En ny start.

Hva skjer  når hver og en sitter hjemme i egen stue? Enten det er alene eller sammen med de aller nærmeste, så skjer det sannsynligvis ingenting. Det er ikke ensomhet og depresjon som er problemet. Det er viruset.Hvis det er noe som skulle vekket bekymring, så er det hva som skjer etterpå. Benytt sjansen til å slappe  ordentlig av, gjøre det man ellers ikke har tid til, så man er uthvilt til det som kommer etterpå. Det som venter oss på andre siden, kan bli langt verre, men ingen vet. Det er interessant hvordan ulike grupper fremmer sine bekymringer. I dag fikk jeg purring fra statistisk sentralbyrå om å fylle inn en svært viktige spørreundersøkelse om viruset.

Når mitt eget fags representanter står frem og snakker om hva som skjer med folk i isolasjon. Men hva er det som er mest oppsiktsvekkende? Jo at spørsmålet handler om hvordan folk har det med seg selv, og ikke om hvordan man skal forberede seg, eller mestre frykten for hva som møter en på andre siden. Slike kriser har alltid kommet fra tid til annen, men ofte med store mellomrom slik at det bare er de eldste som husker det. Nå kan det tyde på at vi er for opptatt med oss selv til at vi klarer å tenke på hva vi burde gjøre. Da er det lett å glemme at man kanskje har noe å miste, hvis man ikke følger med. Kampen om offentlige midler kan komme til å bli hard, og med en regjering som er i jevnlig dialog med dem som kjemper hardest, kan det bli lite igjen til resten.

I alle sivilisasjoner har man fra tid til annen, hatt avbrudd fra det ordinære livet i form av kriger, naturkatastrofer, tørke, hungersnød og selvsagt epidemier. Etter slike kriser, når samfunnet gjenopptok sine aktiviteter, var det ikke uvanlig at borgernes gjeld ble slettet. Alle fikk en ny start, med andre ord. Grunnen var at, hvis ikke, så ville alle verdiene, i det lange løp, ende opp hos en person. Resten ville sitte igjen med null.

I VestEuropa og USA kan vi ende med å gjøre det motsatte. Det er fare for at mange av dem som nå pålegges isolasjon vil miste jobben. Mange vil komme ut av krisen med større gjeld siden som følge av at de har bedt om avdrags-fritak. Bankene har sagt seg “villige til å stille opp” i denne krisen. Hva med å fryse gjelden til dem som blir permittert, eller til dem som må stenge ned virksomheten? Stopp alle faste trekk for bedrifter som må legge ned i denne perioden. Husleie, renter etc. Hvis ikke, vil mange ha mindre å rutte med når de skal begynne på nytt etter krisen. Unntaket er store selskaper som har tatt enorm risiko og i utgangs-punktet stod på kanten av stupet. De får overføringer fra skattebetalerne slik at de både kan tappe bedriftene og surfe videre, vel vidende om at de alltid har statens penger å falle tilbake på, hvis noe skulle gå galt.

I Norwegian sitt tilfelle, burde det ikke være noen tvil. Luftfarten er i krise, ingen går med overskudd, alt for mange reiser alt for mye. Konsekvensen av la Norwegian gå vil være at SAS blir enerådende på hjemmemarkedet, inntil noen andre kommer til. Slik har det vært før også. Da kostet det 4000 med en fllybillett til Bergen. Kanskje ikke bra for konkurransen, men bra for miljøet og bra for SAS, som da kan tjene penger på ruten. Hvem vet, kanskje Kjos starter et nytt flyselskap? Han har jo råd til det. Men ennå viktigere er det at staten slipper å overta en gjeld på 63 milliarder, og en egenkapital på en milliard. Bruk heller halvparten til å starte et nytt flyselskap.

Det er uforståelig at en hver konsekvens, er grunn nok til at de største virksomhetene nyter godt av sosialismen, mens de med minst må forholde seg til “markedskreftene”. Norwegian behøver bare å hviske: mindre konkurranse, så åpner Erna vesken, og strør om seg med gull og konfekt. Tilføy arbeidsplasser, så er alle andre vurderinger borte i tåken av floskler og klisjeer. Kanskje dårlig drevne bedrifter bør gå konkurs?

Det er uheldig å sende ut et signal om at den som har vokst seg stor for en hver pris,  har størst tilgang på fellesskapets ressurser. Kanskje det er derfor enkelte kommuner er kommet i så akutt pengenød at de må umyndiggjøre borgerne for å øke inntektene. Hva med å lette byrden for småbedrifter? Logikken burde være enkel; ingen kan gjøre krav til bedrifter som blir pålagt å permittere sine ansatte. Det må da være langt viktigere å opprettholde folks mulighet til å klare seg selv, enn å spyle oljepengene ned i sluket til gjeldstyngede og dårlig drevne selskaper? Jeg bare spør!

Det andre poenget er at mangelen på fokus, er mangel på lederskap. Hvorvidt tiltakene er de korrekte får vi aldri vite. Derfor bør diskusjonen handle om hvordan man bør legge opp løpet fremover.