Litt om testene du kan ta hos Psychol.net

Kan en psykologisk test gi mer eller bedre informasjon, enn du får gjennom et personlig møte? Det an på hvem du spør, eller hva du er ute etter. De fleste tester er basert på gruppedata. Det betyr at de undersøker egenskaper som alle mennesker deler, men som varierer i intensitet. Feks liker noen å planlegge, mens andre foretrekker å ta ting som de kommer. Noen er utadvendte, andre trives best i eget selskap. Noen er flinke til å tenke abstrakt, andre ikke.

Disse temaene (og mange andre) representerer egenskaper som de fleste av oss blir utfordret på, fra tid til annen – eller som vi helst møter på en bestemt måte. Siden hver og en av oss må forholde seg til andre mennesker, utføre plikter og oppgaver og løse problemer, kan våre ferdigheter eller preferanser, sammenlignes med andres ferdigheter og preferanser.

En intelligenstest, ofte kalt evnetest, inneholder oppgaver der du må tenke deg om for å finne rett svar. Intelligenstesten måler derfor prestasjoner. Personlighet måles ved at man du svarer på spørsmål eller tar stilling til utsagn som handler om hvordan du er som person. Personligheten måler derfor preferanser eller typiske handle- og væremåter. 

Psykologiske tester gir bedre vurderinger

Svarene du avgir på en test, sammenlignes med en gruppe som tidligere har tatt testen, kalt normgruppe. Når du har gjennomført testen, får du en skår som sier hvordan du har svart i forhold til normgruppen. Man sier gjerne at testen gir et objektivt mål på en bestemt egenskap eller ferdighet, i motsetning til en vurdering som er basert på personlig inntrykk. Dette betyr ikke at test-skåren sier alt din personlighet eller intelligens, men den gir et og uhildet mål på hvordan du svarer på testens spørsmål eller oppgaver i forhold til normgruppen.

Test deg selv

MMPI-2

MMPI-2 er en av de eldtste psykologiske kartleggingsmetoder og var opprinnelig konstruert for å være et instrument for å diagnostisere psykiske lidelser. Testen var uendret fra 1941 og frem til 2002, da den kom i versjon to. MMPI-2 inneholder mange skalaer både for fysiske og psykologiske symptomer, psykologisk forsvar, evne til å håndtere motgang, lidelsestrykk, holdning til seg selv og andre mennesker og energi. Den er ikke en tradisjonell personlighetstest, men en kartlegging av psykologiske ressurser, symptomer og mestringsevne.

Testing foregår ved at du tar stilling til 567 utsagn. Som regel tar utfyllingen en og en halv time og foregår hos psykologen. Tilbakemelding kan ta fra en time til mange timer, avhengig av problemstilling.

Pris for test, en times tilbakemelding og tolkningsrapport: 4500,-

Evnetester – WISC-5

WISC-V er den mest brukete eventesten for barn, og er standard i utredning av mange ulike problmemstillinger. Testen gir indikasjoner om barnets evne til læring, problemløsning og mentale effektivitet. Den foreliggende versjonen er den femte utgaven, og ble standardisert på norsk i 2017. WISC-V måler både generelle evner og spesifikke kognitive funksjoner.

Generelle evner: Foruten FSIQ, som gir en indikasjon om generell kognitiv fungering, kommer denne utgaven med to alternative evnemål: Generell Evneindeks (GEI) og Nonverbal Indeks (NVI) gir alternative mål for barn som enten strever med Arbeidshukommelse og Prosesseringshastighet eller med Verbale ferdigheter. kognitive funksjoner Den nåværende versjonen inneholder 5 indekser for måling av spesifikke kognitive funksjoner:

Verbal forståelse (VFI): Undersøker ordforråd, begrepsforståelse og generelt kunnskapsnivå.

Flytende resonnering (FRI): Undersøker evnen til å resonnere med oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å forstå kvantitative relasjoner.

Visuell prosessering (VSI): Undersøker evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler.

Arbeidshukommelse (AHI): Undersøker evnen til å huske og arbeide med muntlig og visuelt presenterte oppgaver.

Prosesseringshastighet (PHI): Undesøker evnen til å arbeide raskt og effektivt under press med enkle oppgaver.

Personlighet Big V

De 5 grunnleggende personlighetstrekkene. De fleste som har tatt et kurs i personlighet eller lignende, har kanskje hørt om femfaktormodellen. Denne ble utviklet på 1980-tallet og mennesker langs fem ulike dimensjoner, i forhold til hvordan vi tenker, handler og føler. De fem personlighets-trekkene kan oppsummeres i fem spørsmål, så før du går videre kan du følgende øvelse: tenk på en person du kjenner, og svar deretter på spørsmålene nedenfor.

1. Er personen energisk, glad i moro, sosial og opptatt av å ha det bra eller innadvendt og en som foretrekker sammenhenger med få personer?

2. Er personen anspent, nervøs og humørsyk, eller er personen avslappet og flegmatisk?

3. Er personen intellektuelt anlagt og åpen for nye erfaringer, verdier og ideer eller konservativ og en som foretrekker det kjente?

4. Er personen vennlig, lett å komme over ens med, eller er personen frekk og mangler omtanke for andre?

5. Er personen hardtarbeidende og pliktoppfyllende, eller uorganisert, rotete og ineffektiv?

Når du har svart på disse spørsmålene har du i praksis vurdert personen langs de fem ulike personlighetsdimensjonene. Nedenfor følger en mer utfyllende beskrivelse av disse.

Utadvendthet: En utadvendt person er en som ofte er engasjert i mange ulike ting, henter energi fra omgivelsene og generelt er engasjert i verden utenfor seg selv. De som er utadvendt trives sammen med andre mennesker og blir ofte sett på som mennesker som er full av energi. De er ofte entusiastiske og handlingsorienterte. Vi assosierer også utadvendthet med sosial kompetanse, men man kan godt være utadvent og ha lite sosial kompetanse eller være innadvendt og ha høy sosial kompetanse.

Eksempel på utadvendt atferd: En person som, når han eller hun kommer inn i en ny situasjon, raskt tar kontakt med andre og holder i gang samtaler, uten at det behøver å handle om et spesifikt tema.

Varme: Varme handler om hvilke forventninger og holdninger man har til andre. En varm person oppfattes som omgjengelig og lett å prate med. Å kunne fremstå som en varm person er særlig viktig i jobber der man har omgang med andre mennesker, pasientkontakt, service etc… Mennesker med stor grad av varme får ofte god kontakt med andre mennesker, og de har ofte evnen til å få andre til å føle seg vel. På den motsatte enden av denne dimensjonen finner vi mennesker som oppfattes som kalde og kyniske.

Emosjonell stabilitet: Emosjonell stabilitet handler om i hvilken grad man er sårbar for kritikk, hvor raskt man legger bak seg vonde opplevelser og i hvilken grad man har et jevnt og stabilit humør. I noen jobber kan emosjonell stabilitet være viktig. Høy grad av emosjonell stabilitet gjør at man håndterer press, er selvbevisst og selvsikker og gjerne trygg på egne følelser. På tross av alle disse fine egenskapene, er graden av emosjonell stabilitet like viktig i alle jobber, og noen ganger kan det til og med være en ulempe. Er man for avbalansert, er det lett å gå glipp av farer og fallgruver.

Åpenhet: Åpenhet beskriver mennesker som liker å prøve nye ting, opptatt av teori, estetikk og setter pris på ideer. Blir ofte beskrevet mindre fordomsfulle etc., men her må man være varsom med kategoriseringen, siden fordommer i like stor grad henger sammen med integritet og modenhet, altså evnen til å se ting i en større sammenheng. Mindre åpne mennesker er dem som beskrives som konservative og som trives best med rutiner

Planmessighet-ordentlighet: Dette personlighetstrekket er nært beslektet med integritet og regnes for å være det personlighetstrekket som har størst relevans for arbeidslivet. En som skårer høyt på dette trekket er en person som følger reglene, leverer i tide, planlegger og som generelt har orden på livet sitt. Test med tilbakemelding: 3500,-