FOR MYE TESTING OG UTREDNING AV BARN?

Frykter du at barnet ditt kan ha lærevasker? Kan oppmerksomhetsvanskene, uroen eller atferdsproblemene skyldes svikt i noen av de kognitive funksjonene?

Det er et stadig økende fokus på kartlegging og utredning av barn i vårt samfunn, kanskje på grunn av det stadig økende fokus på læring og utdanning. Vi får stadig høre at man ikke kommer noen vei i denne verden uten utdanning, og de beste utdanningene krever et godt hode, men ikke for godt. Vi hører nemlig stadig om dem som ikke kom noen vei fordi de ikke fikk nok utfordringer. De var med andre ord for intelligente, og når utfordringene ble store nok, så var det for sent, de hadde ikke tilegnet seg arbeidsvaner.

Debatten om intelligens er som de fleste debatter som finner sted i offentligheten. Den er polarisert. De fleste innlegg i pressen handler enten om at intelligens er den viktigste egenskapen for å komme noen vei her i verden eller at viktigheten av intelligens er overdrevet. Da Dagsnytt 18, i sommer, inviterte to psykologer for å diskutere verdien av å IQ-teste sjefer var det en som mente at det var nyttig med IQ-tester og en som mente at det ikke var nyttig.

Intelligensdebatten er en skinndebatt

Selv om vi kan diskutere hvordan intelligens skal defineres er det få som bestrider hva som er konsekvensen av å være ha høy eller lav intelligens. De som har høy intelligens lærer raskere og er flinkere til å bruke det de har lært i ulike situasjoner. I arbeidslivet betyr det at en ansatt som er intelligent, raskt og effektivt lærer seg jobben og lett tilpasser seg når det skjer endringer i arbeidsoppgavene. På skolen, forventer vi at et barn med høy intelligens er ikke bare er ”lettlært”, men også flink til å bruke det han eller hun har lært, utenfor klasserommet. Vi kan med andre ord si at intelligens har å gjøre med tilegnelse og bruk av kunnskap. Debatten om hvorvidt intelligens er nyttig eller ei, er egentlig en skinndebatt. Intelligens er involvert i nesten all menneskelig aktivitet. Der vi aktivt må ta i bruk hjernen, må vi også bruke vår intelligens. Intelligens er nyttig egenskap. Punktum!

Intelligens er imidlertid ikke alt. Det er ikke noe problem å gå til grunne selv om man har 140 i IQ. Den smarteste lederen er ikke nødvendigvis den beste lederen og den mest intelligente eleven i klassen er ikke nødvendigvis den som har best karakterer. Skal du gjøre det bra på skolen, må du også ha selvdisiplin. En leder må kunne motivere sine ansatte og hun må holde orden på butikken. Det hjelper å være intelligent, men det er ikke nok. Der finnes nemlig ingen menneskelig kompetanse som avgjøres av en enkelt egenskap. Vi kan med andre ord si at intelligens er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å klare seg her i verden.

Når resultatene ikke er som forventet

Dette er viktig å ha med seg dersom du lurer på om ditt barn bør testes eller utredes. Det er når resultatene er svakere enn forventet, at innsatsen ikke svarer til resultatene eller at det generelle inntrykket ikke samsvarer med prestasjonene, at det er aktuelt å vurdere testing av barnet.

Hvis du opplever at barnet ditt er flink på de fleste områder unntatt på skolen, så tenker du kanskje at det skorter på disiplinen. Hvis du ser at barnet bruker hele ettermiddagen på lekser og likevel ikke ser ut til å nå kompetansemålene, så spør du kanskje hva som er grunnen? Er det de generelle evnene det er noe galt med, er det konsentrasjonen det skorter på eller har barnet psykiske problemer som drar oppmerksomheten bort fra skolearbeidet? Som foreldre er vi stort sett alltid bekymret og særlig når ting ikke fungerer på skolen. Når bekymringen vedvarer, så vil det være aktuelt å henvise barnet til testing. Punktene nedenfor gir eksempler på når evnetestning er aktuelt.

Når du har på følelsen av at barnet ditt ikke får vist hva han eller hun er god for.

Når du lurer på hvilke forventninger du kan ha til hans eller hennes akademiske prestasjoner.

Når du opplever at du ikke når frem til barnet ditt

Når du simpelthen lurer på hva som er barnets evnenivå.

Hva går testingen ut på?

Det finnes en rekke ulike evnetester, men de fleste barn som testes, blir testet med WISC-IV (Wechsler Adult Intelligence Scale 4th edition), som er verdens mest brukte evnetest.

WISC-IV undersøker barnets generelle evnenivå, som altså antyder evnen til innlæring og bruk av kunnskap.

I tillegg måler testen mer spesifikke kognitive funksjoner.

Logiske evner

Visuelle evner

Språklige evner

Generelt kunnskapsnivå

Arbeidstempo

Arbeidsminne

Grunnen til at man måler disse i tillegg, er at barn kan ha gode generelle evner, men svikt i spesifikke  funksjoner. Slik svikt kan føre til spesifikke vansker i forhold til oppmerksomhet/ konsentrasjon, spesifikke fagvansker som for eksempel dysleksi og i noen tilfeller også sosiale vansker eller atferdsvansker. Kartlegging av barnets evneprofil kan bidra til økt forståelse for barnets situasjon og bidrar dermed til å hjelpe barnet.

Det er ikke sjelden at barn som oppleves som svake, som følge av svake skoleresultater, oppnår testskårer som viser at de har gode generelle evner, men med svikt i for eksempel arbeidsminne eller arbeidstempo. I slike tilfeller kan man da kompensere for vanskene, og hjelpe barnet til å prestere nærmere sitt reelle nivå.

Testing i seg selv er ganske ufarlig

På tross av alle de fordommer man møter rundt evnetesting og ikke minst alle de skrekkhistorier man hører om diskriminering er evnetesting både enkelt og relativt ufarlig. Det handler om å finne svar på hvordan barnet lærer, hva man kan forvente og hvordan man kan hjelpe.