtte deg.

De som har sett psykopaten på nært hold, slutter aldri la seg sjokkere og fortvile over hvor blinde andre er for den infame fremferden. Ser de virkelig bare den glatte og falske overflaten som han eller hun setter fram for offentligheten? Svaret er ofte ja. Og grunnen er enkel; vi mennesker kan bare ta stilling til det vi ser, noe som ofte innebærer at den som fremstår som hyggelig og utadvendt, blir oppfattet som hyggelig og utadvendt. Den som ser sur ut blir betraktet som sur.

Dette er nært beslektet med et fenomen som kalles den fundamentale attribusjonsfeil, vi har en tendens til å generalisere en persons oppførsel og væremåte i en bestemt situasjon til å være representativt for personen. Den som smiler er en glad person, og den som klager er en sutrete person. Skal du fortelle noen om en annen persons negative egenskaper, så er det derfor lett for at de ignorerer innholdet i det du sier, og i stedet oppfatter deg som en negativ person.

Vi har nemlig en tendens til å bruke følelsene og ikke hodet når vi vurderer hverandre, og den som er blid og hyggelig, vekker gode følelser i oss. Vi kan si at det vi “ser hos” den andre, er den følelsen som vekkes i oss selv. Dette fenomenet gjør seg ikke bare gjeldende i private relasjoner, men også i retten (pene mennesker får mildere straffer), i næringslivet (dominant utseende øker sjansen for å få lederjobber) og i utdanningssystemet (dannet fremferd gir mer ”kred”).

Derfor kan det lureste være å ikke forvente at andre skal se det du ser, med mindre du har klare bevis. Mange blir sjokkerte når de møter i retten og opplever at han eller hun blir trodd. Grunnen er ofte at psykopaten kjemper hardere. Den som kjemper hardest, blir gjerne regnet som den som har mest rett, nettopp fordi dommeren bare ser det som skjer i retten, og ikke det du har sett.

Dermed bør du, som vi leser i artikkelen, planlegge fluktruten i stedet for å forsøke å overbevise andre. Når du får direkte spørsmål, så fortell om egne opplevelser. I stedet for å prøve å overbevise, kan det være bedre å si at ”vi kom ikke overens”, ”jeg liker ham ikke”, jeg opplevde henne som truende” etc. Da legger du ikke press på tilhøreren.

Hvis du får spørsmål om hvorfor, så kan du komme med et eksempel ”hun nekter meg å snakke med andre kvinner” eller ”han er ekstremt sjalu”. Da lar du tilhøreren tenke sitt. Prøver du aktivt å overbevise, er det lett for at du vekker motvilje hos den du snakker med.