Vitenskapen om det subjektive

men, women, apparel

Hva er en psykisk lidelse? Er en psykisk lidelse det samme som en fysisk, bare at den rammer følelsene i stedet for kroppen? Allerede nå kan du risikere å få to helt ulike svar, avhengig av hvem du spør, i tillegg til et tredje svar som sier at spørsmålet ikke har relevans. “Dualismen er død, min kjære venn,” sier den mer filosofisk anlagte. “Men” tilføyer han, “når det er sagt, så må jeg tilføye at depresjon er noe annet enn blodpropp. Ikke bare fordi de finner sted i kroppen og der du vet, men også fordi depresjonen er avhengig av omstendighetene. Tenk deg følgende scenario kjære deg. Du sitter hjemme i stuen og er deprimert. Så begynner det å brenne i huset! Vipps, depresjonen er borte. I stedet for å bli deprimert, skynder du deg ut av huset. Utenfor slår du deg sammen med de andre som står der, og det er nesten litt hyggelig å være tilskuer til denne tragiske hendelsen.”

Psykologi er først og fremst vitenskapen om det subjektive, altså det menneskelige ved oss. Mens en evolusjonsbiolog spør hvorfor mennesket utviklet evnen til språk, spør psykologen hvordan formes språket i samspill med omgivelsene. Hva er det som gjør at vi er så forskjellige? Noen alltid glad, andre ofte trist. Hvor løser ikke alle problemer seg hvis vi blir rike? Dette er spørsmål som mange har en mening om. Vi er forskjellige fordi vi har forskjellige erfaringer og rikdom er ikke veien til lykke, det har vært sagt til alle tider. Så finnes det spørsmål som vi ikke har så sterke meninger om. For eksempel: hvordan foregår språkutviklingen? Her mener de som har greie på den slags, at båndene mellom mor og barn er svært viktig. Hvis vi ikke har hørt språk før vi er 12, så vil vi sannsynligvis aldri lære å snakke i det hele tatt. I alle fall ikke ordentlig. Et tilsvarende fenomen, den som ble født blind men fikk synet tilbake som tyveåring, klarer ikke å se helheter. En stol, blir opplevd som et kaos av streker nedover bortover og oppover. Med andre ord, så må man også lære å se. Det betyr at alt som treffer netthinnen blir bearbeidet og tolket før vi tar stilling til hva hvi ser.  Det som er subjektivt, er historisk. Man kan ikke hvite hvorfor ting er som de er uten å kjenne historien. Men allerede her støter vi på motstand. Det er nemlig de som påstår at fortidens betydning er overdrevet. At barndommen har mindre å si. Det er mulig, i alle fall i den forstand at enkelthendelser er avgjørende. Men det er ikke det jeg tenker på. Spørsmålet er hvorfor begynte du på Karate. Jo fordi det var beleilig. Vennene gikk der, og dermed ville du også. Interessen kom senere. Dermed, hvis du spør hvorfor noen er interessert i Karate, så vil de kanskje svare at den inneholder alt som skal til for å holde deg i god form. Men det er ikke hele sannheten, når vi vet hvorfor du begynte.

Et annet eksempel. Det får får en skikkelig overhøvling av noen kjente i det du passerer dem på gaten. De gjør skikkelig narr av deg. Blir du fortvilet? Føler deg mobbet. Hva om dette er opposisjonspartiet fra kommunestyret som er på julebord? Da gleder du deg bare til å møte partikolleger og fortelle om hendelsen.

Sett utenfra, ville det sett likt ut om det var politiske motstandere eller tilfeldig fremmede som slengte dritt etter deg. Det vi observerer i en bestemt situasjon, må tolkes i lys av historien. Hvordan endte de menneskene opp i denne situasjonen?

 

portrait, facial hair, people
social media, faces, photo album
city, man, person

Innenfor og utenfor

Hvis vi hører etter når noen er indignert over en annen person sin moral, kan vi spørre: har de noen gang levd et liv som ligner på den de retter pekefingeren mot? Står de i samme type utfordringer? Har de samme status? Har de mer eller mindre makt enn personen? Den enkleste måten å være bedre på, er å stille seg utenfor.

old, people, woman