blogger

Psychol.NET - Psykolog på Grünerløkka i Oslo https://www.psychol.net Mon, 20 Aug 2018 17:20:47 +0000 no-NO 1.2 343387077 post@psychol.net post@psychol.net Dag Øyvind Engen Nilsen Dag Øyvind Engen Nilsen -886206011 alex@managemywebsite.co.uk alex@managemywebsite.co.uk Allie Astell 594852363 dev@joecory.co.uk dev@joecory.co.uk The Developer The Developer -1177100588 Anonym Anonym -1696011326 sn@cnh-media.com sn@cnh-media.com Søren Nicolaisen Søren Nicolaisen null - null null-null /psykolog-engennilsen-behandling-rdgivning-psykologisk-testing-kurs Psykolog Engen-Nilsen - Behandling - Rådgivning - Psykologisk testing - Kurs Tue, 20 Oct 2020 02:27:21 +0000
Kagge.jpg

Psykolog og forfatter Dag Øyvind Engen Nilsen har en uavhengig psykologpraksis på Grünerløkka fem minutters trikketur fra Oslo S (trikk 11/12/18).

Tidligere jobbet ved Volvat, Psykologforeningen og Assessio Norge, og har i dag en stilling på NTNU ved siden av privatpraksis.

Hans siste bok Hva er skåren?, handler om evne-testen Wechsler Intelligence Scale (Wisc-V). Evne- og Personlighetstester er et av hans hovedområder ved siden av terapi og rådgvining. De to temaene var utgangspunkt for Psykopattesten som ble utgitt i 2019 (Kagge, engelsk Skyhorse Publishing NYC). Boken beskriver relasjoner mellom ulike personer der den ene gradvis underkaster seg viljen til den andre.

Skjer det ting rundt deg som er ubehagelige og som du ikke har kontroll på? Vurderer du å snakke med noen? Gå til timebestilling øverst til venstre på siden, eller Ring/ SMS til 93417625.

Boken har fått mange mennesker som søker råd rundt tema til å ta kontakt. Både som partnere, pårørende eller kolleger av destruktive personer eller som observatør til at noen de er glad i gradvis blir brutt ned.

 
image-asset.jpg

ISTDP- Intensiv psykodynamisk terapi.

ISTDP er en form for terapi der du og terapeuten samarbeider for å komme til bunns i et spesifikt problem. I stedet for å snakke om det som måtte dukke opp i samtalen, engasjerer du og terapeuten dere aktivt i å definere dette problemet, registrere hvordan du reagerer i situasjoner der problemet oppstår, og avdekke hvordan du ubevisst gjentar handlingsmønstre som gjør at problemet opprettholdes. Målet er å frigjøre deg fra disse fastlåste mønstrene, slik at du får flere måter å møte verden på. Vil du vite mer om hvordan ISTDP kan hjelpe deg? Send en E-post eller ring/SMS på 934176245.

  

personlighets Tester

Jeg tilbyr og administrerer alle anerkjente personlighetstester og instrumenter. Disse inkluderer NeoPi-3 (“Sånn-er-du-testen”), Hogan Assessment System (personlighetens mørke og lyse side), Myers Briggs (MBTI- 16 typer) og 16pf (16 trekk). For kartlegging av psykologiske symptomer og psykisk fungering kan jeg tilby testing med MMPI-2, verdens mest utprøvde personlighetstest. Samtlige tester er standardisert for norske forhold. Vil du vite mer? Send meg en E-post eller ring/SMS 93417625.

  

evne Tester

Tilbyr testing av barn og voksne med WISC-V, Wais-IV, Ravens Matriser, WASI og Leiter-3. Gir råd og veiledning rundt tema som Høyt begavede barn og voksne, Generelle og spesifikke Lærevansker, ADHD og ADD.

  

Undervisning

  
image-asset.jpg
  
image-asset.jpg

forelesninger NTNU & Kristiania

Underviser i Psykologisk testmetodikk ved NTNU og i Intelligens og Personlighet ved Kristiania Høyskole. Gir råd i bruk og anskaffelse av psykologiske metoder blant annet ved inntaket til politiets høyskole.

  
image-asset.jpg

testteoretisk Kompetanse NTNU

“Dette kurset gir deg økt innsikt i administrering og tolkning av evnetester, samt økt psykrometrisk kompetanse med tanke på administrasjon og tolkning av tester generelt. Du vil etter ferdigstilt kurs være kvalifisert for selvstendig innkjøp, administrering og tolkning av Wechsler testene: WISC og WPPSI i en utdanningskontekst. Emnet vil gjennomføres med digitale samlinger, mens eksamen avlegges fysisk i Trondheim etter avsluttet kurs.“ Hjemmesiden for Testteoretisk kompetanse ved NTNU

  

kurs og Foredrag

Tar oppdrag og holder kurs/foredrag om en rekke ulike tema, for eksempel. Destruktive relasjoner. Psykopati. Forstyrrelser av personlig og MMPI-2. Kognitive illusjoner. feil og feilkilder ved usikre vurderinger. Valg & vurderinger. Testing av evner og intelligens. Intervju. Ekspertise og vurderinger. Evner, personlighet & prestasjon på jobben. Å velge rett person til rett jobb.

  

Bøker

   

Psykopattesten

Forside.jpeg

Psykopattesten kom i 2019 og er under oversettelse til engelsk av det New York baserte forlaget Skyhorse.

Samlivsekspert i Aftenposten Frode Thuen hadde den som en av sine fem anbefalinger i 2019:

“Hvis man lurer på om en person er psykopat eller har psykopatiske trekk, beveger man seg fort inn i grumsete farvann hvor det kan være rom for mye tvil og usikkerhet. Og da trenger man innsikt i hvordan psykopater tenker, føler og handler, og konkrete holdepunkter for hvordan man kan avsløre løgnene og forsøkene på å forføre og manipulere.det er nettopp det denne boken byr på. Oversiktlig, gjenkjennelig og i et lettfattelig språk, beskriver den typiske reaksjonsmåter og adferdsmønstre som kjennetegner personer med psykopatiske trekk, og følelser og opplevelser som slike personer ofte etterlater hos andre..”

– Professor Frode Thuen

VG: “Lever du i en destruktiv relasjon og lurer på om partneren eller kollegaen din er psykopat? Mange opplever at det er svært vanskelig å oppdage det – og det er også vanskelig å overbevise omgivelsene om at noen er psykopat. Her er psykologenes egen test.


JØRN E. KAALSTAD 9. september 2019

“Psykopaten kan göra livet surt för sin omgivning. Men med sin charm och list kan de vara svåra att känna igen. Psykologens 20 frågor ger svar”

– Aftonbladet

 

Wisc-testing

Skjermbilde 2020-02-19 kl. 03.08.59.png
 

Rett person…

Skjermbilde 2020-02-06 kl. 15.22.05.png
 

Luck Management

Skjermbilde 2020-02-15 kl. 21.39.27.png

“Luck is the most important reason for progress in business. What characterizes a good leader is a separate field within the psychology subject. And according to psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen, they must at least have luck ".
- Finansavisen

“The art of laying a golden egg: In his book Luck management, psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen is critical of management theory which equates good leaders with results. Much of the success is due to luck… ”

- Aftenposten

   

Blog

Leserinnlegg

psykolog-engennilsen-behandling-rdgivning-psykologisk-testing-kurs page 0 publish /dag-yvind-engen-nilsen-1 Dag Øyvind Engen Nilsen Thu, 23 Jul 2020 10:54:27 +0000

Psykolog på Grünerløkka

Kontakt: dag@psychol.net - 93417625

Kontakt: dag@psychol.net - 93417625

Arbeidsområder

  • Symptomlidelser - Angst - Depresjon - Fobier

  • Destruktive relasjoner - Psykopati - Narsissisme

  • Testpsykologi - Organisasjonspsykologi - Stress

  • Livskriser - Parterapi - Familierådgivning

  • Testing og utredning av evner og personlighet

 

Psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen har privat praksis på Grünerløkka i Oslo, og tar i mot individer, par og familier. Har lang erfaring med behandling av de fleste psykiske plager, innkludert personlighetsforstyrrelser som narsissisme og psykopati .

Gir støttesamtaler til deg som lever destruktive relasjoner, er i krise eller står fast i en vanskelig situasjon. Praktiserer dokumenterte metoder: Kognitiv og Metakognitiv terapi, ISTDP og Desensitivisering/fobier.

Tilbyr testing av personlighet, evner/kognisjon og psykologisk fungering. Bruker utelukkende validerte psykologiske tester. Gir råd og veiledning knyttet til vanskelige valg og vurderinger. Denne tjenesten er både for privatpersoner og virksomheter. Les mer om tjenestene her.

 

ISTDP- Intensiv psykodynamisk terapi.

Intensiv psykodynamisk terapi av psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen fra sin praksis i Grünerløkka, Oslo

ISTDP er en terapiform der du og terapeuten samarbeider om å komme til bunns i et spesifikt problem. I stedet for å ta det som dukker opp, engasjerer du deg aktivt i å definere dette problemet, observere hvordan du reagerer i situasjoner der problemet dukker opp og oppdage hvordan du ubevisst reagerer på bestemte måter som er med å opprettholde problemet. Målet er å frigjøre deg fra disse fastlåste mønstrene og slik du får flere måter å møte verden på.

TESTKURS 2020

WISC-V Tolkning Webinar 12-13/3

WPPSI-IV Webinar 12-13/4

WAIS-IV: Webinar 19-20/4

LEITER-3: 17.-18. august i Oslo

Vil du bestille time, melde deg på kurs eller hvis du har andre spørsmål, ring på 93417625, eller fyll inn navn og epost i skjema, så får du får svar i løpet av dagen.

TA KONTAKT

 

Personlighetstester

Personlighetstester av psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen fra sin praksis i Grünerløkka, Oslo

PERSONLIGHETSTESTER: For testing av personlighet benyttes NEO-PI-3. For kartlegging av psykologisk fungering og psykiske symptomer benyttes MMPI-2. For mer informasjon, ta kontakt på post@psychol.net.

 

Evnetester

Evnetester av psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen fra sin praksis i Grünerløkka, Oslo

EVNETESTER: Evnetest for barn og voksne. Utredning av Lærevansker, ADHD, Høybegavelse. For testing av barn benyttes WISC-V. Testing av ungdom og voksne med WAIS-IV. Testing av tospråklige med Leiter-R.

 

Undervisning

Undervisning av psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen fra sin praksis i Grünerløkka, Oslo

Foreleser i personlighet og intelligens ved Kristiania høyskole. Rådgir bedrifter og virksomheter ved bruk av psykologiske metoder, blant annet i opptak av studenter til politiets høyskole. GÅ TIL HJEMMESIDEN KRISTIANIA HØYSKOLE

Testteoretisk kompetanse NTNU

“Dette kurset gir deg økt innsikt i administrering og tolkning av evnetester, samt økt psykrometrisk kompetanse med tanke på administrasjon og tolkning av tester generelt. Du vil etter ferdigstilt kurs være kvalifisert for selvstendig innkjøp, administrering og tolkning av Wechsler testene: WISC og WPPSI i en utdanningskontekst. 

Kurset tilbys som fysiske samlinger med de naturlige forbehold som coronasituasjonen gir. Evt endinger i gjennomføring vil bli varslet i god tid før studiestart. “ GÅ TIL HJEMMESIDEN FOR TESTTEORETISK KOMPETANSE NTNU

Kurs & foredrag

Tar oppdrag og holder kurs/foredrag om en rekke ulike tema, for eksempel. Destruktive relasjoner. Psykopati. Forstyrrelser av personlig og MMPI-2. Kognitive illusjoner. feil og feilkilder ved usikre vurderinger. Valg & vurderinger. Testing av evner og intelligens. Intervju. Ekspertise og vurderinger. Evner, personlighet & prestasjon på jobben. Å velge rett person til rett jobb.

Bøker

PSYKOPATTESTEN

THE PSYCHOPATAL CERTIFICATE by author and psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen

Psykopattesten kom i 2019 og er under oversettelse til engelsk av det New York baserte forlaget Skyhorse.

Samlivsekspert i Aftenposten Frode Thuen hadde den som en av sine fem anbefalinger:

“Hvis man lurer på om en person er psykopat eller har psykopatiske trekk, beveger man seg fort inn i grumsete farvann hvor det kan være rom for mye tvil og usikkerhet. Og da trenger man innsikt i hvordan psykopater tenker, føler og handler, og konkrete holdepunkter for hvordan man kan avsløre løgnene og forsøkene på å forføre og manipulere.det er nettopp det denne boken byr på. Oversiktlig, gjenkjennelig og i et lettfattelig språk, beskriver den typiske reaksjonsmåter og adferdsmønstre som kjennetegner personer med psykopatiske trekk, og følelser og opplevelser som slike personer ofte etterlater hos andre..”


– Professor Frode Thuen

VG: “Lever du i en destruktiv relasjon og lurer på om partneren eller kollegaen din er psykopat? Mange opplever at det er svært vanskelig å oppdage det – og det er også vanskelig å overbevise omgivelsene om at noen er psykopat. Her er psykologenes egen test.


JØRN E. KAALSTAD 9. september 2019

“Psykopaten kan göra livet surt för sin omgivning. Men med sin charm och list kan de vara svåra att känna igen. Psykologens 20 frågor ger svar”

– Aftonbladet

 

LUCK MANAGEMENT

Luck Management av forfatter og psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen

“Flaks er viktigste årsak til fremgang i næringslivet. Hva som kjennetegner en god leder er eget fagfelt innen psykologi-faget. Og ifølge psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen må de i hvert fall ha flaks”.


– Finansavisen

“Kunsten å legge et gullegg: I sin bok Luck management er psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen kritisk mot ledelsesteori som setter likhetstegn mellom gode ledere og resultater. Mye av suksessen skyldes flaks…”

- Aftenposten

  
Psykolog og forfatter Dag Øyvind Engen-Nilsen

Psykolog og forfatter Dag Øyvind Engen-Nilsen

WISC-V og WISC-IV bok av forfatter og psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen
Rett person på rett plass

Blog

dag-yvind-engen-nilsen-1 page 1 publish /landingterapi Dag Øyvind Engen Nilsen, psykolog & forfatter. Sun, 16 Aug 2020 23:55:40 +0000  

Tar i mot familier,

par & enkeltpersoner.

Ingen ventetid. Tilbyr også kveldstimer, vandreterapi og online terapi.

 
Kagge.jpg

Om psykolog og forfatter Dag Øyvind Engen-Nilsen

Dag har 22 års erfaring fra privat praksis. Har ingen bindinger til andre instanser eller institusjoner, og har alltid klienten i fokus. Erfaring med de fleste lidelser, inkludert psykopati og narsissisme. Tilbyr hjelp til pårørende og mennesker som lever i destruktive relasjoner.

Pris: NOK 2350,- for 60 minutters samtale-

Emne
PS! Unngå sensitiv informasjon i meldingen.

Vil du bestille time eller hvis du lurer på noe Send en melding og fortell hva du har på hjertet. Jeg forsøker så langt som mulig å svare i løpet av dagen. post@psychol.net - 93417625

   
    landingterapi page 2 publish Presise, men irrelevante, målinger i rekruttering? /blog/2019/4/4/rekruttering-hvordan-velge-test  

Vi kan høre fra mange testleverandører at personlighetstester er mer valide enn mennesker. Det betyr at vår egen vurdering av en person er mindre korrekt enn resultatet på en personlighetstest. Denne påstanden fører ofte til at testresultatene generaliseres, og brukes som mål på egenskaper som egnethet, arbeidskapasitet, lederpotensial, samarbeidsevne etc. Det er imidlertid ikke disse egenskapene man måler med en personlighetstest. La oss si at vi har en skala som heter samarbeidsevne. Dette målet vil som regel en sammenstilling av mer generelle personlighetstrekk, f.eks. utadvendthet, vennlighet og sosial trygghet. Hvis skåren på samarbeidsevne er en sammenstilling skårer på disse trekkene, så er denne skåren en tolkning. Testskårene kan være validert for trekkene utadvendt, vennlig og sosial trygghet, men det er ikke nok til at vi også kan si om testen måler samarbeidsevne. Denne skalaen har må valideres for seg.

Når enkelttrekk kombineres for å konstruere en ny skala, må du også vite hvordan er denne skalaen er konstruert. Hvis den f.eks. er en summering av de tre underliggende trekkene, risikerer vi at skåren på samarbeidsevne gir samme skår til personer som har ulike besvarelser. En skårer høyt på E og lavt på V, en annen skårer høyt på V og lavt på E. De to personene skårer likt på samarbeidsevne, men er de like gode til å samarbeide? Det høres ikke sannsynlig ut.

Testvaliditet handler ikke om testen, men tolkningen. Hvis skårene tolkes som kriterier for en bestemt egenskap, så må testleverandøren dokumentere kriterievaliditet, sammenheng mellom testskår og kriterium (f.eks. samarbeidsevne). I noen tilfeller kan forskningslitteraturen dokumentere sammenhengen mellom personlighetstrekk og et eksternt kriterium. Skåren på «planmessighet/integritet/ordentlighet» kan forventes å ha kriterievalidtet i forhold til generell jobbprestasjon, men det er få andre eksempler.

Sammenhengen mellom personlighet og kompetanse blir sjelden dokumentert. To personer med samme ferdigheter kan ha svært ulike personligheter. En skala som oppgis som mål på spesifikke ferdigheter eller kompetanser, reflekterer som regel hva man ønsker å måle, og ikke hva testen faktisk måler.

Mens validitet er en egenskap ved tolkning av testresultatene, så er reliabiliteten (om testen er til å stole på) en egenskap ved testen. Hvis man måler stabile trekk, er den reliabel hvis den gir samme resultat, hver gang du gjennomfører testen. Uten dokumentasjon på re-test-reliabilitet og kriterievaliditet gir det lite mening å bruke testen. Utfordringen med å lage tester som måler en bestemt ferdighet, er at reliabilitet går på bekostning av validitet.

Reliabilitet er en forutsetning for validitet, og den konstrueres slik at skalaene skal være så stabile som mulig. Dette krever at hver skala inneholder så mange ledd, at skåren ikke påvirkes av «feilsvar». I tillegg må man avgrense innholdet i testleddene slik at man hva som gir høye og lave skårer på en bestemt skala. Skalaen må i tillegg måle egenskaper som kan beskrives og forstås på samme måte av alle som skal bruke testen.

Kravet til reliabilitet begrenser derfor hva en skala kan måle. En fullstendig beskrivelse av personlighet blir mest meningsfull hvis den inneholder informasjon om personens tanker (synspunkter, vurderinger, preferanser), følelser (motivasjon, interesser, energinivå) og handlinger (hvordan reagerer personen, hvordan oppfører han eller hun seg under stress, hvordan er gjennomføringsevnen når oppgaven er kjedelig, kan vedkommende motstå fristelser).

Personlighetstesten måler bare hvordan en person vurderer seg selv i testsituasjonen. Vår antakelse om at selvbeskrivelsen gjenspeiler væremåten utenfor testsituasjonen har størst gyldighet så lenge beskrivelsen er uavhengig av kontekst. Vi kan forvente at den som beskriver seg som utadvendt er mer utadvendt, enn noen som beskriver seg som innadvendt. Men hva denne tendensen gjør med personen i bestemte situasjoner blir mer usikkert etterhvert som situasjonen avviker fra testsituasjonen.

Testskårene har altså høyest validitet vi beskriver tendenser, og lavest når vi beskriver fremtidig atferd. Dette poenget er kanskje så åpenbart at det kunne vært utelatt, men det er lett å glemme når testen er det eneste beslutningsgrunnlaget vi har. Det er også lett for at man overgeneraliserer skårene fra testen. T

estskårene sier noe om konkrete trekk som feks. utadvendthet, men den sier ikke så mye om ledederegenskaper. Hvis vi først har bestemt oss for at vi skal ha en utadvendt leder, så tar det ikke lang tid før vi ser på dette trekket som en lederegenskap.

Hvordan vi presterer i en jobb, har mange ulike årsaker, og vår personlighet er bare en av dem. De utfordringene vi møter utenfor testrommet, kan kreve helt andre egenskaper enn dem vi beskrev på testen. Selv om vi antar at samarbeidsevne gjenspeiles i enkelte personlighetstrekk, er det absurd å anta at høye skårer på bestemte trekk er en forutsetning for å kunne samarbeide. Samarbeidsevne er aldri kontekstuavhengig, og ulike situasjoner utfordrer ulike sider av oss.

Når vi tar inn nye informasjonskilder, som en test, er det alltid en fare for at vi snevrer inn beslutningsgrunnlaget. Vi får nemlig ikke bare mer informasjon, men også flere feilkilder. Dermed er det en fare for at vi blir blindet av at begrepene synes å passe på den personen vi er ute etter, slik at relevansen av den informasjonen vi samler inn blir lavere.

Det finnes variabler som påvirker prestasjonene våre, og vår naturlige tendens er bare ett av dem. De utfordringene vi møter etter å ha tatt testen, kan kreve helt andre egenskaper, en dem vi brukte når vi fylte ut testen. Selv om vi antar at samarbeidsevne gjenspeiles i enkelte personlighetstrekk, er det absurd å anta at høye skårer på disse trekkene er en forutsetning for å kunne samarbeide. Samarbeidsevne er aldri uavhengig av kontekst, og ulike situasjoner utfordrer ulike sider av oss.

Samtidig øker sjansen for å bomme. Vi får nemlig ikke bare mer informasjon, men også flere feilkilder. Med andre ord, vi kan komme i en situasjon der vi har en test med høy stabilitet og treffiskkerhet, når det kommer til å identifisere personlige egenskaper, men samtidig lav relevans for det vil skal bruke testen til.

  2019/4/4/rekruttering-hvordan-velge-test post 3 publish Fri, 28 Aug 2020 04:52:00 +0000 2020-08-28 04:52:00 2020-08-28 04:52:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 4 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca6582015fcc032a3520904/1602983677177//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca6582015fcc032a3520904/1602983677177//img.jpg attachment-5ca6582015fcc032a3520904 5ca6582015fcc032a3520904 attachment 4 inherit img-5ca6582015fcc032a3520904 exc-5ca6582015fcc032a3520904 Fri, 28 Aug 2020 04:52:00 +0000 2020-08-28 04:52:00 2020-08-28 04:52:00 post@psychol.net Dagliglivet observert i 2050 /blog/2019/4/6/dagliglivet-observert-i-2050

ysikere har de de siste årene begynt å diskutere om det er en mulighet for at vi mennesker lever i en simulert virkelighet slik som i filmen «the Matrix». Jeg må innrømme at det er vanskelig å forestille seg, men ideen er fascinerende nok. Begrunnelsen er at dersom bevisstheten ikke er annet enn en samling av de prosesser som finnes i kropp og hjerne, så vil vitenskapen før eller siden knekke koden, og til slutt kunne konstruere bevisste maskiner. Da ligger veien åpen at fremtidens ingeniører kan simulere historien. Hvis dette kommer til å skje, så er sannsynligheten stor for at det alt har skjedd, og at vi er simulering av denne sivilisasjonens historie. 

Det skulle vært interessant å høre hva de synes om oss. Om alle de forsøk vi gjør på å forbedre oss. Eller om interessekampene som foregår mellom folk og nasjoner? Eller om moralens relativitet? Hvordan ville en objektiv tilskuer sett på dem som bomber den ene dagen og forkynner toleranse og nestekjærlighet den neste.

Kontekst, sier vi da. Ingenting kan forstås, uten å kjenne konteksten. Men hvordan ser menneskets streben etter lykke og erkjennelse ut fra avstand. Jeg gjør et lite forsøk. Vi er inne i kontrollrommet til denne sivilisasjonen som befinner seg langt der fremme i fremtiden. Det er to personer i rommet.

Den ene av dem, er ung og jobber daglig med å observere og holde i gang eksperimentet.  Den andre er eldre. Han var en av dem som var med å skape simuleringen. Han har ikke vært her på mange år, og er spent på hvordan det går med menneskene der nede på jorden. På skjermen ser de en mann våkne, men han står ikke opp. I stedet setter han seg opp i sengen, lukker øynene og blir sittende.

Den eldre: Ber han?

Den yngre: Ber? Nei, de har skjønt at gud ikke finnes.

Den eldre: Nietzsche! Det hadde jeg ikke trodd! Men hva gjør mannen?

Den yngre: Han tenker på tre ting som gjør ham glad.

Den eldre: Hvorfor det?

Den yngre: Han trener lykke-muskelen.

Den eldre: Lykke-muskel? Vi implementerte ikke noe slikt i min tid. Har dere endret kildekoden?

Den yngre: Neida, de bare kaller det lykke-muskelen. Det er hentet fra lykkeforskningen som foreskriver denne øvelsen hver dag.   

Den eldre: Aha, bønn uten spiritualitet altså. 

Den yngre: Tja, på en måte. Lykkeforskningen foreskriver også spiritualitet, men oppfordrer alle til å finne sin egen spiritualitet. De rendyrker den spirituelle opplevelsen ved å hengi seg til det som kalles “gjennomgripende” opplevelser. Det blir anbefalt å søke det spirituelle gjennom for eksempel økologi, maskulinitet, femininitet, natur, kjærlighet, men også mer tradisjonelle metoder som religion eller meditasjon. Han du ser der deltar på yoga, tre ettermiddager i uken.

Den eldre: Han rendyrker hvert av sine behov, med andre ord. Interessant, men det høres komplisert ut. Må ta mye tid. Virker det? Er han lykkelig? 

Den yngre: Vanskelig å si. Han er nylig blitt skilt. Har ikke fått det helt til med tanke på kjærligheten. Han går i behandling for å arbeide med sine relasjonelle ferdigheter.

Den eldre: Hva består disse i?

Den yngre: Forskningen har funnet ut at det er en stor del av befolkningen som ikke klarer å være ærlige mot sine partnere.

Den eldre: Som om de noen gang har vært det!

Den yngre: Dette handler om noe annet enn løgnaktighet. Relasjonsforskerne har foreskrevet åpenhet om egne følelser. Han du ser der strevde med å formidle følelsene sine på en måte som hun forstod. Hun følte ikke at han var glad i henne.

Den eldre: Er han lat?

Den yngre: Nei, han står på døgnet rundt, men i den diagnostiske beskrivelsen står det at det han ikke når frem, altså at han ikke klarer å formidle seg på en måte som gjør at hun føler seg elsket.

Den eldre: Du verden! Men forresten, har selverkjennelsen kommet dit at intet menneskelig er dem fremmed?

Den yngre: De har nok et stykke igjen før de kan enes om noe slikt. De har på en måte delt seg i to:

Den ene halvparten skal tilsynelatende ha kvittet seg med arvesynden, og nå har de gått til angrep på den andre halvparten, ved å innføre stadig flere regler og stadig nye oppgaver. På denne måten har de har klart å distansere seg fra alt som vekker misnøye og frustrasjon hos dem selv.

Nedlesset av regler og oppgaver, er den andre halvparten lammet av alt det menneskelige. De er rasende, misfornøyde og hatefulle. For den første halvparten er alt menneskelig blitt dem fremmed.

2019/4/6/dagliglivet-observert-i-2050 post 5 publish Fri, 06 Sep 2019 19:14:00 +0000 2019-09-06 19:14:00 2019-09-06 19:14:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 6 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca8f9b59140b7d3bde1ec56/1601781038159/daglig-liv-observert-i-2050.jpeg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca8f9b59140b7d3bde1ec56/1601781038159/daglig-liv-observert-i-2050.jpeg attachment-5ca8f9b59140b7d3bde1ec56 daglig-liv-observert-i-2050-jpeg attachment 6 inherit img-5ca8f9b59140b7d3bde1ec56 exc-5ca8f9b59140b7d3bde1ec56 Fri, 06 Sep 2019 19:14:00 +0000 2019-09-06 19:14:00 2019-09-06 19:14:00 post@psychol.net Er din partner en energityv? /blog/2019/4/6/er-din-partner-en-energityv

Ingen av oss vil fremstå som hårsår og krenkbar når vi lever sammen med en vanskelig person. Et lite stikk her og en syrlig kommentar der, er bare humor. ”Tåler du ingenting?”, får du høre hvis du gir uttrykk for at du mister piffen av den konstante nedrakkingen fra din partner. Det er lett å bli svar skyldig i en slik situasjon, for det er jo ikke det at den ene kommentaren er så grusom i seg selv. Det er mer den konstante negativiteten du blir utsatt for. Men heller ikke her er det så lett å få frem hva du egentlig mener, for hvis du sier at du er lei av å bli kritisert hele tiden, så kommer partneren din med en rekke eksempler på det motsatte. ”Du vet godt at jeg synes du er morsom,” eller ”Hvor mange ganger må jeg si at jeg liker maten du lager, hvor mye bekreftelse trenger du egentlig?. Og dessuten,” får du høre, ”hvem var det som hjalp deg den gangen da..?” 

 

I stedet for å få gehør, blir du dratt ennå lenger ned. Din vanskelige partner får ytterligere ammunisjon til å kritisere deg. Ikke bare er du hårsår og humørløs, du er utakknemlig! Når vi kaller det ammunisjon, er det fordi det er det det er. Partneren din bruker alt som våpen. Har du en gang fått hjelp til noe, så blir dette brukt mot deg på et senere tidspunkt. Alt partneren din gir deg, er partnerens offer. Partneren din skaper situasjoner, som senere brukes som bevis på hvor heldig du er: ”Hvem var det som hjalp deg da du fikk trøbbel på jobben? Hadde det ikke vært for meg, så hadde du fortsatt vært utsatt for den drittsekken av en sjef!”

 

Problemet ditt er at du nå blir gående å argumentere, ikke overfor partneren, men inni deg selv. Siden du ikke blir møtt på din egen forståelse av de situasjonene dere diskuterer, ender diskusjonen opp i ditt eget hode. Og der blir den. Du blir frustrert. Dag ut og dag inn, gjør all denne frustrasjonen at du tæres du opp innvendig. Du tappes for energi og du føler deg mer og mer maktesløs. Det er nesten som om partneren har tatt bolig inni deg og hamrer løs, også når du er alene.  

 

Det du ønsker å si er kanskje at: ”Det er mulig jeg er hårsår og utakknemlig, men det er ikke slik jeg vil ha det. Jeg liker ikke samtalene våre, jeg synes de er uinteressante, barnslige og meningsløse. Jeg kaster bort tiden sammen med deg. Jeg trives rett og slett ikke med omgangsformen vår. Og dessuten, så må jeg bare si at jeg er ikke sikker på om jeg liker deg.”

 

I et forhold mellom to mennesker er det vanskelig å bevise hvem som har rett, hvem som har gjort mest eller hvem som mener hva. Du har ikke statistikk over antall negative utsagn. Du kan heller ført ikke regnskap over hvem som har gjort hva. Det eneste du har, er din egen følelse av at du ikke trives med partneren din, og det er bare den du må lytte til. Diskusjon mellom to personer er bare fruktbar når begge er interessert i den andres perspektiv. Hvis den du lever med ikke er interessert i hvordan du har det, så lever du ikke med en partner, men en energityv.

Har du nære relasjoner som tapper deg for energi? Gruer du deg til å komme hjem? Hvis du håper huset er tomt når du kommer hjem, så lever du kanskje med en energityv. En som får deg til å si unnskyld når det er du som blir krenket.

2019/4/6/er-din-partner-en-energityv post 7 publish Wed, 06 May 2020 18:56:00 +0000 2020-05-06 18:56:00 2020-05-06 18:56:00 passthrough_url https://www.psychol.net/blog Destruktiv relasjon Psykopati Personlighetsforstyrrelse Narsissisme Trakassering Psykiske lidelser post@psychol.net closed _thumbnail_id 8 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca8f59cbd162e000137fc33/1602509678370/destruktivt-parforhold.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca8f59cbd162e000137fc33/1602509678370/destruktivt-parforhold.jpg attachment-5ca8f59cbd162e000137fc33 destruktivt-parforhold-jpg attachment 8 inherit img-5ca8f59cbd162e000137fc33 exc-5ca8f59cbd162e000137fc33 Wed, 06 May 2020 18:56:00 +0000 2020-05-06 18:56:00 2020-05-06 18:56:00 post@psychol.net Kan man avsløre psykopater med ett spørsmål? /blog/2019/4/7/b5srqdyq9j1m9phxrfwirxwmeqd975-yr3b5

I Norge er det rundt 100.000 nordmenn som har såkalte psykopatiske trekk. Det uttalte professor i psykologi, Svenn Torgersen, til NRK i 2014. Er det mulig å avsløre psykopatiske trekk ved hjelp av ett eneste spørsmål?

En vandrehistorie

Men hvordan avslører man en psykopat? Noen har nok hørt om psykopat-testen som har sirkulert internett i mange år nå, og selv om den opplagt har en rekke mangler, så er det mange som har tatt den.

Testen består av ett spørsmål, og måten du svarer på kan visstnok avsløre om du er psykopat eller ikke. Den skal være utviklet av en amerikansk psykolog, men i og med at det ikke er mulig å finne noe navn på denne psykologen, kan vi ta utgangspunkt i at det ikke er helt sant. Psykologen skal ha stilt spørsmålet til en rekke seriemordere, som i hovedsak skal ha avgitt samme svar. Også dette vil vi tro er en del av vandrehistorien.

Men diskusjonen er uansett interessant. Er det mulig å avsløre psykopatiske trekk ved hjelp av ett eneste spørsmål?

Vi begynner med testen. Spørsmålet er som følger:

Ei jente går i begravelsen til moren sin. Der møter hun en mann hun ikke kjenner. Jenta synes mannen er helt fantastisk, han er virkelig drømmemannen og hun blir forelsket i ham med der og da. Men mannen forsvinner uten at hun får navn eller telefonnummer. Et par dager senere dreper jenta sin egen søster.

Hva var motivet for å drepe søsteren?

Teksten er hentet fra en artikkel i Klikk.NO der Grete Nordhelle og jeg intervjues om denne testen. Les artikkelen her

I Norge er det rundt 100.000 nordmenn som har såkalte psykopatiske trekk. Det uttalte professor i psykologi, Svenn Torgersen, til NRK i 2014. Er det mulig å avsløre psykopatiske trekk ved hjelp av ett eneste spørsmål?

2019/4/7/b5srqdyq9j1m9phxrfwirxwmeqd975-yr3b5 post 9 publish Tue, 20 Oct 2020 01:39:13 +0000 2020-10-20 01:39:13 2020-10-20 01:39:13 post@psychol.net closed _thumbnail_id 10 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f1990b635ab9d20bb2c3030/1603157954251/psykopattesten-i-oslo.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f1990b635ab9d20bb2c3030/1603157954251/psykopattesten-i-oslo.jpg attachment-5f1990b635ab9d20bb2c3030 psykopattesten-i-oslo-jpg attachment 10 inherit img-5f1990b635ab9d20bb2c3030 exc-5f1990b635ab9d20bb2c3030 Tue, 20 Oct 2020 01:39:13 +0000 2020-10-20 01:39:13 2020-10-20 01:39:13 post@psychol.net Tur battre an ledarkursen /blog/2019/4/7/httpschefsetur-battre-an-ledarkursen

https://chef.se/tur-battre-an-ledarkursen/

“…som chef räcker det inte att gå på en endagsworkshop. Det krävs daglig feedback för att du ska kunna förbättra en egenskap.”

2019/4/7/httpschefsetur-battre-an-ledarkursen post 11 publish Sun, 07 Apr 2019 02:13:43 +0000 2019-04-07 02:13:43 2019-04-07 02:13:43 post@psychol.net closed _thumbnail_id 12 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca95b0ea3b589000104c917/1595585934069/Lederkurs.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ca95b0ea3b589000104c917/1595585934069/Lederkurs.jpg attachment-5ca95b0ea3b589000104c917 Lederkurs-jpg attachment 12 inherit img-5ca95b0ea3b589000104c917 exc-5ca95b0ea3b589000104c917 Sun, 07 Apr 2019 02:13:43 +0000 2019-04-07 02:13:43 2019-04-07 02:13:43 post@psychol.net Ny klassifisering av Personlighetsforstyrrelser i ICD 11 /blog/2020/10/15/ny-klassifisering-av-personlighetsforstyrrelser-i-icd-11  
Oslo Psykologklinikk

Personlighetsforstyrrelser blir merkbare i ungdomsalderen eller tidlig voksen alder. En personlighetsforstyrrelse er per definisjon en sykdom som går ut på et vedvarende ufordelaktig mønster i tanker, følelser og atferd som forblir relativt stabile over tid og som skaper store problemer for personen som har den.

For å diagnostisere en person under 18 med en personlighetsforstyrrelse, må vedkommende ha kjennetegnene i minimum ett år med unntak av Dyssosial personlighetsforstyrrelse som ikke kan gis som diagnose før fylte 18 år. Mennesker med personlighetsforstyrrelser endrer seg som regel noe fra ungdomsalderen til voksen alder. Forstyrrelsene forårsaker vanskeligheter i mellommenneskelige relasjoner, arbeidsevne, sosialt liv og/vanskeligheter med å følge sosiale normer, lover og regler. Mennesker med personlighetsforstyrrelser har til felles at deres tenkemåte og atferd er rigid og fastlåst.

Omlag 50 - 70% av mennesker som får behandling ved norske poliklinikker har en personlighetsforstyrrelse, mens mennesker med personlighetsforstyrrelser utgjør ca 10% - 12% av befolkningen i henhold til studier. Det er overhyppighet av rusmisbruk ved personlighetsforstyrrelser.

Fysisk, psykisk og seksuell mishandling i barndommen gir økt risiko for å utvikle personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelser berører ikke bare enkeltindividets funksjon og livskvalitet, men har også f. eks samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mennesker med personlighetsforstyrrelser som innebærer unnvikende atferd, angst, tilbaketrukkenhet og lav selvtillit, har større sjanse for å bli uføretrygdet (Østby, K. A., et al. 2014).

Det motsatte gjelder for personlighetsforstyrrelser med dyssosiale og narsissistiske trekk. Mennesker med personlighetsforstyrrelser utgjør omlag 73% av innsatte i norske fengsler ifølge én rapport, hvorav de hyppigste var dyssosial, narsissistisk, tvangspreget og borderline. Borderline personlighetsforstyrrelse er særlig forbundet med seksuell mishandling i barneårene. Som regel har mennesker med personlighetsforstyrrelser store vansker i arbeidslivet, som lavere kvalitet på arbeidet, høyere fravær, lavere jobbsikkerhet og mindre støtte fra kolleger (Juurlink, T. T., et al. 2018).

Det finnes to klassifikasjon-systemer for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser, ICD 11 som brukes i Europ og DSM 5 som brukes i USA. DSM 5 består av 10 ulike personlighetsforstyrrelser. Den nye ICD 11 er opererer bare med en forstyrrelse og er dermed svært annerledes fra DSM 5 og forgjengeren icd 10.

ICD 11

 Det nye klassifikasjonssystemet fICD 11, ble lansert i mai 2019. Det omtaler ikke ulike personlighetsforstyrrelser, kun én personlighetsforstyrrelse. Man sier at en person er personlighetsforstyrret i mild, moderat eller alvorlig grad.

 Grunnlaget for implementeringen av det nye systemet er fordi personlighetsforstyrrelser er svært utbredt i samfunnet, de utgjør en fjerdedel av pasientene i primæromsorgen og minst 50% av utskrevne psykiatriske pasienter. Vanligvis har diagnosene hatt høy komorbiditet, det vil si at fikk man en forstyrrelse fylde man som regel kriteriet for flere. ICD 11 utelukker behovet for komorbide personlighetsforstyrrelser.

Diagnosen utredes ved å vurdere pasienten innenfor 5 trekk/ domener:

  1. Negativ affekt som innebærer bl.a. sinne og tristhet,

  2. Tilbakeholdenhet, som innebærer emosjonell avstand i mellommenneskelige relasjoner,

  3. Uhemmet atferd, tendenser til å handle uten å tenke konsekvenser,

  4. Dyssosialitet, mangel på. empati og egoisme og

  5. Tvangspreget atferd, for eksempel at man er overdrevent opptatt av regler og orden.

Avhengig av hvordan de ulike problemene manifesterer seg og hvor mange trekke man slår ut på fra hvert av de fem dommene, har man enten en mild, moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Ved diagnostisering kan en legge til en ekstra underkategori for personlighetsvansker og et borderline-kriterium som bl. a. kjennetegnes av ustabilt selvbilde, relasjoner som preges av vekselvis idealisering og devaluering, samt vedvarende tomhetsfølelse.

For at en person skal få diagnosen, må det være snakk om vedvarende problemer forbundet med selvet, for eksempel uklar identitets-oppfatning, hvor stabil følelsen av egenverdi er, kvalitet på selvoppfatning, evne til å forstå andres perspektiv og håndtere konflikt i relasjoner. Plagene må ha vart i minst 2 år og får uttrykk i tenkemåter, emosjonelle opplevelser og uttrykk, og atferd som er lite passet situasjonen. Atferden avviker personens forventede modningsnivå. Forstyrrelsen skal oppleves svært plagsomt og utfordrende for pasienten og skape utfordringer i ulike sider av pasientens liv. 

En person som er personlighetsforstyrret vil ha følelsesmessige opplevelser og følelsesuttrykk som er upassende, urimelige eller urealistiske. De har tendens til å være emosjonelt over- og underaktive og mangler evne til å gjenkjenne og erkjenne uønskede følelser. Stresstoleranse og evne til å ta passende avgjørelser i usikre situasjoner er sentrale utfordringer, samt evne til å kontrollere impulser med tanke på konsekvenser av handlinger.

Forstyrrelser av mild grad

Personer med en mild grad strever med å komme seg til hektene når selvtilliten blir skadet. De har vansker med å sette mål og arbeide mot disse målene og tåler lite motgang. De strever med å forstå andres perspektiv og relasjonene deres er preget av unnvikelse og konflikter.

Forstyrrelser av moderat grad

Ved moderat grad strever man i enda større grad med å opprettholde et positivt selvbilde, regulere følelser i motgang og man setter urealistiske mål. Man har liten interesse for å holde på en jobb og strever med å sette seg inn i andres perspektiv, noe som hindrer fortrolighet og nærhet i relasjonene deres. Konflikter kan bli voldsomme og skadelige. I stressende situasjoner kan man få en endret virkelighetsoppfatning eller psykose-lignende forestillinger.

Forstyrrelser av moderat grad

Ved alvorlig grad har personen et svært ustabilt følelsesliv. Måten man uttrykker og opplever følelser er svært ustabil og impulskontrollen er lav. Man har ikke noe ønske om å holde på en fast jobb, presterer dårlig på jobb og havner ofte i konflikter med kolleger. Relasjonene deres er kortvarige, overflatiske og preget av konflikt. I stressende situasjoner kan de oppleve psykose-lignende forestillinger (ekstreme paranoide reaksjoner).

Den nye tilnærmingen med gradering av ulike trekk gjør at nesten ingen av oss kommer ut som helt symptomfri. I DSM-5, som altså er den amerikanske varianten, har man gjort endringer som særlig har å gjøre med mellommenneskelige evner å gjøre. Disse kommer særlig godt til syne ved Borderline Personlighetsforstyrrelse.

Vil du vite mer? Du kan lese om hvordan Borderline PF diagniostiseres i DSM-V her.

 

Kilder:

 

Andersen, E. J. (2014) Personlighetsforstyrrelser er grovt neglisjert i rusfeltet. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2014/01/aktuelt-i-foreningen/personlighetsforstyrrelser-er-grovt-neglisjert-i-rusfeltet

 

Østby, K. A., Czajkowski, N., Knudsen, G. P., Ystrom, E., Gjerde, L. C., Kendler, K. S. ... Reichborn-Kjennerud, T. (2014) Personality disorders are important risk factors for disability pensioning. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 49 (12). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24791656/

 

Cramer, V. (2014) Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettpsykiatri.

 

Juurlink, T. T, Have M., Lamers, F., Marte, J. F. v., Anema, J. R., Graaf, R. d., Beekman, A. T. F. (2018). Borderline personality symptoms and work performance: a population-based study. BMC Psychiatry, 18: 202. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6006846/

 

Bach, B., First, M. B. (2018) Application of the ICD-11 classification of personality disorders. BMC Psychiatry. 18 (351). https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-018-1908-3

 

 

For å diagnostisere en person under 18 med en personlighetsforstyrrelse, må vedkommende ha kjennetegnene i minimum ett år med unntak av Dyssosial personlighetsforstyrrelse som ikke kan gis som diagnose før fylte 18 år.

2020/10/15/ny-klassifisering-av-personlighetsforstyrrelser-i-icd-11 post 13 publish Wed, 14 Oct 2020 22:12:59 +0000 2020-10-14 22:12:59 2020-10-14 22:12:59 post@psychol.net closed _thumbnail_id 14 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8770a7a143d572872e9d2b/1602992934186//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8770a7a143d572872e9d2b/1602992934186//img.jpg attachment-5f8770a7a143d572872e9d2b 5f8770a7a143d572872e9d2b attachment 14 inherit img-5f8770a7a143d572872e9d2b exc-5f8770a7a143d572872e9d2b Wed, 14 Oct 2020 22:12:59 +0000 2020-10-14 22:12:59 2020-10-14 22:12:59 post@psychol.net Narsissistene, hvem er de? /blog/2020/10/18/narsissistene-hvem-er-de  

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er en av de mest omtalte personlighetsforstyrrelsene. I motsetning til mange psykiske lidelser treffer vi narsissisten på mange arenaer. Dem som er unnvikende, borderline eller på andre måter strever med å tilpasse seg har som regel en viss grad av sosial angst, og de kan ikke utstå for mye oppmerksomhet. Narsissisten derimot, har et prekært oppmerksomhetsbehov. De tåler ikke å ikke bli beundret!

Diagnosen

Personer med denne lidelsen har et uendelig behov for beundring, en gjennomgripende følelse av grandiositet om seg selv og sine egne prestasjoner, og liten eller ingen empati – eller evne til å ha empati – for andre. Det er vanligvis først tydelig i ung voksen alder, og atferdog holdninger påvirker flere områder i personens liv (f.eks med venner, på skolen, med familie, etc.).

En person med NPD kan sjelden ta kritikk og er svært følsomme for slik kritikk eller nederlag. En person med denne lidelsen kan ikke la ting gå, og vil ofte spille tidligere tilfeller av fiasko, ydmykelse, nederlag eller kritikk, spesielt når det gjøres i en offentlig setting (for eksempel et klasserom eller arbeidsmøte). Noen med NPD vil reagere med motangrep, opprørt og sinne i møte med slike feil.

Personer med denne lidelsen har sjelden givende eller fordelaktige mellommenneskelige forhold, enten romantiske, vennskap eller kolleger. Når slike forhold eksisterer, har de en tendens til å være ensidige, med alt fokus og vekt på personen med narsissisme.

Mens en person med NPD generelt vil ha høye ambisjoner og hyppige suksesser, kan deres manglende evne til å innlemme noen form for negative tilbakemeldinger sammen med ikke å lære av tidligere feil føre til at en person med NPD er deres egen verste fiende i å lykkes videre.

Grandios selvbetydning

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil ofte synes å ha en grandios følelse av selvbetydning. De overvurderer rutinemessig sine evner og blåser opp sine prestasjoner, ofte vises skrytende og pretensiøs. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan blithely anta at andre tilskriver samme verdi til sin innsats og kan bli overrasket når ros de forventer og føler de fortjener ikke er kommende. Ofte implisitt i de oppblåste dommer av sine egne prestasjoner er en undervurdering (devaluering) av andres bidrag.

Fantasier

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er ofte opptatt av fantasier om ubegrenset suksess, makt, glans, skjønnhet eller ideell kjærlighet. De kan drøvtygge om “lang forfalt” beundring og privilegium og sammenligne seg positivt med kjente eller privilegerte mennesker.

Overlegen

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse mener at de er overlegne, spesielle eller unike og forventer at andre gjenkjenner dem som sådan. De kan føle at de bare kan forstås av, og bør bare assosiere med, andre mennesker som er spesielle eller av høy status og kan tilskrive “unike”, “perfekte” eller “begavede” kvaliteter til dem de forbinder med.

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse mener at deres behov er spesielle og utover omfanget av vanlige mennesker. De er sannsynlig å insistere på å ha bare “topp” person (lege, advokat, frisør, instruktør) eller å være tilknyttet de “beste” institusjoner, men kan devaluere legitimasjonen til de som skuffer dem.

Beundring

Det er kanskje ikke overraskende å lære at personer med NPD generelt forventer og krever overdreven beundring. Deres selvtillit er nesten alltid veldig skjør. De kan være opptatt av hvor godt de gjør det og hvor gunstig de anses av andre. Dette tar ofte form av et behov for konstant oppmerksomhet og beundring. De kan forvente at deres ankomst skal bli møtt med stor fanfare og er forbauset hvis andre ikke begjærer sine eiendeler. De kan stadig fiske etter komplimenter, ofte med stor sjarm.

Rett

En følelse av rett er tydelig i disse individenes urimelige forventning om spesielt gunstig behandling. De forventer å bli tatt vare på og er forvirret eller rasende når dette ikke skjer. For eksempel kan de anta at de ikke trenger å vente i kø, og at deres prioriteringer er så viktige at andre bør utsette dem, og deretter bli irritert når andre ikke klarer å hjelpe “i sitt svært viktige arbeid.”

Utnyttelse

Denne følelsen av rett kombinert med mangel på følsomhet for andres ønsker og behov kan føre til bevisst eller uforvarende utnyttelse av andre. De forventer å bli gitt hva de vil eller føler de trenger, uansett hva det kan bety for andre. Disse personene kan for eksempel forvente stor dedikasjon fra andre og kan overarbeide dem uten hensyn til virkningen på deres liv. De har en tendens til å danne vennskap eller romantiske forhold bare hvis den andre personen synes sannsynlig å fremme sine formål eller på annen måte forbedre sin selvtillit. De bruker ofte spesielle privilegier og ekstra ressurser som de mener de fortjener fordi de er så spesielle.

Mangel empati

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse har generelt mangel på empati og har problemer med å gjenkjenne andres ønsker, subjektive opplevelser og følelser. De kan anta at andre er helt bekymret for deres velferd, slik at de kan ha en tendens til å diskutere sine egne bekymringer i upassende og langvarig detalj, samtidig som de ikke er kjenner igjen at andre også har følelser og behov.

De er ofte foraktelige og utålmodige med andre som snakker om sine egne problemer og bekymringer. Når de blir anerkjent, vil andres behov, ønsker eller følelser sannsynligvis bli sett nedsettende som tegn på svakhet eller sårbarhet. De som forholder seg til personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse finner vanligvis en følelsesmessig kulde og mangel på gjensidig interesse.

Misunnelig

Disse personene er ofte misunnelige på andre eller tror at andre er misunnelige på dem. De kan tigge andre om deres suksesser eller eiendeler, og føler at de bedre fortjener disse prestasjonene, beundring eller privilegier. De kan sterkt devaluere andres bidrag, spesielt når disse personene har fått anerkjennelse eller ros for sine prestasjoner. Arrogant, hovmodig atferd karakteriserer disse individene.

Arroganse

Siden en person med NPD mener at de er klart bedre enn nesten alle de møter, er det ikke overraskende å lære at de har en tendens til å engasjere seg i arrogant og hovmodig oppførsel. Folk som kjenner dem vil ofte beskrive personen som en “snobb”. Når du samhandler med andre, vil personen med denne lidelsen ofte handle foraktelig eller nedlatende andre. Siden de vet best og alltid er den smarteste, mest vellykkede personen i rommet, ser personen med NPD ingen grunn til ikke å handle på en måte som er i samsvar med slike overbevisninger, selv når de vises, er de tydelig feilaktige.

  2020/10/18/narsissistene-hvem-er-de post 15 draft Sun, 18 Oct 2020 17:16:46 +0000 2020-10-18 17:16:46 2020-10-18 17:16:46 post@psychol.net closed Fra rovdyrets synsvinkel /blog/2020/10/29/fra-rovdyrets-synsvinkel

Psykopaten er alltid ute etter noe. Der det ikke er noe å hente forsvinner interessen, og de aggressive impulsene kommer til overflaten som irritasjon eller utålmodighet. Der det er muligheter forandrer kamellonen farge. Trenger du trøst treffer du en empatisk lytter. Lattermild? Da har du en komiker foran deg. Ser du etter noe mer interessant, kommer sjarmøren frem. Alt er skuespill. Bak de ulike maskene ser psykopaten deg fra rovdyrets synsvinkel, studerer deg for å se om du er et passende bytte.

For å lokke deg i fellen, iscenesettes den rollen som gjør det mulig å komme nært innpå deg. Målet er at du skal åpne deg og knytte følelsesmessige bånd.

Psykologisk distanse

Etterhvert vil du oppdage at disse båndene er lenker. Psykopaten knytter ingen bånd og den psykologiske distansen er den samme til alle mennesker enten det er ektefellen eller en vilt fremmed. Det gir grunn til ettertanke – du har ingen innflytelse på psykopatens følelser. Du har ingen betydning og slik vil det alltid være. Hvis psykopaten ser trist ut, viser takknemlighet eller glede, så er ikke dette følelser som kommer fra hjertet, men fra hodet. De er virkemidler som brukes for å manipulere dine følelser.

Psykopaten bryr seg ikke. Virkelig ikke. Kjenner ingen smerte ved andres lidelse, og tar ingen hensyn når det kommer til egen vinning. Den amerikanske hjerneforskeren James Fallon kaller psykopater for «intraspecies predators». På norsk blir det noe sånt som «intra-art-predatorer», en som jakter på medlemmer av sin egen art.

Psykopati er altså noe mer enn en person som begår onde handlinger. Tilstanden beskriver en personlighetsmessig avstumpethet som det kan være vanskelig å forestille seg. Er det f.eks. mulig å tilbringe et liv med en noen uten at man noen gang å komme nærmere personen? En ting er å opptre hensynsløst for å komme seg opp og frem på jobben, men er det noen som er like hensynsløse i alle sine relasjoner? Er den psykopatiske toppsjefen like kald overfor sine egne barn?

Den mest ekstreme utgaven har ingen følelsesmessig nærhet til noen. [MF1] Diane Downs er et eksempel. Sent på kvelden den 19. mai 1983 kjørte den amerkanske kvinnen inn foran McKenzie-Willamette Hospital i Oregon. I baksetet lå hennes tre barn, en sønn og to døtre. Den ene datteren var død, de to andre barna var hardt skadet etter å ha blitt rammet av flere pistolskudd mot kroppen. Diane selv var skutt i armen, men hadde minimale skader sammenlignet med barna. Trebarnsmoren fortalte at en mann hadde forsøkt å rane dem. Da hun nektet å overgi seg, hadde han skutt. Både sykehuspersonalet og polititet reagerte umiddelbart på det de beskrev som merkelig oppførsel. Diane viste ingen følelser, men fortalte historien som om den var et møtereferat. Hen hadde en pistol som var identisk med drapsvåpenet, men benektet at hun eide noe våpen. Da hun besøkte datteren på sykehuset, reagerte det lille barnet med panikk. Hun fortalte senere at det var mor som skjøt. Dette ble bekreftet av et utenforstående vitne. Selv innrømmet hun aldri noe. Hun har latt seg intervjue ved flere anledninger, og virker fortsatt uberørt av det som skjedde den kvelvden.

Motivet? Ved gjennomgang av dagbøkene hennes, hennes, og fra disse fremgikk det et motiv. fant politiet ut at Diane hadde hatt et et forhold til en gift mann. MannenHun hadde håpet at han skulle forlate sin kone, men han trakk seg. Da han avsluttet forholdet, skal han ha sagt at det var fordi han ikke ville være far til barna hennes.

Diane Downs tilhører ytterpunktet og er heldigvis et sjeldent eksemplar. Mellom henne og gjennomsnittspersonen finner vi alle grader av psykopatiske trekk, og overgangen fra psykopati til normalitet er gradvis på alle skalaene. Noen mangler helt og holdent følelsesmessig varme, empati og skyldfølelse. Hos andre kan disse trekkene variere. Noen har følelsesmessige bånd til sine nærmeste. De kan kjenne samvittighet og empati for sine nærmeste, men aldri for noen som er utenfor den nærmeste bekjentskapskretsen.

Hvem som tilhører den ene eller andre kategorien er aldri lett å si. Den mest ekstreme utgaven kan fint spille rollen som varm og empatisk mor eller far hvis de mestrer det sosiale spillet. Det betyr at naboen i prinsippet kan være psykopat uten at du noensinne merker det. Sjansen for det er imidlertid liten. Psykopater utgjør, så vidt man vet, en i underkant av 1% av befolkningen. [MF2]


[MF1] Her, eller et annet sted i kapittel 1 tenker jeg at det også er logisk å si noe om psykopatiske trekk. Vil kanskje anta at det er flere med psykopatiske trekk en fullblodspsykopater der ute? Men er psykopatiske trekk også en form for diagnose? Osv.

[MF2] Fin og naturlig overgang her.

2020/10/29/fra-rovdyrets-synsvinkel post 16 draft Thu, 29 Oct 2020 03:16:53 +0000 2020-10-29 03:16:53 2020-10-29 03:16:53 post@psychol.net closed Kommentar til NRK-dokumentaren Ekspertene /blog/2020/10/3/kommentar-til-nrks-dokumentar-ekspertene  
Strategic Economic Outlook on Europe
 

Vi elsker å bli lurt!

 

De ekspertene som er svakest, er de som er mest på TV. Grunnen er at de er mer spissformulerte og gjerne kommer med mer kategoriske uttalelser. Dette har programleder Andreas Wahl hørt fra Phillip Tetlock, psykolog og forfatter av boken Expert Political Judgement. Tetlock vet hva han snakker om. I boken analyserer og rapporterer han data fra 30 000 ekspertprediksjoner. Det vil si uttalelser som prøver å beskrive fremtiden innenfor områder som politikk, økonomi, samfunnsutvikling.

Resultatene var nedslående for dem som trodde eksperter kunne spå utfallet av valget i USA, om det blir fred i midtøsten, om Kina kommer til å dominere verden eller om boligprisene kommer til å gå opp eller ned. Det siste er forresten ikke noen nyhet. Flere aviser har fra tid til annen arrangert uhøytidelige konkurranser i å spå alt fra børskurser til neste åres boligrente mellom økonomer og lekfolk, og vinneren er sjelden den som har relevant utdanning. For litt siden kommenterte Ketil Rollness merittene til en kjent sjefsøkonom. Harald Martin Andreassen har spådd nedtur i boligmarkedet med jevne mellomrom så lenge han har figurert i pressen, og hver gang har boligprisen steget.

Det som er oppsiktsvekkende er ikke at ekspertene tar feil, men skråsikkerheten noen av dem fremstår med. Det vitner om en manglende forståelse for den grunnleggende usikkerheten som som preger alle komplekse fenomener, som feks boligpriser og samfunnsutvikling. Grunnen til at mange eksperter gjentar sine skråsikre spådommer uten å la seg korrigere når de bommer, er at resultatet av spådommen kommer lenge etterpå, og da er folk opptatt av noe annet. Når vi ikke får tilbakemelding, lærer vi ikke av våre feil.

Hovedutfordringen med å være ekspert på felter der det er stor usikkerhet, er heller ikke å finne det rette svaret, men å uttale seg med autoritet. Man må uttale seg på en måte som går hjem hos publikum. Uttalelsene må derfor være utvetydige og kategoriske og de må fremføres i kortfattet på et språk som alle forstår. I Tetlock sine studier var det de ekspertene som fremstod motsatt av dette som gjorde det best, men dem er det sjelden man gidder å høre på.

Det å mestre ekspertrollen er altså en indikasjon på at man ikke er ekspert. Veltalende skråsikkerhet om fenomener som er forbundet med stor usikkerhet, lar seg ikke kombinere med høy kompetanse. Dette kan virke underlig. Hvis vi tar en titt på hvilke utfordringer rikssynseren og den nedstøvede og lite folkelige fageksperten møter, så er det imidlertid ikke så underlig likevel. Eksperten som stadig figurerer i offentligheten og eksperten som sitter på kontoret og klør seg i hodet, utfordres og evalueres på vidt forskjellige måter. For TV-eksperten ligger utfordringen i å håndtere spørsmålene som hagler fra programledere og motdebattanter. De driver egentlig ikke med det faget de skal fremstå som ekspert på. De blir ikke mer troverdige om de finpusser kunnskapene sine. Deres posisjon avhenger av hvorvidt de har den nødvendige retorikk og utstråling. De andre ekspertene, de som sitter fordypet i faglitteraturen og som bruker all sin tid på å bli sett og anerkjent av sine (mer anerkjente?) kolleger, trenger hverken retorikk eller utstråling. Ofte kan slike egenskaper være et karrieremessig hinder, fordi man lett blir plassert i bås med dem som uttaler seg om hva det skulle være. Ulike utfordringer krever ulik fremgangsmåte.

Dokumentaren Ekspertene som ble sendt på NRK 14.09 er representerer langt fra den første som stiller eksperter i et kritisk lys. Børsmeglere får stadig gjennomgå, det samme får rettspsykiatere og for ikke å snakke om eiendomsmeglere. Hva er det som gjør at vi likevel fortsetter å høre på dem der de står og messer sitt glattpolerte sludder i beste sendetid?

Psykologiske undersøkelser av folks forhold til sannhet indikerer at sannheten har langt lavere status enn vi liker å tro. I møte med verden foretrekker folk å høre på dem som fremstår med autoritet og trygghet. Hvis eksperten er usikker, så blir nemlig vi også usikre, og det liker vi ikke. Det er til og med forskning som viser at vi foretrekker å gå til en lege som fremstår som sikker enn en som fremstår mer usikker, også når de vet at den usikre legen er mest kompetent. Det samme finner man når man studerer preferanser hos folk som ser etter advokat. Den advokaten som er kategorisk og selvsikker vinner mer tillit enn den som er mer beskjeden og tilbakeholden, uavhengig av hvem som er mest kompetent.

Vi foretrekker altså dem som gir oss en følelse av trygghet fremfor dem som sier sannheten. Men eksperter som tar feil på en overbevisende måte har også et annet fortrinn. De de deler sin kunnskap med oss og gir oss innsikt i en verden som vi ikke kjenner. Vi lærer altså noe likevel. I tillegg føler vi oss bittelitt klokere etter å ha hørt på dem. Og det er en vidunderlig følelse, selv når den bare er en illusjon.

 

De ekspertene som er svakest, er de som er mest på TV. Grunnen er at de er mer spissfprmulerte og kommer med mer kategoriske uttalelser. Dette har programleder Andreas Wahl hørt fra Phillip Tetlock, psykolog og forfatter av boken “Expert Political Judgement”

2020/10/3/kommentar-til-nrks-dokumentar-ekspertene post 17 publish Sat, 03 Oct 2020 20:22:03 +0000 2020-10-03 20:22:03 2020-10-03 20:22:03 post@psychol.net closed _thumbnail_id 18 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f78dd71c8f18a2d0322935c/1602984126988/image.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f78dd71c8f18a2d0322935c/1602984126988/image.jpg attachment-5f78dd71c8f18a2d0322935c image-jpg attachment 18 inherit img-5f78dd71c8f18a2d0322935c exc-5f78dd71c8f18a2d0322935c Sat, 03 Oct 2020 20:22:03 +0000 2020-10-03 20:22:03 2020-10-03 20:22:03 post@psychol.net Konfidens, overkonfidens og implisitte ferdigheter /blog/2020/10/4/konfidens-overkonfidens-og-implisitte-ferdigheter  
Needless to say, the President is correct. Whatever it was he said.

Sitatet over er hentet fra en av Donald Rumsfelds mange TV- opptredener under den andre Gulfkrigen. Man merket seg hans milde, men autoritære stil, og ikke minst hans grenseløse selvsikkerhet. Under pressekonferanser kunne han avvise ethvert spørsmål som det ikke passet ham å svare på, og han var alltid like klar på at man gjorde det rette og at krigen snart var vunnet. Senere ble han sparket. Rumsfeld led av det vi i psykologien kaller over- konfidens, altså overdreven selvsikkerhet. Han stolte for mye på egen rutine, og han opptrådte som om han var frikoblet fra verden rundt seg. Han så imidlertid meget kompetent ut der han holdt på. Det er ikke uvanlig at ledere som har mye makt, blir overkonfiden- te, og overkonfidens kommer ofte av at man ikke får, eller tar imot, relevant tilbakemelding på det man gjør.

Relevant tilbakemelding er en avgjørende del av kompetanseutviklingen for en leder, og lederkompetanse er ikke alltid like lett å tilegne seg som det man kan få inntrykk av når man deltar på et lederseminar eller leser om ledelse. I denne artikkelen skal vi definere to former for lederkompetanse og se hvordan disse to ofte forveksles når vi gyver løs på hverdagens utfordringer. La oss begynne med å hilse på Didrik.

Didrik har fått ny jobb. Han har tidligere vært salgsleder for en virksomhet som selger kontorutstyr. For å bygge videre på den kompetansen han har fra før, tar han en MBA i organisasjon og ledelse. Med både erfaring og utdannelse har han fått lederjobb i offentlig sektor. Han skal være ansvarlig for sammenslåingen av de lokale kontorene for trygd, arbeid og sosialhjelp på stedet der han bor. Han synes jobben virker ideell. Hangar tidligere vært med på en fusjon, da firmaet han jobbet i ble oppkjøpt av et fransk selskap, og dette er jo i praksis en fusjon. I tillegg står han enda bedre rustet for denne utfordringen siden han har oppgradert sin lederkompetanse gjennom et masterstudium.

I likhet med de fleste endringsprosesser har også denne sammenslåingen møtt en hel del motstand blant ansatte. Mange føler seg truet av økt effektivisering, nye arbeidsoppgaver, marginalisering av egen rolle etc. Didrik vet dette, og han er grundig forberedt idet han tar fatt på oppgaven. Problemet er bare det at det er mange som ikke har sansen for Didrik.

En av de ansatte, Trond, er direkte skuffet. Han kan ikke helt sette fingeren på hva det er, men han gir uttrykk for misnøyen overfor sin kollega Gerd. Det viser seg at hun er enig. “Jeg skjønner hva du mener,” sier hun, “han har liksom ikke det som skal til.”

Trond har akkurat den samme følelsen: “Han er sikkert flink, han var godt forberedt, han kan tydeligvis mye, men det er noe med væremåten, jeg vet ikke helt hva det er.”

“Jeg synes rett og slett han mangler pondus,” sier Gerd. Trond kan ikke annet enn å være enig.

Didrik er, som vi har vært inne på, en kunnskapsrik person, og han har erfaring som leder. Problemet er bare at i denne prosessen synes ikke Didriks kompetanse eller erfaring å være til noen hjelp. Han blir rett og slett skyteskive for misnøyen blant de ansatte. Det er selvsagt ikke Didriks feil at de ansatte er misfornøyde, men hans rolle er å gjennomføre prosessen så effektivt og smertefritt som mulig, og han mangler noe for å fylle denne rollen. Dette på tross av at han ifølge sine overordnede er faglig dyktig, og han har satt seg inn i alle typer av problemstillinger som dukker opp i omstilling- sprosesser, men ... Her er et men, og det skal vi illustrere gjennom dialogen nedenfor. Trond prater nå med en annen kollega, Ola. Ola er en av de ansatte som er positiv til omstillingen, og han er ikke umiddelbart enig i Tronds karakteristikk av Didrik. Trond prøver å forklare:

Trond: “En tulling.” Trond sitter ytterst på stolsetet. “Det er problemet. Han er en tulling!”

Ola: “Tulling?”.Trond: “Didrik! Han er en helt all right fyr, men han skjønner ikke

hva det går i. Selv når han har rett, så tar han feil!” Ola: “Hva mener du?”

Trond: “Hør her: Han forteller deg at visse ting henger sammen. For eksempel at endringer er tøft, folk blir syke av for mye usikker- het, og at forutsigbare og gjennomsiktige prosesser er viktig, og han har helt rett! MEN: Han tar likevel feil!”

Ola: “Jaha?”Trond: “Han er en kjiping, kjære deg! Det hjelper ikke å si det rette

på den gale måten. Du kan ikke bare be folk om å ta seg sammen!”

Ola: “Det er greit, men tar du ikke hardt i?”

Trond: “Han snakker liksom ikke til sine ansatte, og da er det ikke mulig for ham å hjelpe. Han er en bok! Hvorfor kan ikke folk lese en bok i stedet? 10 punkter til vellykket sammenslåing av offentlige etater!”

Trond er ute etter noen han kan føle seg trygg på. Han har behov for en leder som kan skape tillit til prosessen, og her synes han ikke Didrik holder mål. Ola er fornøyd, han føler seg trygg som det er, og han synes at Didrik er grei nok (sannsynligvis fordi han er positiv til prosessen).

Overkonfidens

Overkonfidens refererer til fenomenet der folks tro på egen vurderingsevne og kompetanse overgår deres reelle prestasjoner. Du kan enkelt undersøke denne ved å sjekke kunnskapsnivået innenfor et område samtidig som du ber om personens evaluering av seg selv. Feks.: Lag en lite quiz, gjennomfør quizen på noen du kjenner og spør hvor mange riktige svar de tror de har. Man kaller dette å sammenligne subjektiv selvtillit med objektive observasjoner. De fleste har et visst nivå av overkonfidens. Bare tenk på bilførere som stort sett mener at de kjører bedre enn gjennomnsittet.

Hvilke ferdigheter er det Didrik mangler når han både har erfar- ing og kunnskap? Han vet hva de ansatte bør være forberedt på, og han har hodet fullt av gode argumenter og forklaringer om hva som skjer og hvorfor det skjer. Han kunne kanskje hatt litt mer erfaring fra det offentlige, men dette er ikke hovedproblemet. Han oppnår ikke den tillit som skal til fordi han mangler en sentral kom- petanse som er nødvendig i arbeid med mennesker, nemlig sosial kompetanse, og denne kompetansen kan man ikke uten videre lære gjennom studier. Sosial kompetanse er en annen type kompetanse enn den kompetansen man tilegner seg når man leser bøker. Det Didrik har lært som masterstudent, faller inn under det vi kan kalle eksplisitt kunnskap, men denne kunnskapen er til liten hjelp i sosial interaksjon. Sistnevnte ferdigheter går under betegnelsen implisitt kunnskap. I avsnittet nedenfor skal vi definere disse to begrepene.

Eksplisitt og implisitt

Filosofen og vitenskapsmannen Michael Polanyi14 hevdet at det finnes to typer kunnskap som er grunnleggende forskjellige. Han kalte de to typene for eksplisitt og implisitt (taus) kunnskap.

EKSPLISITT KUNNSKAP

Eksplisitt kunnskap er kunnskap som vi kan gjøre rede for og forklare, og som vi kan bruke når vi har fått den forklart. Det vi for eksempel lærer på skolen, gjennom lesing eller ved å lytte til mennesker som vet mer enn oss selv, går som regel under betegnelsen eksplisitt kunnskap. Faktakunnskap er et typisk eksempel. Faktakunnskap er eksakt, etterprøvbar og ikke minst gyldig påtvers av situasjoner. For eksempel vet vi at arealet av en sirkel er pr2 . Denne formelen vil alltid være gangbar, og den vil alltid pro- dusere riktig resultat, den er altså gyldig på tvers av situasjoner. Uansett om det er vinter eller vår, om vi befinner oss i Amerika eller Afrika, om det er i nedgangstider eller oppgangstider, så er formelen den samme. Vi får alltid samme resultat når vi legger inn de samme verdiene i formelen, og den er etterprøvbar fordi vi kan reprodusere utregningen, og vi kan forklare andre hvordan de skal gjøre denne utregningen. Vitenskapelig kunnskap er eksplisitt fordi den skal være etterprøvbar og eksakt. Eksplisitt kunnskap har gitt menneskeheten store teknologiske nyvinninger. Det som finnes av produkter og teknologier i verden, er basert på regler og prosedyrer som er utviklet og gjort eksplisitt gjennom forskning.

EKSPLISITT KUNNSKAP ER STATISK

Eksplisitt kunnskap har imidlertid visse begrensninger. For det første er den statisk. Det betyr at den produserer samme resultat uavhengig av kontekst, og dette kan noen ganger være en ulempe.

Et eksempel er sosial interaksjon. La oss se hvordan Didrik løste en av hovedutfordringene i sin nye jobb. Han visste at under organisa- toriske endringer vil mange oppleve utrygghet, og dermed får de lett mistillit til ledelsen. Han leste seg derfor opp på tillitsbygging. Han fant ut at det er fem betingelser som må oppfylles for at det skal kunne oppstå tillit mellom mennesker:

1.    For det første må man demonstrere at man er kompetent.

2.    Man må vise at man har en viss forståelse for de ansattes situ- asjon.

3.    Man må vise at man vil den ansatte vel.

4.    Man må vise at man har den selvkontroll som er nødvendig for å opptre fair og uavhengig.

5.    Man må vise at det er en selv som bestemmer over egne han- dlinger, og at man ikke er en marionett for ledelsen.

Etter å ha satt seg inn i modellen lager han argumenter for hvert av punktene. Han sier de “rette” tingene. Han holder en forelesn- ing om organisatoriske endringer, der han går inn på noen av de vanligste utfordringene som er beskrevet i litteraturen. Han forteller at han forstår at det er utfordrende å være med i denne prosessen. Han presiserer at han vil de ansatte vel, og at hans mål er at alle skal trives på jobben. Han står frem og tar (eksplisitt) på seg ansvaret for at alt skal gå rett for seg, og han gjør det klart for alle at det er han som er ansvarlig.

Dette er vel og bra, men det er altså enkelte som ikke får tillit til ham likevel. Problemet er at han ikke forholder seg til den situ- asjonen han er i. Han forholder seg til modellen og ikke til men- neskene som faktisk jobber i organisasjonen. Han sier at han vil dem vel, men hva betyr nå egentlig det? Er ikke det noe alle vil si? Mange opplever at ordene han bruker er uten innhold. Didrik når ikke frem til sine ansatte.

SOSIALE SITUASJONER ER ALLTID UNIKE

Å bygge tillit til andre er noe man gjør i sosial interaksjon. Det hjelper ikke å si de rette tingene, de ansatte må oppleve at han men- er det han sier. Derfor vil en statisk, skjematisk tilnærming alltid oppleves som kunstig og irrelevant. Det Didrik vet, er at han skal demonstrere at han er kompetent, at han forstår de ansatte etc., men han vet ikke hvordan! Han mangler den nødvendige finger- spissfølelsen for å få mennesker med ulike ønsker og behov til å trekke i samme retning. Dette er en kompetanse som ikke kan gjøres eksplisitt fordi den anvendes i situasjoner som alltid inneholder noe unikt. Det finnes ikke to identiske grupper eller to identiske sam- menslåinger, og enhver tilnærming til denne type situasjoner krever at man erkjenner og forholder seg til det unike ved situasjonen.

Problemet til Didrik er at altså han ikke har skjønt at man ikke kommer særlig langt med faktakunnskap om gruppeprosesser, når man skal prøve å få tre grupper til å arbeide effektivt sammen. Han mangler implisitt kunnskap.

IMPLISITT KUNNSKAP

Eksplisitt kunnskap kommer nemlig raskt til kort i prosesser. I en prosess er alle problemstillingene unike, konstellasjonen av men- nesker er unik, og dermed vil prosessen skride frem på sin unike måte. Noen av dem som arbeider i virksomheten vil synes at Didrik er fremragende, og dermed vil de også få tillit til ham. Andre synes han er en nerd som behandler mennesker som brikker, og dermed mister Didrik tillit hos dem som har andre forventninger til hvor- dan en leder skal være. Det er vanskelig å lære hvordan man skal håndtere en slik gruppe uten å ha erfaringer med hvordan man kan forholde seg til mennesker som ikke er like velvillig innstilt til det man skal gjøre.

NÅR TING GÅR AV SEG SELV

En annen utfordring er at når vi gjør bruk av eksplisitt kunnskap, så går ting veldig langsomt. Tenkt deg for eksempel at du lærer et nytt språk, noe som innebærer at du pugger gloser, lærer de grammatiske reglene, pugger unntak fra reglene osv. Etter hvert som du får større ordforråd og mestrer litt av grammatikken, så kan du begynne å snakke språket, men du oppdager at det går veldig langsomt. For å si en setning må du først oversette ordene fra ditt eget språk, så må du tenke igjennom verbbøyningene og setningsoppbyggingen, og dine konversasjonsferdigheter krever en tålmodig samtalepartner. Når vi snakker et språk flytende, reflekterer vi ikke over språkets struktur og oppbygging, og mange av oss kan ikke en gang gjøre rede for grammatiske regler, selv om vi mestrer bruken av dem. Den type kunnskap som vi bruker når vi snakker et språk flytende, kalles implisitt kunnskap. Det som kjennetegner denne type kunnskap, er at vi kan anvende den uten å reflektere over det vi gjør. Ting går av seg selv.

Fordi noen situasjoner krever at vi arbeider raskt, og i tillegg inne- holder utfordringer som vi ikke har opplevd før, så er det nødvendig at vi mennesker også er utstyrt med implisitt kunnskap. Mens eksplisitt kunnskap er eksakt og skjematisk, er implisitt kunnskap fleksibel og pragmatisk. Implisitt kunnskap gjør oss i stand til å hol- de flyt i samtalen med andre mennesker, håndtere trassige kunder og motivere vanskelige ansatte – kort sagt, den gjør oss i stand til å mestre de mer dynamiske sidene ved tilværelsen.

To måter å lære på

Det er også en annen viktig forskjell på de to typene kunnskap, nemlig i selve tilegnelsen. Eksplisitt kunnskap kan vi tilegne oss hvor som helst og når som helst. Vi kan ta med oss en bok om his- toriske fakta på hytta på fjellet, eller lese den på stranden. Eller vi kan overvære en forelesning på universitetet. Vi har med andre ord kontroll over innlæringen, og vi er ikke avhengig av å være i de rette omgivelser. Vi kan lære uavhengig av tid og sted.

Slik er det ikke med implisitte ferdigheter. Vi lærer oss implisitte ferdigheter i interaksjon med omgivelsene. Etter hvert som vi bruker språket, så slutter vi å tenke over reglene. Når lederen har håndtert noen tøffe omstillingsprosesser, så vil hun etter hvert finne sin egen tilnærming, og den teoretiske kunnskapen blir mindre viktig. Første gang man er med på et møte, kommer man knapt til orde, men etter hvert lærer man å ta ordet på de rette stedene, time innleggene og prate på en måte som gjør at man blir hørt. Det er nettopp de impli- sitte ferdighetene som gjør at svært ulike mennesker kan ha samme kompetanse, og at det ikke er en bestemt lederprofil for de lederne som har kommet langt. Implisitte ferdigheter gjør oss i stand til å løse utfordringer på vår egen måte innenfor gitte kontekster.

Siden eksplisitt kunnskap er uavhengig av kontekst, kan den være nyttig for å forberede seg på hva som skal skje i ulike situasjoner. For eksempel når man skal fusjonere to avdelinger, kan det være nyttig med noen konkrete tips om hva man bør huske og hva man bør unngå. For å anvende den eksplisitte kunnskapen må man imidlertid ha implisitte ferdigheter, og når man for eksempel skal bygge relasjoner til andre mennesker, så er det implisitte ferdigheter som gjelder.

Implisitt kunnskap er mer anvendbar enn eksplisitt kunnskap i praktiske sammenhenger fordi den gjør oss i stand til å oppfatte det som er relevant i en bestemt situasjon. Dermed kan vi tilpasse oss ulike kontekster, mennesker, steder etc. Implisitte ferdigheter har mange fellestrekk med intuisjon. Når vi står overfor en ustrukturert oppgave, gir intuisjonen oss gjerne en følelse av hva som er riktig eller gal fremgangsmåte, uten at vi kan gjøre rede for hvor følelsen kommer fra. Vi kan si at vi bruker våre ferdigheter på en ikkerefle- ktert måte. Didrik manglet de ikkereflekterte sosiale ferdighetene fordi han ikke hadde nok erfaring fra kompleks sosial interaksjon.

Intuisjon

Vi utvikler altså våre implisitte ferdigheter gjennom erfaring; når vi bruker våre implisitte ferdigheter for å gjøre vurderinger, kan vi si at vi gjør intuitive vurderinger. Som vi snakket om i forrige kapittel, kan intuisjonen være bedragerisk, særlig når vi skal vurdere andre mennesker, men vi er helt avhengige av intuisjonen når det kommer til å utvikle implisitte ferdigheter. Utvikling av implisitte ferdigheter handler i praksis om at intuisjonen trenes gjennom erfaringen.

Noen mennesker påberoper seg særlig god intuisjon, og den men- neskelige intuisjon er myteomspunnet. Vi hører om megleren med den gode teften, gründeren som valgte å følge magefølelsen, sel- geren som var menneskekjenner og vi blir fortalt det er erfaringen som gjør oss til kompetente forretningsmenn- og kvinner. Dette er selvsagt riktig, men erfaringen er i likhet med intuisjonen en lite trofast venn, og ikke sjelden får erfaringen oss til å tro at vi utvikler vår kompetanse uten at vi lærer noe som helst! I neste avsnitt skal vi se hvilke ferdigheter vi kan tilegne oss gjennom erfaringen.

Eksplisitt

Analytisk Treg Statisk Anvendes generelt Eksakt Lett å lære Etterprøvbar

Implisitt

Intuitiv Hurtig Dynamisk Anvendes spesifik Diffus Krevende å lære Ikke etterprøvbar

Læring og erfaring

Erfaring har en egen klang i arbeidslivet. Når det blåser for mye, kaller vi gjerne inn de erfarne for å stilne stormen.

I disse finanskrisetider er det imidlertid ingen som skjønner hvordan det kunne gå så galt. De mest erfarne finansfolk forteller oss at dette hadde de ikke ventet, og ingen vet helt sikkert hvordan de skal løse krisen. Kanskje ikke så rart, men det rare er kanskje at vi forventer at man skulle ha forutsett krisen. Vi har ennå ikke kommet særlig langt når det gjelder å forutsi den økonomiske utviklingen, og den erfarne økonom gjør stort sett ikke bedre prediksjoner enn en som ikke har erfaring. En kikk på meglerhusenes statistikker forteller oss at det er liten forskjell på noviser og veteraner.

En nærmere kikk viser at det eneste man lærer som erfaren finan- sekspert, er å etterrasjonalisere hva som har skjedd. Et interessant eksempel er en liten studie som ble gjort i Tyskland. Man intervjuet en gruppe meglere, finansministre og søppelkjørere om hva som kom til å bli neste års rente, inflasjon etc. Meglerne og søppelkjør- erne delte førsteplassen! Resultatet er kanskje ikke så overraskende, og det er heller ikke kontroversielt å hevde at børsmeglere ikke er flinke til å spå børskurser. Det er til og med enighet om at det ikke er mulig på grunn av markedets mange uforutsette variabler.

Det interessante er imidlertid at vi fortsatt hører på ekspertene når de skal fortelle oss hva som vil skje i tiden fremover. Vi har med an- dre ord tillit til en gruppe som mildest talt har lite å vise til bortsett fra skyhøye lønninger.

At børsmeglere og finansfolk ikke utvikler seg til å bli presise spå- menn gjennom sitt virke er én ting. Det vil kanskje mange være enige i. Mer kontroversielt er det at svært mange eksperter som sli- ter med samme utfordring – de blir ikke flinkere med øket erfaring.

ERFARING UTEN KOMPETANSE

Ja, faktisk viser det seg at innen de fleste yrker hvor man forholder seg til stor grad av usikkerhet og der man skal forsøke å gjøre pre- diksjoner, så har erfaring så liten effekt på kompetansen at legfolk gjør det like godt som profesjonelle. Det finnes en stor forskningslit- teratur som viser at man innen en rekke yrkesgrupper faktisk ikke blir mer kompetent gjennom erfaring. Følgende eksempler kan stå som illustrasjon på dette poenget:

• Nyutdannede allmennleger stiller like presise diagnoser som er- farne allmennleger

• Profesjonelle markedsførere er ikke bedre enn legfolk til å forut- si hvilken markedskampanje som vil gi best effekt.

• Samfunnsvitere er ikke bedre til å forutsi samfunnsutviklingen enn legfolk.

• Rettpsykiatere er ikke bedre til å predikere gjentagelsesfare enn legfolk.

En av de få eksperter som kan sies å gjøre gode prediksjoner er værmelderen. En værmelder kan melde været mye bedre enn en legperson, men det skyldes at værmelderen bruker instrumenter og kvantitative metoder som utgangspunktet for vurderingene. Værmelderen har ikke bedre intuisjon enn legfolk.

Det finnes også andre yrkesgrupper som har muligheten til å over- late vurderingene til vurderingsinstrumenter. Innenfor medisinsk diagnostikk kan dataprogrammer i noen tilfeller gi mer presise di- agnoser enn legens egen vurdering, men slike metoder blir ofte min- dre populære enn de intuitive metodene, særlig hos pasienten. Pasi- enten foretrekker nemlig at legen bruker sin intuisjon fremfor å la instrumentene gjøre jobben (Scott, A 1999). Noe av årsaken til dette kan være at legen som lar datamaskinen gjøre jobben, fremstår som mindre kompetent enn legen som bruker sin egen vurderingsevne. Pasienten vurderer med andre ord ikke kvaliteten på vurderingen, men hvordan legen interagerer med ham eller henne, og i interaks- jon blir den mekaniske fremgangsmåten mindre tillitvekkende enn den intuitive.

RELEVANS OG KONFIDENS

Pasienten har i prinsippet misforstått hva kompetanse er. For det første vurderer han eller hun legens kompetanse som evnen til å interagere i stedet for det som er relevant, nemlig legens evne til å stille rett diagnose. Årsaken til dette er selvsagt at det første er en synlig ferdighet, mens det andre ikke er synlig. I tillegg har pasi- enten sannsynligvis en oppfatning om at kompetanse handler om å ha rett i sine vurderinger. Dette gjelder imidlertid innen områder hvor eksakte vurderinger er mulig. Når usikkerheten er stor, er det like viktig å vite hvor sikker man kan være på den vurderingen man gjør. Dette kalles å ha riktig konfidensnivå. En ekspert som bruker relevant informasjon i sine vurderinger og som kjenner sitt eget konfidensnivå, er i prinsippet kompetent. Kompetansen til den som ikke kjenner sitt eget konfidensnivå vil stagnere, og i stedet vil hun eller han utvikle rollekompetanse og overkonfidens. Forutsetningen for å lære av erfaring er nemlig at man får relevant tilbakemelding.

RELEVANT TILBAKEMELDING

Årsaken til at erfaring ikke nødvendigvis gir læring, er at for å kunne lære må man ha relevant tilbakemelding. Relevant tilbakemelding er tilbakemelding som forteller deg når du gjør noe riktig og når du gjør noe galt. Dersom du ikke vet om det du gjør er rett eller galt, kan du heller ikke lære. Siden implisitte og intuitive ferdigheter dannes gjennom praksis, så utvikles disse ferdighetene bare under visse betingelser, nemlig der man får umiddelbar tilbakemelding på det man gjør.

Et typisk eksempel finner vi innenfor rettspsykiatrien. En rettspsyki- ater som for eksempel skal vurdere tiltaltes gjentagelsesfare, vil ikke utvikle sin vurderingskompetanse, fordi han eller hun ikke vet om vurderingene er korrekte før lenge etter at de er gjort. I stedet ut- vikles rollekompetansen. Det er nemlig denne man får tilbakemeld- ing på, og det er derfor rettspsykiatere kan fremstå med tyngde og konfidens.

Rollekompetanse

Problemet er at vi ikke alltid er klar over at vi ikke lærer av vår erfaring! Vi kan med andre ord ha en følelse av at vi blir mer og mer kompetent, mens våre kunnskaper i praksis står på stedet hvil. Dette skyldes at selve utøvelsen av en rolle kan være forbundet med utfordringer som ikke berører kompetansen, men som man får hyp- pig tilbakemelding på.

Didriks inntreden i den offentlige moderniseringsprosess er et godt eksempel. Han hadde erfaring fra en ledelse, men han hadde ingen erfaring i å håndtere motstand. Tvert imot hadde hans egen tid som leder i ITEC vært preget av gode tider, motiverte ansatte og i praksis nesten ikke behov for ledelse. Det var da Dolly kom inn i bildet at lederrollen ble satt på prøve. Didrik har med andre ord ingen rel- evant erfaring. Dette er et eksempel som er åpenbart for de fleste, men ofte er mangelen på relevant erfaring ikke fullt så åpenbar.

COACHING

Når resultatet av våre vurderinger og valg ikke justeres kontinuer- lig, er det vanskelig å få innsikt i egen kompetanse.

Dette er typisk for dem som arbeider med coaching. En coach skal i utgangspunktet hjelpe en annen person til å mestre ulike oppgaver, for eksempel lederoppgavene. Coaching er omdiskutert, og ofte kritisert. Gjort på rette måten, og med det rette fokus og en konkret målsetting, kan nok coaching være nyttig. Svært mye av denne type virksomhet har imidlertid liten påviselig effekt. Det diffuse rundt coachingrollen, og forventningene, gjør at det er en stor utfordring å være coach, og denne utfordringen er særlig stor i begynnelsen. Man blir gjerne møtt med skepsis, man får spørsmål som man ikke vet hvordan man skal håndtere etc.

Etter hvert blir imidlertid coachen bedre til å oppfylle forventningene fra omgivelsene, og begynner å fremstå som trygg og kompe- tent. Coachen har får øket sin rollekompetanse. Likevel er det ikke gitt at man blir en bedre coach! Årsaken til dette er at tilbakemeld- ingen kommer på ens egen opptreden, og ikke på kompetansen til den som mottar coaching! Det betyr i praksis at man får en coach som blir tryggere og tryggere i rollen, men ikke mer kompetent.

INTUISJON UTVIKLES I DIREKTE INTERAKSJON MED OMGIVELSENE

Samme problemet kan oppstå hos en leder dersom denne ikke tar inn signaler fra omverden. Tenk deg at en ung person nettopp har fått en lederstilling. Hun er svært nervøs og usikker, og synes det er særlig vanskelig å holde innlegg og presentasjoner for de ansatte. Hun klarer ikke å slippe seg helt løs. Denne usikkerheten gjør at hun blir svært selvbevisst, og all hennes energi går med til å be- herske sin egen fremtoning. Etter hvert synes hun det går bedre, og hun opplever at hun blir tryggere. Dette gir en god følelse, og særlig når hun slipper seg ordentlig løs, synes hun at hun virkelig når frem til de ansatte. Det er imidlertid ikke sikkert at de ansatte hverken forstår hva lederen sier eller deler hennes entusiasme. Problemet her er at lederen har et annet perspektiv enn de ansatte, og i tillegg gjerne en annen motivasjon. Lederen kan da gjerne bli revet med av sin egen entusiasme, og formidle sine poenger på en måte som hun selv opplever som strålende, uten at hun har de ansatte med seg. Lederen vil da få en illusjon om at hun er en fabelaktig kommunikator og motivator, fordi hun ikke tar imot relevant tilbakemelding på hvordan de ansatte egentlig opplever henne. Lederen selv kan oppleve at hun har utviklet sine lederferdigheter, mens hun egentlig bare er blitt trygg i møte med større forsamlinger.

Det er altså når ferdigheter utøves i direkte interaksjon med omgivelsene at vi utvikler våre intuitive ferdigheter. Konfliktløsning er et godt eksempel på en slik situasjon.

KONFLIKTLØSNING OG INTUISJON

Tenk deg at du skal løse en konflikt mellom to medarbeidere, Kari og Ole. I utgangspunktet vet du at du må følge visse regler, for eksempel er det viktig at du er nøytral overfor de to partene og ikke viser noen tegn til at du favoriserer en av dem. Du kan også ta med deg at det ikke er alle problemer du kan gå inn i, og du kan ikke forvente at alt skal løses med din hjelp.

Første gang du tar fatt på denne oppgaven opplever du imidlertid at det er svært vanskelig, og din rettferdighetssans forteller deg at Kari er den som er blitt dårlig behandlet i saken. Du irriterer deg kraftig over Ole, som du opplever som umedgjørlig og kverulantisk, og du får etter hvert vansker med å skjule din antipati overfor ham. Dermed opplever Ole at du er partisk. Du merker at stemningen ikke blir noe bedre, og din innsats blir lite verd. Neste gang justerer du deg noe, og tilbakemeldingen blir også noe bedre, og slik fortset- ter det helt til du begynner å bli en “dreven” konfliktløser.

Med andre ord, den eksplisitte kunnskapen som fortalte at du må være upartisk, la partene snakke hver for seg etc., hjalp deg et stykke på vei, men det var de umiddelbare tilbakemeldingene og erfaringen som gjorde deg kompetent i bruken av denne kunnskapen! Dette er svært sentralt: Hvis vi ikke får tilbakemelding som går direkte på den innsatsen vi gjør, så vil ikke erfaringen gjøre oss mer kompe- tente!

Overkonfidens

Problemet med erfaring, er at den ofte gir overkonfidens. Overkon- fidens handler om at man er sikrere i sin sak enn det man burde være. Den type erfaring som gir økt rollemestring, men ikke økt kompetanse, fører ofte til overkonfidens. Når man blir trygg innen- for rollen, har denne tryggheten en tendens til å smitte over på ens selvvurdering, og man får en opplevelse av at man blir mer kompe- tent på andre områder.

Å mestre lederrollen er sentralt for en person som skal ha ansvar for virksomhetens vurderinger. For å utvikle de sidene av lederrollen som ikke faller innunder eksplisitt kunnskap, er det viktig at man får konkret tilbakemelding fra omgivelsene på hvordan man frem- står. Selv om man behersker deler av lederrollen, som for eksempel å snakke offentlig eller å fremstå som trygg og kompetent, så gjør man ikke nødvendigvis bedre vurderinger og beslutninger.

Det er imidlertid ikke gitt at mestring av rollen bedrer evnen til å ut- føre de oppgaver som følger med rollen. En økonom kan for eksem- pel mye om økonomisk teori, men dette gir ikke nødvendigvis bedre ferdigheter med hensyn til å predikere den økonomiske utviklingen. Vi kan si at vi kan bli lurt av vår intuisjon når de kriteriene som vi får tilbakemelding på ikke er relevante for vurderingene vi gjør. Vi kjenner igjen denne sammenblandingen fra kapittel 1 og 2 da vi snakket om å vurdere ledere. Vi foretrekker dem som ser dyktige ut, og ikke de som faktisk er dyktige.

KALIBRERING

Når en person er overkonfident, sier vi at denne personens vur- deringer ikke er kalibrert, det vil si at de ikke er i samsvar med realitetene. Et eksempel på en velkalibrert vurdering er den som foretas av meteorologen. Når denne melder at det blir fint vær, så vet hun eller han hva som er sannsynligheten for at det faktisk blir fint vær. Et typisk eksempel på det motsatte er mannlige sjåførers opplevelse av egen kompetanse bak rattet. Over 90 prosent av disse vurderer seg selv som langt over gjennomsnittlig kompetente sjåfør- er, noe som selvsagt ikke kan stemme, all den tid bare 50 prosent av en populasjon kan befinne seg over gjennomsnittet.

RETT KOMPETANSE TIL RETT TID

De implisitte ferdighetene er ferdigheter som anvendes og utvikles i interaksjon med omgivelsene. En bedriftsleder som blir mer rutinert i å håndtere medarbeidere, som raskt og effektivt kan gå inn og håndtere vanskelige situasjoner, har en velutviklet intuisjon. Dette er oppgaver som lederen løser på bakgrunn av erfaring, og ikke i henhold til en bruksanvisning. Det er viktig at en leder har mange ulike implisitte ferdigheter; hun bør fremstå tydelig, vise handle- kraft, kunne selge inn et budskap, ta raske avgjørelser etc.

Slike intuitive ferdigheter som man ikke kan lese seg til, utvikles gjennom å ha deltatt i lignende situasjoner tidligere. En leder som ønsker å forbedre seg, bør alltid sørge for å få relevant tilbakemeld- ing på ulike ferdigheter, slik at man ikke går i den fellen at man gen- eraliserer ferdigheter på et område, for eksempel evnen til å fremstå som trygg overfor en forsamling, til å gjelde ferdigheter som man kanskje ikke har, for eksempel evnen til å kommunisere tydelig.

IMPLISITTE FERDIGHETER BRUKT DER EKSPLISITTE ER PÅKREVD

Vi har imidlertid enda en utfordring. Som nevnt tidligere er det ikke alltid relevant å bruke eksplisitt kunnskap i en situasjon som krever implisitte ferdigheter. Man kan for eksempel ikke lese seg til sosial kompetanse, man må utvikle denne i interaksjon med omgivelsene. Det er imidlertid stor fare for at vi gjør det motsatte, nemlig bruker implisitt kunnskap, der det er på sin plass å være mer eksplisitt.

Felles for vurderingene som inngår i utøvelsen av implisitte fer- digheter, er at de ikke er gjennomsiktige. Vi kan ofte ikke begrunne dem, fordi de er basert på intuisjon, på samme måte som mange av oss ikke kan forklare de grammatiske reglene i språket, selv om vi mestrer bruken av dem.

Dette står i motsetning til det vi kan kalle gjennomsiktige eller ana- lytiske vurderinger eller oppfatninger. Gjennomsiktige vurderinger er vurderinger som vi kan begrunne. Når en ingeniør skal vurdere hvor mye armeringsjern som må til for å hindre at et betongdekke faller i hodet på oss, eller styret skal beregne hvor store utgifter vi kommer til å ha til neste år, så er dette vurderinger som begrunnes med tall og fakta, og hver beslutning kan gjøres gjennomsiktig baseres på en eksplisitt vurdering.

Når vi skal gjøre viktige vurderinger, der vi har god tid og der til- bakemeldingen kommer på et senere tidspunkt eller der tilbakemeld- ingen er fraværende, bør vi ha en analytisk og eksplisitt tilnærming. Da vet vi hvorfor vi mener det vi gjør, og vi har muligheten til å kvalitetssikre.

Intuitive vurderinger gjør oss i stand til å prosessere mye mer infor- masjon på kort tid, men uten umiddelbar tilbakemelding vil de ofte være tilfeldige og svært sjelden korrekte.

Hvordan er det med din egen kompetanse? Tenk deg en situasjon hvor du har gjort en vurdering. Kan du besvare følgende spørsmål?

  • Hvor sikker er jeg på at jeg har rett?

  • Hvor stor sjanse er det for at jeg tar feil?

  • Er det mulig å være sikker på denne type vurdering?

  • Vil jeg få tilbakemelding på vurderingen, m.a.o. kan jeg lære noe av den?

  • Ville andre vært enige meg, hvis de hadde den samme informa- sjonen som jeg har?

Intuitive vurderinger er derfor særlig lite egnet når vi skal planlegge for fremtiden. Ansettelser og strategiske vurderinger er typiske vur- deringer hvor man bør kontrollere for intuisjon. Den skepsis som følger med å kritisere intuisjonen kan imidlertid gi oss en annen utfordring, nemlig at vi blir underkonfidente.

Underkonfidens

Problemet med eksplisitte vurderinger er at de ofte gjør oss underkonfidente fordi vi blir eksponert for usikkerheten rundt dem. Derfor foretrek- ker vi ofte intuitive vurderinger, rett og slett fordi vi da unngår ube- haget som følger av usikkerhet, og den som fremstår som underkonfident vil ofte miste status, i motsetning til den som fremstår som overkonfident.

Overkonfidens gir økt status

Overkonfidens handler om at vår selvoppfatning er feilkalibrert. I sosiale grupper vil ofte mennesker som er overkonfidente oppnå en viss status. Dette skyldes at status henger sammen med mestring av de oppgaver som gruppen skal utføre, og den som er flinkest, har høyest status. I mange tilfeller er det ikke mulig å ta stilling til grup- pemedlemmenes ferdigheter, og dermed blir konfidens brukt som kriterium for å vurdere kompetanse.

Det viser seg ofte at overkonfidente mennesker får bedre posisjoner, men det er usikkert om dette er til beste for bedriften. Donald Rumsfeld som vi nevnte innledningsvis, kan stå som eksempel på en person som hadde et konfidensnivå som ikke gavnet dem han var leder for. I visse tilfeller der man skal utsette seg for stor risiko kan imidlertid overkonfidens være en fordel, fordi det øker selvtilliten og dermed motivasjonen for å gjennomføre oppgaven. Likeledes kan en viss overkonfidens være nyttig i krevende situasjoner der le- deren møter mye motstand. I slike sammenhenger vil lederen ofte få negativ tilbakemelding som gjerne har utgangspunkt i forhold som lederen ikke er herre over, for eksempel ansattes misnøye. Som regel bør imidlertid lederen søke så relevant tilbakemelding som mulig og justere sin egen konfidens i henhold til omgivelsene.

Vi gjør konstant intuitive vurderinger, og synspunkter og fornem- melser ser ut til å dette ned i oss hele tiden, ofte uten noen bestemt grunn. Hvorfor gjør de det?

Den som har studert gamle hulemalerier, vil enkelte ganger opp- dage at kunstneren har satt sammen bildene med prikker. Dette er en vanlig kunstform i mange kulturer. Man har hevdet at en del av denne kunsten er produsert dypt inne i huler hvor det er mørkt og få sanseinntrykk. Når mennesket er utsatt for sansedeprivasjon, så har vår hjerne en tendens til å fylle inn med egenprodusert materiale. Vi er ikke i kontakt med “virkeligheten” og dermed “ser” vi gjerne noe som ikke er der, og man kan tenke seg at denne typen syner ble op- plevd som religiøse hendelser. Det er det samme som skjer dem som inntar hallusinogener: Hjernen stenger av, og produserer inntrykk som minner om sanseinntrykk.

På samme måte som hjernen produserer sanseinntrykk selv når det ikke er tilgjengelige sansestimuli, så gjør den vurderinger selv når det ikke tilgjengelig informasjon. Når vi gjør vurderinger som vi ikke stilles til ansvar for, eller som vi ikke får tilbakemelding på, blir vi lett lurt av oss selv. Det er ikke alltid så lett å ha kontakt med virkeligheten som man tror…

 

  2020/10/4/konfidens-overkonfidens-og-implisitte-ferdigheter post 19 publish Sun, 04 Oct 2020 02:10:52 +0000 2020-10-04 02:10:52 2020-10-04 02:10:52 post@psychol.net closed _thumbnail_id 20 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f792d2982e94e42ed8006c5/1603606130049//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f792d2982e94e42ed8006c5/1603606130049//img.jpg attachment-5f792d2982e94e42ed8006c5 5f792d2982e94e42ed8006c5 attachment 20 inherit img-5f792d2982e94e42ed8006c5 exc-5f792d2982e94e42ed8006c5 Sun, 04 Oct 2020 02:10:52 +0000 2020-10-04 02:10:52 2020-10-04 02:10:52 post@psychol.net Om hvorfor psykopaten vinner offentligheten. /blog/2020/5/22/deilig-er-jorden

Mange uttrykker stor fortvilelse over hvordan psykopaten ofte vinner når du møter psykopaten i det offentlige rom. Enten det handler om å få hjelp til å løse en konflikt, eller når dere møtes til kamp i retten. Skamløshet og frekkhet hjelper et stykke på vei, men psykopaten får også uventet hjelp fra offentlighetens representanter. I offentligheten er det nemlig bare de politisk korrekte motiver som er relevante, skriver vår fagredaktør.

Mye av det som driver oss mennesker er grådighet, sjalusi, misunnelse, egoisme og generell faenskap. Tar vi en grundig titt på oss selv, så vil mange av oss måtte innrømme at også vi selv er rammet. Vi vil helst ha litt mer penger enn vi trenger, og helst litt finere bil, men rister oppgitt på hodet når naboens nye BMW står og glinser utenfor garasjeporten. Hva skal han med ny bil? Og vi har rett, naboen hadde kommet like raskt og effektivt til jobb i sin gamle BMW. Men er det egentlig derfor vi reagerer, eller skyldes det et snev av misunnelse? Du får en telefon fra en venn, som spør om du kan komme og ta en prat. Vennen har rotet det skikkelig til for seg selv. Han har satt seg i bunnløs gjeld, konen har stukket. Det hele ser mørkt ut. Du stikker innom, og tar en prat, gir noen råd og trøster så godt du kan. På veien hjem, tenker du over hvor godt du selv har det, og selv om du har vondt av kompisen, kjenner du deg litt oppløftet. Om kvelden snakker du med din kjære om hvor ille det er for stakkaren du nettopp besøkte, og uten at det blir nevnt, kjenner dere begge to hvor godt dere har det.

Hvorfor blir du irritert på naboen, og hvorfor kjenner du deg oppløftet når din venn har det vondt? Få mennesker svarer ærlig på slike spørsmål, og vi kan heller ikke bevise at det er misunnelse som skaper engasjement rundt naboens bilkjøp eller at det var din venns misere som gjorde at du og din kone hadde det så fint akkurat denne kvelden.  Motiver kan nemlig ikke påvises, og vi mennesker har alltid flere motiver for våre handlinger. Derfor kan vi, når det passer seg slik, bytte et politisk ukorrekt motiv ut med et som er politisk korrekt. Hvis naboen sier at du er misunnelig, så kan du bare si at du er indignert over overforbruket i dagens samfunn, og du har jo rett. Ingen trenger en ny BMW, og overforbruk er i ferd med å drive planeten mot avgrunnen. Ingen ville heller innrømme at de blir glade av at andre har det vondt, men det finnes mange undersøkelser som viser man kan bli i godt humør av å se at andre har det verre enn en selv.

Vi forklarer som regel våre handlinger med motiver som setter oss i et heldig lys. Vi vet imidlertid at det ikke alltid er politisk korrekte motiver som er førende på folks atferd. Dette kan man finne ut ved å se på tendenser i folks oppførsel over tid. For eksempel blir sykefraværet lavere når velferdsordningene strammes inn.  Med andre ord, sykdom er ikke det eneste motivet for at man er borte fra jobben. Den amerikanske økonomen Steven Levitt beskriver mange slike eksempler i boken Freakonomics. I en studie av eiendomsmeglere, viser han for eksempel at meglerne får høyere pris når de selger egne, enn andres boliger. Grunnen er at de lar egne boliger være lenger i markedet. Det er altså ikke bare det politisk korrekte motivet «kundens beste», som er førende for når megleren anbefaler at du bør ”slå til”

Det er meningsløst å krangle om motiver

Eiendomsmeglere, naboer og sykmeldte er som regel ikke psykopater, men eksemplene illustrerer to poenger som er viktige for å forstå den dynamikken som spilles ut når mennesker er i konflikt. For det første produserer vi politisk korrekte motiver for å pynte på våre handlinger: For det andre: det er meningsløst å krangle om motiver. Når du sier at naboen er en snobb som kjøper ny bil, så sier han at du er misunnelig og smålig, og så kan dere stå der og hakke på hverandre. Sannheten er imidlertid skjult.

Det er denne dynamikken som gjør at du aldri vinner mot psykopaten. Når du for eksempel opplever at barna blir brukt i kampen for å ta deg, så sier psykopaten at det er nødvendig pga «barnas beste». Med andre ord, når du prøver å påvise faenskapen, så blir du konsekvent møtt med et politisk korrekt motiv.

Det er denne dynamikken som gjør at du aldri vinner mot psykopaten. Når du for eksempel opplever at barna blir brukt i kampen for å ta deg, så sier psykopaten at det nødvendig pga «barnas beste». Med andre ord, når du prøver å påvise faenskapen, så blir du konsekvent møtt med et politisk korrekt motiv. Når du tar kampen ut i det offentlige rom, for å eksponere psykopaten, for eksempel i retten eller på familiekontoret, så blir det enda verre. Siden det er umulig å påvise politisk ukorrekte motiver, så har man i det offentlige fjernet begreper som grådighet, faenskap, hevn, sjalusi etc. Dermed skal konflikten mellom mennesker løses etter at (minst) halve mennesket er utelatt. De forbudte motivene regnes som irrelevante fordi de ikke er synlige. I slike møter blir plutselig du og psykopaten plassert på samme nivå. I stedet for å snakke om grådighet, hevngjerrighet, sjalusi og faenskap, snakker representantene fra offentligheten (familiekontorer, rettsvesen etc.) om dårlig kommunikasjon.Rettssaker om for eksempel barnefordeling ender derfor opp som rene dårespill, der manus renner over av floskler og politisk korrekte motiver. Den som møter dette scenarioet med håp om å få sannheten på bordet, er ofte den som taper. Sannheten er ikke lenger tilgjengelig når kampen står om å fremstille egne handlinger i positivt lys. Dermed blir også den dialogen som føres i slike saker meningsløs.Mange av de som har levd sammen med psykopater, har opplevd hvor meningsløst det er å samtale når psykopaten alltid pynter på sine motiver, devaluerer andres motiver og aldri innrømmer egne feil. Når du møter på noen som aldri innrømmer noe og som alltid finner feil hos andre, så kan du spare deg bryet med å gå i dialog. Du har nemlig truffet en akkumulator av politisk korrekte motiver. Det er ikke sikkert en slik person er en psykopat. I beste fall er han eller hun bare en dåre, men en dåre du aldri blir kjent med.

Rettssaker om for eksempel barnefordeling ender derfor opp som rene dårespill, der manus renner over av floskler og politisk korrekte motiver. Den som møter dette scenarioet med håp om å få sannheten på bordet, er ofte den som taper. Sannheten er ikke lenger tilgjengelig når kampen står om å fremstille egne handlinger i positivt lys. Dermed blir også den dialogen som føres i slike saker meningsløs.

Mange av de som har levd sammen med psykopater, har opplevd hvor meningsløst det er å samtale når psykopaten alltid pynter på sine motiver, devaluerer andres motiver og aldri innrømmer egne feil. Når du møter på noen som aldri innrømmer noe og som alltid finner feil hos andre, så kan du spare deg bryet med å gå i dialog. Du har nemlig truffet en akkumulator av politisk korrekte motiver. Det er ikke sikkert en slik person er en psykopat. I beste fall er han eller hun bare en dåre, men en dåre du aldri blir kjent med.

Mange uttrykker stor fortvilelse over hvordan psykopaten ofte vinner når du møter psykopaten i det offentlige rom. Enten det handler om å få hjelp til å løse en konflikt, eller når dere møtes til kamp i retten. Skamløshet og frekkhet hjelper et stykke på vei, men psykopaten får også uventet hjelp fra offentlighetens representanter. I offentligheten er det nemlig bare de politisk korrekte motiver som er relevante.

2020/5/22/deilig-er-jorden post 21 publish Fri, 22 May 2020 11:05:14 +0000 2020-05-22 11:05:14 2020-05-22 11:05:14 Destruktiv relasjon post@psychol.net closed _thumbnail_id 22 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b1f0e60b116c8873df9c/1601402596764/Personlighetsforstyrrelse-test-psykolog-i-oslo.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b1f0e60b116c8873df9c/1601402596764/Personlighetsforstyrrelse-test-psykolog-i-oslo.jpg attachment-5ec7b1f0e60b116c8873df9c Personlighetsforstyrrelse-test-psykolog-i-oslo-jpg attachment 22 inherit img-5ec7b1f0e60b116c8873df9c exc-5ec7b1f0e60b116c8873df9c Fri, 22 May 2020 11:05:14 +0000 2020-05-22 11:05:14 2020-05-22 11:05:14 post@psychol.net Narsissisme, Psykopati & Machiavelli /blog/2020/5/22/narsissisme-psykopati-amp-machiavelli    

Den mørke Triade

 

Den mørke triade er en samlebetegnelse på de tre manipulative karakterene psykopati, narsissisme og machiavellisme og er subkliniske varianter av personlighetsforstyrrelsene psykopati og narsissisme, samt en "velfungerende" variant av borderline. I arbeidslivet vil trekkene som kjennetegner disse, gi store fortrinn når det kommer til fremgang, samtidig som de etterlater seg en lang rekke forsmådde kolleger på veien.

Den mørke triade ble første gang beskrevet av psykologene D. Paulhus og K Williams som fant at konfliktskapende personer i arbeidslivet kjennetegnes av å være ensidig motivert for egen vinning. Disse tre stereotypiene styres av behov for makt, beundring og hensynsløs målrettethet og hver for seg går de under betegnelsen Psykopatisk, Narsissistisk og Machiavellisk personlighet.  

Føler ikke skyld

De har til felles at de har lite empati og lite evne til å føle skyld. De er alltid mer opptatt av egne enn av fellesskapets mål, noe som kan gjøre dem til svært svikefulle kolleger. Du får aldri noen ordentlig relasjon til dem. Hvis de gir deg oppmerksomhet eller gjør deg en tjeneste, så er det bare for å bruke deg som redskap til å nå egne mål. Hvis de er på din side, så er det alltid fordi det gavner dem selv, og så snart du ikke lenger er nyttig, har de glemt at du eksisterer.

Problemet er at de kan være svært vanskelige til tider umulig å avsløre. De er nemlig alltid påpasselig med å holde seg inne med dem som står over seg selv i hierarkiet, og de lar seg sjelden avsløre. Tilsynelatende følger de alle regler og på overflaten er de høflige og vennlige, i alle fall når sjefen ser på. De har imidlertid en destruktiv virkning på omgivelsene, og de nyter å se andre feile, hvis det kan fremme dem selv. Går du mot dem kan du vente deg en overraskelse, for de er svært hevngjerrige. Ofte vil du merke at det er noe som skurrer. De er gjerne litt for korrekte når de er under oppsyn og de opptrer på en måte som ofte er litt for stereotyp. Likevel er det vanskelig å påpeke bløffen, for de har alltid en god forklaring og de går ikke av veien for å utpeke syndebukker, når de selv kommer i trøbbel. 

tre typer, tre motiver

Det som skiller dem, er at de har ulike motiver for sin egosentriske væremåte. Den minst kjente av dem, Machiavellieren, har ikke en psykiatrisk diagnose. De er ofte høyt intelligente og samtidig manipulative personer som lurer og bedrar for å nå sine mål. Fremferden motiveres av ensporet målrettethet. Navnet har de fått fra boken Fyrsten, som ble skrevet av den itailenske diplomaten Niccolò Machiavelli. De kjennetegnes ved slu og listig fremferd, og er alltid villige til å gjøre det som trengs for å nå et mål, uavhengig av konsekvensene.

Det er fra Machiavelli vi har fått uttrykket målet helliger middelet. Det som gjør det ekstra vanskelig å avsløre denne karakteren, er at de tilsynelatende er godlynte overfor dem som ikke hindrer dem i veien mot et mål. Deres aller nærmeste kan f.eks. leve i total uvisshet om den destruktive siden av dem, og dermed blir du lett alene når du forsøker å vise hva de driver med. 

Slik er det ikke med psykopaten og narsissisten. De er destruktive overfor alle de møter og jo mer de kommer innpå deg, desto mer skade gjør de. Deres motiver vekkes nemlig av enhver situasjon. Den ene av dem, narsissisten, søker beundring og oppmerksomhet hos alle og enhver. Hvis du kritiserer eller unnlater å gi oppmerksomhet, kan du forvente deg sterke reaksjoner. Avvisning vekker nemlig det narsissistiske raseri. I denne tilstanden er de hevngjerrige og onsinnede, og du må ikke tro at du kan gjøre det godt igjen. Tilgivelse finnes ikke. Narsissistister kan gi mye så lenge de har medgang og i næringslivet kan de også bidra til verdiskapning fordi de er visjonære og lite bundet av konvensjoner. Mange fremgangsrike leder har fått betegnelsen produktive narsissister fordi de har mye energi, stor kreativitet og de er ikke redd for å satse der andre stoppes av konvensjoner. Du må bare huske å gi dem æren for alt som går bra. 

Narsissister kan altså ha sine fortrinn og være interessante og fascinerende så lenge alt går på skinner, og det er de som er i førersetet. Den siste av de tre, psykopaten har ingen slike konstruktive bidrag til sine omgivelser. De er nemlig først og fremst motivert av makt og lever for å herse med omgivelsene. De kjennetegnes av en parasittisk livsstil, og er alltid ute etter noe. I jakten på personer som kan gi dem noe, og de er mestre i å finne svakheter hos sine medmennesker. De spiller alltid skuespill og de er alltid ute etter noen å tære på. Psykopater er rett og slett rovdyr. De er ikke bare hensynsløse og egoistiske, de finner også glede i å ødelegge sine ofre. Psykopaten tapper ressursene til kolleger, får deg til å gjøre jobben mens de selv tar æren. Får de muligheten tapper de også bedriften og selv når de er avslørt er de vanskelige å få has på. Det finnes mange eksempler på psykopater som har underslått store verdier, men gått fri etter at de ble gjennomskuet. Grunnen er at den prosessen som venter en virksomhet som planlegger å aksjonere mot psykopaten etterhvert oppdager at kostnadene i form av negativ omtale og ryktet som følger av å ha blitt lurt over går gevinsten ved å straffe den skyldige. 

Likegyldig forhold til sannhet

På grunn av at medlemmene av den mørke triades har et likegyldig forhold til sannhet og ikke lar seg affisere av følelser som skyld og samvittighet, gir det lite mening i å be dem beskrive seg selv. Vi kan jo aldri vite om de snakker sant, for vi vet ikke hva de er ute etter. Men hvis vi hadde hatt muligheten til å gjennomskue dem, og fått dem til å si hva som egentlig driver dem, så kan vi forestille oss utsagn som at Jeg er kynisk, Jeg er selvopptatt, Jeg er spesiell etc.

De amerikanske psykologene Jonason & Webster har gjort jobben med å konstruere slike utsagn for hver av de tre karakterene. Her følger en liste med personlige beskrivelser for hver av “vennene våre”.


Narsissisten beskriver seg selv slik:

  • Jeg søker andres beundring.

  • Jeg søker andres oppmerksomhet.

  • Jeg forventer at folk gjør meg tjenester.

  • Jeg søker status og prestisje.

  • Jeg har en tendens til å føle at andre skylder meg noe.

  • I har en tendens til å være dominant i sosiale situasjoner.

  • Jeg kan være litt grandios eller pompøs.

  • I forhold til andre, føler jeg at jeg er spesiell.

  • Jeg har en tendens til å føle at jeg er bedre enn andre.

  • Jeg føler meg viktig.

  • Jeg er selvopptatt.

Psykopaten beskriver seg selv slik:

  • Jeg føler aldri skyld eller anger.

  • Jeg er ganske kald og ufølsom.

  • Jeg er lite opptatt av de moralske aspektene ved handlingene mine.

  • Jeg er kynisk.

  • Jeg blir lett frustrert.

  • Jeg har en tendens til å eksplodere.

Machiavellianisten beskriver seg selv slik:

  • Jeg har løyet og bedratt for å få viljen min.

  • Jeg pleier å manipulere andre for å få det som jeg vil.

  • Jeg har smigret andre i den hensikt å få det som jeg vil.

  • Jeg har en tendens til å utnytte andre for å nå mine mål.

  • Jeg synes det er vanskelig å forstå andres følelser.


Det er stor grad av overlapp mellom de tre typene. Alle har narsissister har psykopatiske og machiavelliske sider, alle psykopater har narsissistiske trekk, alle narsissister kan fremstå psykopatiske etc. Det har vært gjort mange forsøk på å utvikle instrumenter som kan kartlegge disse destruktive karakterene.

Et av disse kalles "the Dirty Dozen" (det Skitne dusin) og ble lansert av  Jonason & Webster i 2010. The DIrty Dozen er tolv spørsmål satt sammen til en liten test. Det forventes at triaden skårer høyt på alle disse spørsmåleme, og spesielt på fire av spørsmålene. Forutsetningen for at testen skal si noe fornuftig om respondenten, er at spørsmålene besvares en sannferdig måte. Dette er selvsagt et problem for resultatet, siden tre typene, alle har et lemfeldig forhold til sannheten. Uansett, her er testen. Ta den, og bedøm selv.  

“The Dirty Dozen”

Nedenfor finner du 12 utsagn. Du skal ta stilling til i hvilken grad utsagnet er en god beskrivelse av deg selv. Hvert utsagn skal skåres på en skala fra 1 – 7, der 1= Ikke i det hele tatt & 7= Det stemmer helt. Deretter summerer du poengene for alle de 12 beskrivelsene. De fleste skårer mellom 33 and 39 poeng. Over 45 regnes for å være en høy skår på den mørke triade.

Lykke til!

  1. Jeg pleier å manipulere andre for å få det som jeg vil.

  2. Jeg pleier aldri å ha dårlig samvittighet.

  3. Jeg ønsker å bli beundret.

  4. Jeg er lite opptatt av de moralske aspektene handlingene mine.

  5. Jeg har løyet og bedratt for å få viljen min.

  6. Jeg er ganske kald og ufølsom.

  7. Jeg har smigret andre i den hensikt å få det som jeg vil.

  8. Jeg er opptatt av status og prestisje.

  9. Jeg har en tendens til å være kynisk.

  10. Jeg har en tendens til å utnytte andre for å nå mine mål.

  11. Jeg forventer ofte at andre gjør spesielle tjenester for meg.

  12. Jeg liker å få oppmerksomhet.

  2020/5/22/narsissisme-psykopati-amp-machiavelli post 23 publish Fri, 22 May 2020 11:35:07 +0000 2020-05-22 11:35:07 2020-05-22 11:35:07 post@psychol.net closed _thumbnail_id 24 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b38ce0531d28f4faaaac/1597640070115/psykopati-og-narsissisme-psychol-net-gr%C3%BCnerl%C3%B8kka-oslo.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b38ce0531d28f4faaaac/1597640070115/psykopati-og-narsissisme-psychol-net-gr%C3%BCnerl%C3%B8kka-oslo.jpg attachment-5ec7b38ce0531d28f4faaaac psykopati-og-narsissisme-psychol-net-gr-nerl-kka-oslo-jpg attachment 24 inherit img-5ec7b38ce0531d28f4faaaac exc-5ec7b38ce0531d28f4faaaac Fri, 22 May 2020 11:35:07 +0000 2020-05-22 11:35:07 2020-05-22 11:35:07 post@psychol.net Psychopath Checklist av Robert Hare PCLr /blog/2020/5/22/psychopath-checklist-av-robert-hare-pclr

Den mest brukte sjekklisten for psykopati er PCL-r (Psychopathy Checklist – revised), utviklet av den amerikanske psykologen Robert Hare, som har forsket på psykopati siden 1970-tallet. Skalaen brukes mye i forskning, blant annet i arbeidet med å kartlegge forekomst av psykopati i bestemte populasjoner, for eksempel blant insatte. PCL-r er laget med utgangstpunkt i at psykopati kan beskrives i to ulike faktorer. Den første handler om mellommenneskelig stil og følelsesliv, mens den andre handler om livsstil og antisosial atferd. Disse to faktorene er utgangspunktet for sjekklisten som består av 20 punkter. For hvert sjekkpunkt stiller intervjueren spørsmål rundt ulike episoder fra intervjuobjektets bakgrunn. Basert på en skjønnsmessig vurdering skåres hvert ledd med ulike poeng. Intervjueren skal ha opplæring i gjennomføring av sjekklisten, og skårene må begrunnes med konkrete eksempler. Tabellen viser de ulike sjekkpunktene:  

Flertallet av kjennetegnene må foreligge for at atferden skal kunne regnes som tilstedeværende. 

  • Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet. 

  • Selvsentrert, eventuelt storhetsideer om egen verdi. 

  • Kjedsomhet, stadig behov for nye impulser. 

  • Uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri. 

  • Bløffing, manipulasjon. 

  • Manglende skyldfølelse og anger. 

  • Grunne følelser. 

  • Ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden. 

  • Snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre. 

  • Oppfarenhet, lav aggresjonskontroll. 

  • Promiskuøs seksuell atferd. 

  • Ptferdsproblemer allerede før 12-årsalder. 

  • Urealistiske planer for fremtiden. 

  • Impulsivitet. 

  • Uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn. 

  • Hyppige ekteskap/samboerforhold. 

  • Ungdomskriminalitet før 15-årsalder. 

  • Bryting av prøvetid; gjentakelse av ulovlige handlinger som er domfelte. 

  • Ansvarsløshet. 

  • Ulike typer lovbrudd (for eksempel narkotika frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold). 

 

"Vi kan omformulere tabellen til en psykopattest med 20 spørsmål"? Hvert spørsmål skåres med 0 (et klart nei), 1 (noen ganger) eller 2 (stort sett hele tiden).  

 

  1. Er du en glatt og overfladisk sjarmerende person? 

  2. Har du overdrevent høy selvtillit? 

  3. Har du et konstant behov for stimulering? 

  4. Er du en patologisk løgner? 

  5. Er du listig og manipulerende? 

  6. Er du en person som aldri angrer eller føler skyld? 

  7. Har du et grunt følelsesliv? 

  8. Er du en kald person med lite empati? 

  9. Har du en parasittisk livsstil? 

  10. Synes du det er vanskelig å kontrollere din egen atferd? 

  11. Er du seksuelt promiskuøs? 

  12. Hadde du atferdsvansker som barn og ungdom? 

  13. Mangler du evnen til å jobbe mot langsiktige mål? 

  14. Er du impulsiv? 

  15. Mangler du ansvarsfølelse? 

  16. Tar du lite ansvar for egne handlinger? 

  17. Har du hatt mange og korte parforhold? 

  18. Begikk du kriminelle handlinger som ungdom? 

  19. Har du fått opphevet en betinget dom som følge av gjentakelse? 

  20. Har du en bakgrunn med mange kriminelle handlinger? 

 

Hvis du skårer over 30 poeng på denne testen, kunne du risikert å få diagnosen. Listen er imidlertid ikke egnet som et instrument for å diagnostisere dem du kjenner, da det ikke er sikkert at dine opplevelser beskriver denne personen i alle situasjoner.  

Robert Hare sin hjemmeside finner du her.

2020/5/22/psychopath-checklist-av-robert-hare-pclr post 25 publish Fri, 22 May 2020 11:30:21 +0000 2020-05-22 11:30:21 2020-05-22 11:30:21 post@psychol.net closed _thumbnail_id 26 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b65acbb6a32b29d54e7d/1595585834813/pclr-psychol-net.png http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7b65acbb6a32b29d54e7d/1595585834813/pclr-psychol-net.png attachment-5ec7b65acbb6a32b29d54e7d pclr-psychol-net-png attachment 26 inherit img-5ec7b65acbb6a32b29d54e7d exc-5ec7b65acbb6a32b29d54e7d Fri, 22 May 2020 11:30:21 +0000 2020-05-22 11:30:21 2020-05-22 11:30:21 post@psychol.net Slik manipulerer psykopaten. /blog/2020/5/22/slik-manipulerer-psykopaten

Psykopaten manipulerer deg  med å bytte om på intensjoner. Sjefen din kan forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved  å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun selv ønsker høy lønn. En ungdom begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke ”bli utenfor”, i stedet for å si at ”jeg har lyst på den”. 

Når egoistiske motiver styrer, er det lett å kommer i forsvar, og dermed fremstilles ønsker i et mer politisk korrekt lys.

Psykopaten er en mester i å snu på tingene, og alt som gjøres blir begrunnet ut fra rent idealistiske motiver. Du skal ikke være lenge i relasjonen før du innser akkurat det. Når du en kveld er på vei hjem fra fest, og din partner nok en gang har ødelagt stemningen, så orker du ikke å si noe. Du kjenner svaret og ”vet” at feilen lå hos noen i selskapet, gjerne en god venn av deg. Du burde ikke å ha så mye med denne vennen å gjøre du heller.

Her byttes intensjonen ”sjalusi mot din venn” ut med intensjonen ”noen måtte påpeke din venns dårlige sider”.

Dette er kjente takter, ikke bare for dem som har møtt på vanskelige mennesker, men for oss alle, og det er knapt noen av oss som ikke har tatt en nødløgn for å få det som vi vil. Forskjellen på deg og psykopaten, er at sistnevnte holder på slik hele tiden.

Mange vil imidlertid oppleve dette som bagatellmessig i forhold til å få sine egne intensjoner forbyttet av sin partner. Ikke alle skjønner hva dette dreier seg om med mindre du har opplevd følgende:

Tenk deg at dere er sammen med andre mennesker, når din partner plutselig tar opp noe som han eller hun er noe du har sagt i ren fortrolighet. Du blir rasende, men sier ikke noe, av frykt for å forverre skandalen. Det største sjokket kommer dagen derpå. Da blir du nemlig møtt med følgende kommentar: hvorfor ble du så sint da jeg snakket med …

Først blir du forvirret, men så tenker du; tror han/hun at det var derfor?

Etter noen år sammen med psykopaten lærer du imidlertid at psykopaten ikke bare snur på sine egne intensjoner, men også på dine.

Psykopaten manipulerer deg med å bytte om på intensjoner. Sjefen din kan forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun selv ønsker høy lønn. En ungdom begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke ”bli utenfor”, i stedet for å si at ”jeg har lyst på den”.

2020/5/22/slik-manipulerer-psykopaten post 27 publish Fri, 22 May 2020 11:48:09 +0000 2020-05-22 11:48:09 2020-05-22 11:48:09 Destruktiv relasjon post@psychol.net closed _thumbnail_id 28 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7bb6d9bcd1c641939f865/1595585641183/psykologisk-test-for-angst-og-depresjon.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ec7bb6d9bcd1c641939f865/1595585641183/psykologisk-test-for-angst-og-depresjon.jpg attachment-5ec7bb6d9bcd1c641939f865 psykologisk-test-for-angst-og-depresjon-jpg attachment 28 inherit img-5ec7bb6d9bcd1c641939f865 exc-5ec7bb6d9bcd1c641939f865 Fri, 22 May 2020 11:48:09 +0000 2020-05-22 11:48:09 2020-05-22 11:48:09 post@psychol.net Fatter de ikke at det er en psykopat på ferde? /blog/2020/5/25/bpd4steoy9auchywnqdd0wuh9fmuci

Etter et traumatisk brudd med en psykopat erfarer mange at venner og sågar nær familie snur seg rundt og tar parti med psykopaten. At DU kunne forlate ham/henne – som er så hyggelig! Forlate en god mor eller far for felles barn? Mens du kjenner deg sliten og desillusjonert, må du altså ta opp kampen med alle løgnene som blir fortalt de du forventet skulle støtte deg.

Psykopatens offer slutter aldri å la seg sjokkere og fortvile over hvor blinde andre er for psykopatens infame fremferd. Ser de virkelig bare den glatte og falske overflaten som han eller hun setter fram for offentligheten? Svaret er ofte ja. Og grunnen er enkel; vi mennesker kan bare ta stilling til det vi ser, noe som ofte innebærer at den som fremstår som hyggelig og utadvendt, blir oppfattet som hyggelig og utadvendt. Den som ser sur ut blir betraktet som sur.

Dette er nært beslektet med et fenomen som kalles den fundamentale attribusjonsfeil, vi har en tendens til å generalisere en persons oppførsel og væremåte i en bestemt situasjon til å være representativt for personen. Den som smiler er en glad person, og den som klager er en sutrete person. Skal du fortelle noen om en annen persons negative egenskaper, er det derfor lett for at de ignorerer innholdet i det du sier, og i stedet oppfatter deg som en negativ person.

Vi har nemlig en tendens til å bruke følelsene og ikke hodet når vi vurderer hverandre, og den som er blid og hyggelig, vekker gode følelser i oss. Vi kan si at det vi «ser hos» den andre, er den følelsen som vekkes i oss selv. Dette fenomenet gjør seg ikke bare gjeldende i private relasjoner, men også i retten (pene mennesker får mildere straffer), i næringslivet (dominant utseende øker sjansen for å få lederjobber) og i utdanningssystemet (dannet fremferd gir mer ”kred”).

Derfor kan det lureste være å ikke forvente at andre skal se det du ser, med mindre du har klare bevis. Mange blir sjokkerte når de møter i retten og opplever at han eller hun blir trodd. Grunnen er ofte at psykopaten kjemper hardere. Den som kjemper hardest, blir gjerne regnet som den som har mest rett, nettopp fordi dommeren bare ser det som skjer i retten, og ikke det du har sett.

Dermed bør du, som vi leser i artikkelen, planlegge fluktruten i stedet for å forsøke å overbevise andre. Når du får direkte spørsmål, så fortell om egne opplevelser. I stedet for å prøve å overbevise, kan det være bedre å si at ”vi kom ikke overens”, ”jeg liker ham ikke”, jeg opplevde henne som truende” etc. Da legger du ikke press på tilhøreren.

Hvis du får spørsmål om hvorfor, så kan du komme med et eksempel ”hun nekter meg å snakke med andre kvinner” eller ”han er ekstremt sjalu”. Da lar du tilhøreren tenke sitt. Prøver du aktivt å overbevise, er det lett for at du vekker motvilje hos den du snakker med.

 

Etter et traumatisk brudd med en psykopat erfarer mange at venner og sågar nær familie snur seg rundt og tar parti med psykopaten. At DU kunne forlate ham/henne – som er så hyggelig! Forlate en god mor eller far for felles barn? Du er fullstendig utladet, sliten og desillusjonert og må i tillegg ta opp kampen med alle løgnene som blir fortalt de du forventet skulle støtte deg.

2020/5/25/bpd4steoy9auchywnqdd0wuh9fmuci post 29 publish Sun, 19 Jul 2020 04:32:01 +0000 2020-07-19 04:32:01 2020-07-19 04:32:01 Psykopati post@psychol.net closed _thumbnail_id 30 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ecb0db1d02304239eca8555/1601642832693/psykiske-lidelser-test.jpeg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5ecb0db1d02304239eca8555/1601642832693/psykiske-lidelser-test.jpeg attachment-5ecb0db1d02304239eca8555 psykiske-lidelser-test-jpeg attachment 30 inherit img-5ecb0db1d02304239eca8555 exc-5ecb0db1d02304239eca8555 Sun, 19 Jul 2020 04:32:01 +0000 2020-07-19 04:32:01 2020-07-19 04:32:01 post@psychol.net En kort innføring i evne- og personlighetstesting. /blog/2020/7/19/en-kort-innfring-i-evne-og-personlighetstesting

Selv om IQ-testen har et frynsete rykte, er testpsykologien på fremmarsj. Spør du en psykolog om hva som er fagets største vitenskapelige bidrag, er det stor sjanse for at svaret blir “IQ-testing” eller “Bedømmelse- og beslutningspsykologi”, slik den amerikanske psykologen Steven Pinker svarte da han fikk spørsmålet.

Intelligenstesten ble introdusert i Paris i 1900, og var en diagnostisk metode for barn med lærevansker. Mannen bak testen het Alfred Binet, og Stanford-Binet-testen bærer fortsatt hans navn. I 1912 introduserte den tyske psykologen William Stern introduserte Intelligenskvotient (IQ) som et mål på intelligens.


Intelligenstesten er en av de mest brukte metodene for å vurdere en persons muligheter både i skolen, arbeid- slivet og i militæret. I USA tar man f.eks. ikke inn rekrutter som har IQ på 85 eller lavere. Begrunnelsen er at lav IQ indikerer høye opplæringskostnader. Da er det kanskje ikke så rart at mange er skeptiske til slik testing. Hvordan kan resultatet på en test si noe om din evne til å mestre soldatlivets mange utfordringer? Kritikerne har alltid vært mange, og mye av kritikken peker på at det er svært mange andre egenskaper som må til for å lykkes. Vurderingsevne, klokskap, utholdenhet, selvdisiplin og evne til å kommunisere er egenskaper som ikke nødvendigvis er tilstede hos den med høy IQ. Du kjenner kanskje noen som er smartere, men samtidig mer misfornøyd enn deg selv? Hvis du googler “smartest person in the world” får du opp mange historier om genier som det aldri ble noe av. Dermed kan vi slå fast at høy IQ ikke er nok for å lykkes, så hvorfor alt dette maset?

Denne anbefalingen blir gjerne begrunnet med at «testen er mer valid enn det du selv er». Det betyr at person-lighetstesten er mer treffsikker en vår egen vurdering, som gjerne sier mer om oss selv, enn om jobbsøkeren. Vi foretrekker gjerne den kandidaten som er mest lik oss selv. Testen har ingen slike preferanser.

Ydmykhet i forhold til egen vurderingsevne er bra, men vi kan ikke overlate kandidatvurderingen til en personlighetstest. Personlighetstesten presenterer kandidatens resultat på ulike skalaer, men det er vi som vurderer hva disse måler. La oss si at bestemmer oss får å bruke en personlighetstest som blant annet inneholder en skala som kalles «Samarbeidsevne». Dette er en av de egenskapene vi er ute etter hos den som skal ansettes.

Problemet er at det kan være gjort mange studier som finner valide skårer for de ulike personlighetstrekkene, men det betyr ikke at testen er validert for vårt formål. Hvis vi ikke er nøye med å undersøke hvilke betingelser skårene gir god validitet, er det stor sjanse for at vi gir testen mer tillit enn vi bør. Når en skala presenterer mål på Samarbeidsevne, så må vi undersøke kriterievaliditeten. Samarbeidsevne er en egenskap som ikke kan måles på en personlighetstest. Sannsynligvis inneholder denne skalaen skårene fra mer spesifikke egenskaper, f.eks. personlighetstrekkene utadvendthet, vennlighet og sosial trygghet.

Hvis skåren på samarbeidsevne er en summering av disse tre personlighetstrekkene, så er ikke denne skåren et mål på Samarbeidsevne, men en tolkning av skåren på de tre trekkene vi har målt. Selv om testskårene er valide mål på kandidatens grad av utadvendthet, vennlighet og sosiale trygghet, vet vi ikke noe om skalaen samarbeidsevne. Denne skalaen må valideres for seg, og det kan være en krevende jobb.

Det første du bør undersøke, er hvordan er skalaen er konstruert. Hvis den f.eks. er en summe-ring av de tre underliggende trekkene, risikerer vi at skåren på samarbeidsevne gir samme skår til personer som har ulike besvarelser. En skårer høyt på Utadvendt og lavt på Vennlighet, en annen skårer høyt på Vennlighet og lavt på Utadvendt. De to personene skårer likt på samar-beidsevne, men er de like gode til å samarbeide? Det er lite sannsynlig.


Testvaliditet handler ikke om testen, men tolkningen. Hvis skårene tolkes som kriterier for en bestemt egenskap, så må testleverandøren dokumentere kriterievaliditet, sammenheng mellom testskår og kriterium (f.eks. sam-arbeidsevne). I noen tilfeller kan kriterievaliditeten ved å henvise til forskning på sammenhengen mellom testskår og jobbprestasjon. Skåren på «planmessighet/ integritet/ ordentlighet» blir regnet for å ha kriterievalidtet i forhold til mange ulike jobber, fordi det finnes en stor forskningslitteratur som dokumenterer sammenhengen.


Sammenhengen mellom personlighet og kompetanse blir imidlertid sjelden dokumentert. En kompetanse kan ikke deles opp i avgrensede egenskaper. To personer kan ha høy kompetanse på samme område, og samtidig skåre ulikt på alle personlighetestrekkene. En skala som oppgir mål på spesifikke ferdigheter eller kompetanser, reflekterer som regel hva man ønsker å måle, og ikke hva testen faktisk måler.


Kriterievaliditet handler om kvaliteten på tolkningen av testresultatene. så er reliabiliteten (om testen er til å stole på) en egenskap ved testen. Vi kan ikke vurdere kriterievaliditeten med mindre testen har høy retest-reliabilitet. Hvis du tester en stabil egenskap, så må du forvente at testen gir samme resultat, hver gang du tester denne egenskapen. Uten dokumentasjon på re-test-reliabilitet og kriterievaliditet gir det lite mening å bruke personlighetstester som måler kompetanse. Utfordringen med å lage tester som måler en bestemt kompetanse, er at reliabiliteten går på bekostning av validiteten.


Reliabilitet er en forutsetning for validitet, og testen konstrueres slik at skåren på en bestemt skala skal være den samme uavhengig av når man tar testen. Dette krever at hver skala inneholder så mange ledd, at skåren ikke påvirkes av «feilsvar». I tillegg må man avgrense innholdet i testleddene slik at man hva som gir høye og lave skårer på en bestemt skala. Egenskapene som måles på skalaen må være formulert på en entydig og lettforståelig måte, slik at vi er enige om hva det er vi måler.


Kravet til reliabilitet legger altså føringer på testens innhold, noe som begrenser bredden på egenskapen vi måler. En fullstendig beskrivelse av personlighet blir mest meningsfull hvis den inneholder informasjon om personens tanker (synspunkter, vurderinger, preferanser), følelser (motivasjon, interesser, energinivå) og handlinger (hvordan reagerer personen, hvordan oppfø-rer han eller hun seg under stress, hvordan er gjennomføringsevnen når oppgaven er kjedelig, kan vedkommende motstå fristelser).


Personlighetstesten måler ikke handling eller følelse, persons vurdering av seg selv. Testsituasjonen krever ingen annen kompetanse enn at vi kan lese og forstå spørsmålene testen stiller. Vår antakelse om at selvbeskrivelsen gjenspeiler prestasjon utenfor testsituasjonen, har størst gyldighet så lenge beskrivelsen er uavhengig av kontekst. Vi kan forvente at den som beskriver seg som utadvendt, er mer utadvendt enn noen som beskriver seg som innadvendt. Men hva denne tendensen kan si om personens atferd i en bestemt situasjon, vet vi lite om.

Testskårene har høyest validitet vi beskriver tendenser, og lavest når vi beskriver fremtidig atferd. Dette poenget er åpenbart. En tendens er lettere å predikere, fordi den har større feilmargin, enn en bestemt hendelse.


De utfordringene vi møter utenfor testsituasjonene, kan kreve helt andre egenskaper en de tendensene som reflekteres i personlighetstesten. Vi kan anta at samarbeidsevne gjenspeiles i enkelte personlighetstrekk, er det absurd å anta at høye skårer på disse trekkene predikerer samarbeids-evne i en bestemt kontekst, f.eks. på en bestemt arbeidsplass. Et samarbeid kan utfordre oss på ulike måte i to ulike situasjoner.


Avveiningen står altså mellom å gjøre beskrivelsen konkret og eller å gjøre den pålitelig. Studier har undersøkt om man øker den prediktive validiteten ved å måle flere trekk eller egenskaper. Resultatene fra slike studier gir ikke indikasjon om at den prediktive validiteten går opp med flere mål. Dette kan skyldes at de smale målene predikerer smale kriterier. Brede kriterier krever brede mål. Dette poenget er nevnt av den amerikanske test-utvikleren Robert Hogan. I følge Hogan er ikke denne avveiningen et problem, dersom målene genereres ut fra kriteriene, og ikke ut fra trekk. Problemet er at én metode kan ikke beskrive komplekse fenomener som jobbprestasjon, samtidig som den er informativ og presis.


Hvis vi ser testen og den som vurderer som to ulike kilder, kan vi si at de to har ulike feilkilder. Den som vurderer, kan fange opp informasjon som er uventet eller uvanlig, mens det som er innenfor normaliteten har en ten-dens til å bli påvirket av feilkilder. Testen fanger bare opp det som er definert på forhånd, men er upåvirket av følelser, og kan gi oss mer nøyaktig informasjon. om hvordan man skårer i forhold til andre mennesker.

Problemet er at det kan være gjort mange studier som finner valide skårer for de ulike personlighetstrekkene, men det betyr ikke at testen er validert for vårt formål. Hvis vi ikke er nøye med å undersøke hvilke betingelser skårene gir god validitet, er det stor sjanse for at vi gir testen mer tillit enn vi bør. Når en skala presenterer mål på Samarbeidsevne, så må vi undersøke kriterievaliditeten.

2020/7/19/en-kort-innfring-i-evne-og-personlighetstesting post 31 publish Wed, 30 Sep 2020 06:48:00 +0000 2020-09-30 06:48:00 2020-09-30 06:48:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 32 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f13ebfd3546c13c4667a02a/1601781158955/evnetest-jobb-gratis.jpeg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f13ebfd3546c13c4667a02a/1601781158955/evnetest-jobb-gratis.jpeg attachment-5f13ebfd3546c13c4667a02a evnetest-jobb-gratis-jpeg attachment 32 inherit img-5f13ebfd3546c13c4667a02a exc-5f13ebfd3546c13c4667a02a Wed, 30 Sep 2020 06:48:00 +0000 2020-09-30 06:48:00 2020-09-30 06:48:00 post@psychol.net Hvordan foregår manipulasjon? /blog/2020/7/25/hvordan-foregr-manipulasjon

“Skulle aldri kjøpt denne Peugeoten,” sa Kjell til sin kone i det han satte seg inn i bilen. “Tror du ikke gummilisten på høyre bakskjerm har løsnet. I forrige uke løsnet polstringen på innsiden av bakruten. Vi har kjøpt en bil som detter fra hverandre. Bit for bit.” Konen smilte, “jaja så ille er det ikke. Og dessuten, du maste jo om denne Peugoten i et halvt år.” “Jeg ble overmannet av fransk kurtise. Jeg så ikke klart. Jeg følte at det var noe som ikke stemte, men jeg ignorerte signalene.” Han så på sin kone, mens han la an en uskyldig mine. “Ha-ha, sa hun, du har aldri vært så tydelig som da du sa at dette var bilen du alltid hadde drømt om:” “Helt seriøst, jeg stoler ikke på bilen, den er ikke trygg. Tenk om den ramler fra hverandre, mens min kone ligger i hundreogti på E6´n!? Dessuten har det vist seg at disse bilene er svidedyre å reparere.” “Slapp av, det er en gummilist vi snakker om?” svare fruen, som begynte å bli lei av klagingen: “jeg liker den godt, jeg. Jeg føler meg vel med deg, og så er den så pen å se på.” “Skinnet bedrar”, min elskede. Jeg kan ikke leve med at du utsetter deg for fare

Ingen liker å bli manipulert, selv om vi aller er manipulative fra tid til annen, særlig når vi er ute etter noe. Vi manipulerer partnere til bli med på å kjøpe ny bil. , venner til å bli med på hyttetur (hvis de egentlig ikke ville

De klassiske strategiene er bruk av trusler. Fordekte trusler for eksempel. Det er klassisk. Og da gjøres det på en måte at "jeg" sørger for at jeg ikke gjør det i andres påsyn. Jeg truer deg når du og jeg er sammen, men ingen andre er til stede. Også sørger jeg for å gi deg opplevelsen av at du er alene om dette. Og det er ingen andre som ser dette hos meg. På den måten så kan jeg på sett og vis beskytte meg mot avsløring. Så det er jo veldig typisk. Det er nok det som er det vanligste tror jeg. Den tendensen til å presse og true og bruke ulike former for makt, å være villig til å bruke fysisk aggresjon. Og den type ting som de aller, aller fleste av oss aldri gjør.

2020/7/25/hvordan-foregr-manipulasjon post 33 draft Sat, 25 Jul 2020 06:47:48 +0000 2020-07-25 06:47:48 2020-07-25 06:47:48 post@psychol.net closed Blir det flere og flere psykopater? /blog/2020/8/22/blir-det-flere-og-flere-psykopater

Det er mange som mener at vi går farlige tider i møte. Verdens ledere fremstår som mer og mer ustabile, institusjonene forvitrer. NAV skanadalen og Barnevernet rykte i EU, er noen eksempler. Trump, Kim Jung Un, Azad, de gamle diktatorene er på fremmarsj. De politiske partiene er preget av maktkamp, og i liten grad fremtidsvisjoner. Det er få politikere som ikke har vært i en eller annen skandale. Selv Stoltenberg ble filmet mens han latet som han la igjen nummeret etter at han hadde kjørt inn i en bil som stod parkert. Støre og Lysbakken har vært gjennom høringer for nepotisme og korrupsjon. Bill Clinton mottar millioner fra den norske og mange andre stater, mens han flyr rundt i verden i et liv i luksus. De som når toppen i det offentlige hierarkiet ser alle ut til å klore seg fast. Bondevik fikk tildelt en jobb av staten, så han fortsatt kunne være der det skjer. Støre, Giske, Grande ser ikke ut til å ha andre intensjoner i politikken enn å kjempe for egne posisjoner. For ikke å snakke om Terje Røed Larsen. Finnes det ikke lenger noen som tar ansvar? Hvor er det blitt av de voksne? Eller kristenfolket? Ropstad brøt flere av budene da han slo ut Hareide. Lenge trodde vi Hareide var den siste politikeren med integriet. Men det var bare så lenge han ikke hadde noe bedre å ta seg til. Nå er han tilbake i regjeringen. Støre kjenner ham ikke igjen, men så har han da alltid strevd med å gjenkjenne gamle venner.

Vi påstår selvsagt ikke at våre nasjonale strateger er psykopater, men de er i alle fall ikke idealister. Det kan være flere grunner til at institusjonene forvitrer. For det første mister de sin opprinnelige intensjon av syne, når grunnleggerne er borte. Skal man inn i politikken så hjelper det ikke med gode ideer og store visjoner. Man må spille spillet, og dette blir stadig mer avansert. Dermed blir det mindre tid til å jobbe med det man skal jobbe med, nemlig å vedlikeholde instiusjonene, bygge landet, forberede seg på fremtiden etc.

Når konkurransen om å vinne hardner til, og kriteriene er vanskelige å definere, så får egoismen større spillerom. Målstyringsregimet i offentlig sektor er et godt eksempel. Man behøver ikke å gjøre så mye så lenge man huker av punktene i arbeidsinstruksen. Hva som egentlig skjer er det få som vet, for de som har ansvaret har nok med å samle inn skjemaer og gå på lederkurs, og er sjelden ute og ser hva som egentlig foregår. Det er lett å kritisere myndighetene, og kanskje er det slik at alle gjør sitt beste og at vi blir et stadig mer bortskjemt og sutrete folkeslag.

Det finnes også en annen tilnærming til problemet, denne er hentet fra spill- og evolusjonsteori. Spillteori undersøker hvor langt man kommer med ulike strategier under omstendigheter der ulike spillere kjemper om begrensede ressurser. Fangenes dilemma er et eksempel, og kan beskrives slik: To personer er tiltalt for samme forbrytelse, og blir avhørt i hvert sitt rom. Hver av dem blir lovet at hvis de forteller sannheten, så slipper de billigere unna. Men det betyr at de må tyste på hverandre, og da vil en gå fri mens den andre får lengre straff. Hvis de to fangene er lojale mot hverandre, får begge en beskjeden straff. Dilemmaet er at hvis man samarbeider så er det best for begge, men hvordan vet den ene at han kan stole på den andre, og vice versa? Dersom man simulerer dette spillet over tid, viser det seg at det vil lønne seg å tyste.

Samarbeid har vært avgjørende for menneskets utvikling og mange arter er avhengig av å stole på hverandre. I alle samfunn og kulturer finnes det noen som ikke samarbeider, og i et egoistisk perspektiv er dette en lønnsom strategi. Men dette gjelder bare så lenge ikke alle slutter å samarbeide. Evolusjonsteoretikerne spekulerer på om et samfunn gjennomgår sykluser der antallet individer som samarbeider og som ikke samarbeider varierer. Når tilliten er svært høy, er det store muligheter for den som vil lure systemet. Men etterhvert som flere og flere oppdager dette, vil pendelen svinge og det beste er å ha allierte som man kan stole på.

2020/8/22/blir-det-flere-og-flere-psykopater post 34 draft Sat, 22 Aug 2020 05:11:01 +0000 2020-08-22 05:11:01 2020-08-22 05:11:01 post@psychol.net closed Det er følelsene som styrer oss, det vet markedssjefen. /blog/2020/8/22/det-er-flelsene-som-styrer-oss-det-vet-markedssjefen

Vi har alle hørt at det er følelsene som styrer oss i de aller fleste beslutninger. Til og med når fornuften bør bestemme, ender vi med å gi etter for lystene. Valg av politiske ledere, valg av jobb, valg av partner (kanskje ikke så rart), utvelgelse av ansatte etc. er typiske områder hvor mange anbefaler at vi tenker oss om to ganger. En ting er at vi alle kan være enige i at vi er styrt av følelser. Noe annet er om det er mulig å bruke denne kunnskapen til noe. Her kommer syv tips til markedsførere

1. Følelsene dominerer

Vi reagerer mer på følelsesmessige appeller enn intellektuelle. Det er mer overbevisende å vise hvordan et produkt eller en tjeneste kan være til nytte i dagliglivet enn å vise hvor mange funksjoner de får på kjøpet.

I henhold til Antonio Damasioer følelsene nødvendig for nesten alle beslutninger. Når vi konfronteres med en beslutning, relaterer vi vurderingen til tidlerere erfaringer, og disse legger føringer på våre nåværende preferanser.

Alle er unike men visse fellestrekk går igjen når det kommer til å overbevise er å spille på stolthet, trygghet og besjytte mot tap, skade etc.

2. Alle med

Hørt om «sosialt bevis?» Det betyr at vi leter etter sosiale holdepunkter for om noe er riktig eller galt. Å være enig med fellesskapet er ofte viktigere enn å være enig med sannheten. Keiserens nye klær er en harselas over dette prinsippet.

3. Gjensidighet

Vi føler oss forpliktet til å gi tilbake når vi får, og vi vil helst ikke ta i mot uten å gi noe tilbake. Hvem har ikke opplevd å få julegave fra noen man trodde man ikke skulle gi  og må ilstå: "Men jeg har ikke noe ..."

Det er dette prinsippet markedsførere bruker når de gir oss små gaver.

4. Priming 

Priming handler om å presentere noen for et ord, bilde (eller setning) som de senere vil møte i en annen sammenheng. Anvendelsesområde? Begynn med å be om noe lite. Hvis de svarer ja, øker sannsynligheten for at det er mer å hente.

 5. Framing

I markedsføring handler framing om å manipulere kontekst for å gjøre forbrukerne mer mottakelige. Hvis noen selger vaskemiddel med Retsin, så høres dette veldig bra ut. Men det gjør det også når vi selger vaskemiddel uten Retsin.

 6. Mere Exposure and the Propinquity Effect

Mere Exposure Theory and the Propinquity Effect are both based on the same basic tenet- repetition creates familiarity and familiarity is good.

Ren eksponeringsteori hevder at jo flere ganger vi ser noe, jo mer vil vi like det. Derfor gjentas budskapet i det uendelige, på tross av at det kan være ganske irriterende.

7. Det er lite igjen

Loven om tilbud og etterspørsel. Jo sjeldnere muligheten, innholdet eller produktet er, desto mer verdifullt er det.

I henhold til Antonio Damasioer følelsene nødvendig for nesten alle beslutninger. Når vi konfronteres med en beslutning, relaterer vi vurderingen til tidlerere erfaringer, og disse legger føringer på våre nåværende preferanser.

2020/8/22/det-er-flelsene-som-styrer-oss-det-vet-markedssjefen post 35 publish Wed, 30 Sep 2020 05:40:00 +0000 2020-09-30 05:40:00 2020-09-30 05:40:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 36 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40af547999cb5b5076a1b1/1601781264716//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40af547999cb5b5076a1b1/1601781264716//img.jpg attachment-5f40af547999cb5b5076a1b1 attachment 36 inherit img-5f40af547999cb5b5076a1b1 exc-5f40af547999cb5b5076a1b1 Wed, 30 Sep 2020 05:40:00 +0000 2020-09-30 05:40:00 2020-09-30 05:40:00 post@psychol.net Er kjæresten min psykopat? /blog/2020/8/22/fem-sprsml-til-deg-som-lurer-p-om-kjresten-er-psykopat

Et av de vanligste spørsmålene som stilles til psykologen fra dem som ikke har det vondt i parforholdet: er jeg sammen med en psykopat? Før du begynner å gruble på dette spørsmålet, kan det være lurt å stille seg selv fem spørsmål som ikke handler om kjæresten, men om deg selv.

Spørsmål til deg selv

  1. Blir du værende i forholdet av din egen frie vilje?

  2. Savner du kjæresten min når dere er fra hverandre?

  3. Forestill deg to situasjoner fem år frem i tid. En der dere har gått fra hverandre og en annen der dere er sammen. Hvilken situasjon gir deg den beste følelsen?

  4. Når dere har vært fra hverandre, f.eks. etter en dag på jobben, en helg på vennetur eller lignende, hvilken følelse har du rett før dere møtes?

  5. Siden du spør, så vet du kanskje hva det er du savner hos kjæresten. Klarer du å se for deg at dette vil bedre seg du får avklart spørsmålet du stilte?

Hvis du ikke er sammen fordi du selv vil, aldri savner kjæresten, vil foretrekke at dere ikke er sammen om fem år, er stresset før dere møtes og ikke kan se for deg at ting blir bedre så har du allerede det svaret du trenger. Du har det ikke bra i forholdet. Da spiller det ikke noen rolle hva kjærestens diagnose blir. Tvert i mot, så vil spørsmålet om vedkommende er psykopat eller ikke, bare tåkelegge situasjonen.I det du prøver å diagnostisere kjæresten, står du i fare for å begå en stor bommert, uansett hva som er sannheten. Hvis du ikke står overfor en psykopat, så sverter du en uskyldig person. Hvis det er en psykopat du står overfor, så lever du farlig, for med dette spørsmålet har du gitt fra deg selvkontrollen.Grunnen er at psykopater er eksperter på å hanke deg inn igjen, og hver gang de aner at du “ikke vet hva du vil”, så iscenesetter de et spill som skal overbevise deg om at de er det fineste mennesket som finnes.

2020/8/22/fem-sprsml-til-deg-som-lurer-p-om-kjresten-er-psykopat post 37 publish Sat, 22 Aug 2020 04:41:41 +0000 2020-08-22 04:41:41 2020-08-22 04:41:41 post@psychol.net closed _thumbnail_id 38 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a1e8327e1114506b81f4/1601403625059//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a1e8327e1114506b81f4/1601403625059//img.jpg attachment-5f40a1e8327e1114506b81f4 5f40a1e8327e1114506b81f4 attachment 38 inherit img-5f40a1e8327e1114506b81f4 exc-5f40a1e8327e1114506b81f4 Sat, 22 Aug 2020 04:41:41 +0000 2020-08-22 04:41:41 2020-08-22 04:41:41 post@psychol.net For mye testing og utredning av barn? /blog/2020/8/22/for-mye-testing-og-utredning-av-barn

Frykter du at barnet ditt kan ha lærevasker? Kan oppmerksomhetsvanskene, uroen eller atferdsproblemene skyldes svikt i noen av de kognitive funksjonene?

Det er et stadig økende fokus på kartlegging og utredning av barn i vårt samfunn, kanskje på grunn av det stadig økende fokus på læring og utdanning. Vi får stadig høre at man ikke kommer noen vei i denne verden uten utdanning, og de beste utdanningene krever et godt hode, men ikke for godt. Vi hører nemlig stadig om dem som ikke kom noen vei fordi de ikke fikk nok utfordringer. De var med andre ord for intelligente, og når utfordringene ble store nok, så var det for sent, de hadde ikke tilegnet seg arbeidsvaner.

Debatten om intelligens er som de fleste debatter som finner sted i offentligheten. Den er polarisert. De fleste innlegg i pressen handler enten om at intelligens er den viktigste egenskapen for å komme noen vei her i verden eller at viktigheten av intelligens er overdrevet. Da Dagsnytt 18, i sommer, inviterte to psykologer for å diskutere verdien av å IQ-teste sjefer var det en som mente at det var nyttig med IQ-tester og en som mente at det ikke var nyttig.

Intelligensdebatten er en skinndebatt

Selv om vi kan diskutere hvordan intelligens skal defineres er det få som bestrider hva som er konsekvensen av å være ha høy eller lav intelligens. De som har høy intelligens lærer raskere og er flinkere til å bruke det de har lært i ulike situasjoner. I arbeidslivet betyr det at en ansatt som er intelligent, raskt og effektivt lærer seg jobben og lett tilpasser seg når det skjer endringer i arbeidsoppgavene. På skolen, forventer vi at et barn med høy intelligens er ikke bare er ”lettlært”, men også flink til å bruke det han eller hun har lært, utenfor klasserommet. Vi kan med andre ord si at intelligens har å gjøre med tilegnelse og bruk av kunnskap. Debatten om hvorvidt intelligens er nyttig eller ei, er egentlig en skinndebatt. Intelligens er involvert i nesten all menneskelig aktivitet. Der vi aktivt må ta i bruk hjernen, må vi også bruke vår intelligens. Intelligens er nyttig egenskap. Punktum!

Intelligens er imidlertid ikke alt. Det er ikke noe problem å gå til grunne selv om man har 140 i IQ. Den smarteste lederen er ikke nødvendigvis den beste lederen og den mest intelligente eleven i klassen er ikke nødvendigvis den som har best karakterer. Skal du gjøre det bra på skolen, må du også ha selvdisiplin. En leder må kunne motivere sine ansatte og hun må holde orden på butikken. Det hjelper å være intelligent, men det er ikke nok. Der finnes nemlig ingen menneskelig kompetanse som avgjøres av en enkelt egenskap. Vi kan med andre ord si at intelligens er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å klare seg her i verden.

Når resultatene ikke er som forventet

Dette er viktig å ha med seg dersom du lurer på om ditt barn bør testes eller utredes. Det er når resultatene er svakere enn forventet, at innsatsen ikke svarer til resultatene eller at det generelle inntrykket ikke samsvarer med prestasjonene, at det er aktuelt å vurdere testing av barnet.

Hvis du opplever at barnet ditt er flink på de fleste områder unntatt på skolen, så tenker du kanskje at det skorter på disiplinen. Hvis du ser at barnet bruker hele ettermiddagen på lekser og likevel ikke ser ut til å nå kompetansemålene, så spør du kanskje hva som er grunnen? Er det de generelle evnene det er noe galt med, er det konsentrasjonen det skorter på eller har barnet psykiske problemer som drar oppmerksomheten bort fra skolearbeidet? Som foreldre er vi stort sett alltid bekymret og særlig når ting ikke fungerer på skolen. Når bekymringen vedvarer, så vil det være aktuelt å henvise barnet til testing. Punktene nedenfor gir eksempler på når evnetestning er aktuelt.

Når du har på følelsen av at barnet ditt ikke får vist hva han eller hun er god for.

Når du lurer på hvilke forventninger du kan ha til hans eller hennes akademiske prestasjoner.

Når du opplever at du ikke når frem til barnet ditt

Når du simpelthen lurer på hva som er barnets evnenivå.

Hva går testingen ut på?

Det finnes en rekke ulike evnetester, men de fleste barn som testes, blir testet med WISC-IV (Wechsler Adult Intelligence Scale 4th edition), som er verdens mest brukte evnetest.

WISC-IV undersøker barnets generelle evnenivå, som altså antyder evnen til innlæring og bruk av kunnskap.

I tillegg måler testen mer spesifikke kognitive funksjoner.

Logiske evner

Visuelle evner

Språklige evner

Generelt kunnskapsnivå

Arbeidstempo

Arbeidsminne

Grunnen til at man måler disse i tillegg, er at barn kan ha gode generelle evner, men svikt i spesifikke  funksjoner. Slik svikt kan føre til spesifikke vansker i forhold til oppmerksomhet/ konsentrasjon, spesifikke fagvansker som for eksempel dysleksi og i noen tilfeller også sosiale vansker eller atferdsvansker. Kartlegging av barnets evneprofil kan bidra til økt forståelse for barnets situasjon og bidrar dermed til å hjelpe barnet.

Det er ikke sjelden at barn som oppleves som svake, som følge av svake skoleresultater, oppnår testskårer som viser at de har gode generelle evner, men med svikt i for eksempel arbeidsminne eller arbeidstempo. I slike tilfeller kan man da kompensere for vanskene, og hjelpe barnet til å prestere nærmere sitt reelle nivå.

Testing i seg selv er ganske ufarlig

På tross av alle de fordommer man møter rundt evnetesting og ikke minst alle de skrekkhistorier man hører om diskriminering er evnetesting både enkelt og relativt ufarlig. Det handler om å finne svar på hvordan barnet lærer, hva man kan forvente og hvordan man kan hjelpe.

2020/8/22/for-mye-testing-og-utredning-av-barn post 39 publish Tue, 29 Sep 2020 18:16:00 +0000 2020-09-29 18:16:00 2020-09-29 18:16:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 40 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a9adfd699801ae3e800a/1601781390746//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a9adfd699801ae3e800a/1601781390746//img.jpg attachment-5f40a9adfd699801ae3e800a 5f40a9adfd699801ae3e800a attachment 40 inherit img-5f40a9adfd699801ae3e800a exc-5f40a9adfd699801ae3e800a Tue, 29 Sep 2020 18:16:00 +0000 2020-09-29 18:16:00 2020-09-29 18:16:00 post@psychol.net God dag Mann Økseskaft /blog/2020/8/22/god-dag-mann-kseskaft

Bebreidelser, bebreidelser og bebreidelser…

 Livet med en psykopat kan handle om alt fra grove overgrep, til subtil psykisk terror. Alle historiene er unike, men mange av dem har et viktig fellestrekk, nemlig at psykopaten trigger offerets dårlige samvittighet ved hjelp av konstante bebreidelser. Ikke bare bebreidelser av deg, men familien din, vennene dine og alle du har en relasjon til. Av en eller annen grunn, trigges du av disse bebreidelsene. Selv når du vet at du ikke har gjort noe galt, så knyter det seg i magen når du får høre hvordan du utnytter ham eller henne, hvor slem du er, hvor lite du gir (selv om du gir ham eller henne alt du har).

 All hakkingen og alle bebreidelsene blir etter hvert ren terror. Du går konstant rundt med en klump i magen. Selv når du begynner å innse at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre psykopaten til lags, uansett hvor mye du prøver. Grunnen er enkel, psykopaten er ute etter en slave, og bruker bebreidelsene for å kue deg. Bebreidelsene er slavedriverens pisk.

Hvordan havnet du i denne situasjonen? Sannsynligvis startet det gradvis. En liten forseelse fra din side resulterte i raseriutbrudd fra psykopaten. Kanskje har du glemt et innkjøp eller kommet for sent hjem og blitt møtt med et voldsomt raseriutbrudd. De første gangene svarer du tilbake, blir indignert, opprørt, men etter hvert orker du ikke kranglene som følger. Du begynner å tilpasse deg, og gjør ditt ytterste for redusere risiko for nye utbrudd. I stedet for å gå ut av forholdet, har du i praksis gitt fra deg kontrollen over ditt eget liv. Hva dette kan føre til, vet bare dem som har vært utsatt for tilsvarende.

Snu ryggen til psykopaten er vårt motto, men mange av dem som blir psykopatens slave, er for langt nede til å ta de nødvendige steg. I stedet leter man etter logikken i psykopatens oppførsel. Du spør deg selv: ”hvordan kunne hun?”, ”hva mener han egentlig?”. I stedet for å bli sint, forbannet, skrike tilbake så vokser klumpen i magen. Andre forteller deg at du må ta igjen, men du vil ikke. For det første nytter det ikke og for det andre vil du ikke ned på psykopatens nivå. Dermed blir du i stedet gående å kompensere for psykopatens oppførsel og innordne deg psykopatens krav.

At det ikke nytter å argumentere har du helt rett i. At du konsekvent avviser å gå ned på psykopatens nivå, når du samtidig ikke kommer deg unna, er noe du bør revurdere. Dette behøver ikke bety at du trenger å være like skitten og ondskapsfull, men du kan absolutt tillate deg å være like usaklig. Husk, bebreidelsene er tvers igjennom usaklige. De er ikke argumenter, de er psykopatens pisk. For å komme deg unna pisken må du sørge for at den ikke treffer. Her kommer et lite tips, inspirert av den tunghørte ferjemannen i ”God dag mann økseskaft”.

I historien om God dag, mann økseskaft, får den tunghørte hovedpersonen besøk av lensmannen. Siden han ikke hører, prøver han å gjette hva lensmannen sier. Samtalen ender med å bli så absurd, at lensmannen gir opp sitt ærend.

 Psykopaten minner lite om ferjemannen fra eventyret, men han eller hun er like usaklige. Kanskje du skal tenke igjennom hvorvidt du selv skal være like usaklg. Når psykopaten forteller hvor ondskapsfull du er, svar: ”ja, jeg er jo veldig glad i frukt”. Når du får høre at vennene dine har vært slemme mot psykopaten svar at: ”ja de bor jo i byen.” Når din far sammenlignes med satan, svar  at: ”ja han er jo glad i å gå på tur”. Når din mor beskrives som en ond heks, svar at: ”ja, hun er jo en pen dame” etc...

 Om du ikke klarer å unngå psykopatens pisk neste gang heller, så husk i alle fall på en ting: psykopaten er like usaklig som ferjemannen i god dag mann økseskaft!

 

I stedet leter man etter logikken i psykopatens oppførsel. Du spør deg selv: ”hvordan kunne hun?”, ”hva mener han egentlig?”. I stedet for å bli sint, forbannet, skrike tilbake så vokser klumpen i magen. Andre forteller deg at du må ta igjen, men du vil ikke. For det første nytter det ikke og for det andre vil du ikke ned på psykopatens nivå.

2020/8/22/god-dag-mann-kseskaft post 41 publish Sun, 01 Apr 2018 05:34:00 +0000 2018-04-01 05:34:00 2018-04-01 05:34:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 42 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40ae280502cb348f8c9408/1601402666582//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40ae280502cb348f8c9408/1601402666582//img.jpg attachment-5f40ae280502cb348f8c9408 5f40ae280502cb348f8c9408 attachment 42 inherit img-5f40ae280502cb348f8c9408 exc-5f40ae280502cb348f8c9408 Sun, 01 Apr 2018 05:34:00 +0000 2018-04-01 05:34:00 2018-04-01 05:34:00 post@psychol.net Hva er en personlighetsforstyrrelse? /blog/2020/8/22/hva-er-en-personlgihetsforstyrrelse
image-asset.jpg

Pass opp!

I det du googler oppførselen til en i familien eller en du kjenner, for å sjekke om vedkommende er normal, så kan vi garantere at svaret er nei.

En personlighetsforstyrrelse er en begrensning i evnen til å nyansere egne opplevelser og manglende evne til å kontrollere egne reaksjoner. Atferden er preget av at man opponerer mot, unnviker eller ignorerer sosiale normer uavhengig av situasjonen.

Dermed er det tre typer forsvar å velge mellom, hvis man ikke klarer å åpne seg i møte med omgivelsene. I diagnosesystemene betegnes disse tre som cluster a, b og c.

  • Cluster A – Dette er den unnvikende gruppen. Her finner man schizoid (sosialt tilbaketrukket og avflatet følelsesliv), schizotyp (sosialt tilbaketrukket og eksentrisk) og unnvikende (soialt tilbaketrukket, men mindre avvik enn de to første.

  • Cluster B – Her finner vi de antisosiale, narsissistiske og psykopatiske forstyrrelsene. Altså de som alltid er ute etter noe. De kjennetegnes ved høyt aggresjonsnivå, egosentrisitet og mangel på empati.

  • Cluster C – Denne gruppen unngår realitetene gjennom atferd som er preget av tvang og ritualer. Liker dårlig overraskelser og fremstå ofte som kalde og distanserte.

Personlighetsforstyrrelser kartlegges i to trinn. Første trinn går ut på å vurdere kriterier som gjelder alle forstyrrelser. I trinn to vurderer man kriteriene som er spesifikke for hver enkelt forstyrrelse. Først de generelle kriteriene altså.

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse 

 

1. Karakteristiske vedvarende mønstre for atferd og opplevelsesmåter som avviker fra det som er forventet og akseptert i kulturen vedkommende lever i på minst to av følgende områder:  

1) Erkjennelse, holdning  

2) Følelsesliv  

3) Impulskontroll og behovstilfredsstillelse  

4) Interpersonelle forhold  

2. Atferden er gjennomgripende unyansert, utilpasset, uhensiktsmessig . 

3. Atferden går ut over pasienten selv eller omgivelsene.  

4. Varighet siden barndom eller tidlige ungdomsår.  

5. Ikke uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse.  

Organisk etiologi utelukkes. Det betyr at atferd eller opplevelse er forårsaket av somatisk sykdom, f.eks. demens, hjerneskade el.l. 

Hvis vi har slått fast at det er grunnlag for å stille diagnosen forstyrret, kan vi gå gjennom de spesifikke kriteriene. Minst tre av disse må være oppfylt for at diagnosen kan gis. La oss f.eks. se på diagnosen dys-sosial personlighetsforstyrrelse.

 

Kriterier for dys-sosial personlighetsforstyrrelse 

  1. Kald likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

  2. Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser. 

  3. Manglende evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye relasjoner. 

  4. Lav frustrasjonstoleranse eller lav aggresjonsterskel eller begge, inkludert voldelig atferd

  5. Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff. 

  6. Tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. 

Utredningen er komplisert og skal bare gjøres av kvalifiserte fagpersoner. Det er ingen klar terskel for når ett enkelt trekk er «over grensen», og spørsmålet om hvem som ligger rett over eller under streken, er et spørsmål om gradsforskjeller. Diagnostisering av personlighetsforstyrrelser reiser også en etisk problemstilling. En slik diagnose beskriver en persons begrensninger på en måte som lett kan oppfattes som dømmende og nedverdigende. 

 Psykopati er en forstyrrelse siden personlighetstrekkene er til stede i alle situasjoner. Men for å forstå hva en forstyrrelse av personligheten er, må vi se nærmere på hva personlighet faktisk er. 

PERSONLIGHET 

Personligheten beskriver vår typiske måte å tenke, handle og føle på, og er det som kjennetegner vår opplevelse av verden og andre mennesker, våre reaksjonsmønstre, , vårt humør og våre interesser. Vi snakker ofte om fem personlighetstrekk, og disse kan formuleres som fem spørsmål. Tenk på en person du kjenner. Er hun eller han: 

  • Sosial, utadvendt og lett å komme i prat med? 

  • Varmhjertet, tillitsfull og vennlig innstilt til andre? 

  • Samvittighetsfull, pliktoppfyllende og etterrettelig? 

  • En som har stabilt humør, er trygg på seg selv og sjelden sint, trist eller urolig? 

  • Åpen for det som er nytt, glad i kunst og kultur og interessert i mange ulike ting? 

Ga svarene en dekkende beskrivelse av personen du tenkte på? Spørsmålene undersøker de overordnede personlighetsdimensjonene i det vi kaller femfaktormodellen. Hver av disse 5 faktorene har 6 underfaktorer, såkalte fasetter. 

 

Faktor: Ekstroversjon  

Fasetter: 1) Sosial orientering, 2) Positive følelser, 3) Interesse for samvær med andre, 4) Sosial dominans, 5) Aktivitet, 6) Varme. 

2. Faktor: Medmenneskelighet 

Fasetter: 1) Tillit, 2) Rett fremhet (straightforwardness), 3) Altruisme, 4) Fyelighet, 5) Beskjedenhet, 6) Følsomhet. 

3. Faktor: Samvittighetsfull/Planmessig  

Fasetter: 1) Kompetanse, 2) Orden, 3) Pliktoppfyllende, 4) Prestasjonsstreben,

4) Selvdisiplin 5) betenksomhet. 

4. Faktor: Følelsesmessig stabilitet  

Fasetter: 1) Angst, 2) Fiendtlighet, 3) Depresjon, 4) Selvbevissthet, 5) Impulsivitet, 6) Sårbarhet. 

5. Faktor: Åpen for nye erfaringer 

Fasetter: 1) Intellekt 2) Åpenhet for ideer, 3) Åpenhet for erfaringer, 4) Estetisk nytelse, 5) Kreativitet, 6) Utradisjonelle verdier. 

Personlighetstrekkene indikerer hva som er en persons foretrukkne stil, f.eks. i forhold til hvordan han eller hun opptrer overfor andre. Den som er utadvendt trives sammen med andre, kommer lett i prat med folk, liker å ta ordet og tar ofte mer plass enn en som er introvert. Likevel de fleste i stand til å tilpasse seg situasjoner, slik at den introverte kan være mer ekstrovert i situasjoner der det er forventet. De som er introverte kan godt være sosiale, men er kanskje ikke de som tar mest plass og de foretrekker kanskje å tenke seg om før de snakker. Hvordan ville en slik person takle å være leder? Svaret er at introverte er like gode ledere som ekstroverte, så lenge andre lederegenskaper er til stede. En som er introvert, klarer å opptre utadvendt når situasjonen krever det. Hos de fleste mennesker er Personligheten personligheten er som regel fleksibel nok til at man kan tilpasse seg ulike situasjoner.  

 

Manglende fleksibilitet 

En forstyrrelse av personligheten kjennetegnes av at denne fleksibiliteten mangler og at personen har en rigid, altså lite fleksibel, væremåte og en stereotyp oppfatning av omgivelsene og andre mennesker. Det blir som om ett eller flere trekk er låst i én posisjon. Et eksempel er unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det typiske for de som får diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, er for eksempel at de alltid prøver å unngå sosiale møter, og at de aldri tar ordet eller søker kontakt med fremmede. De er alltid innadvendte, helt ute av stand til å tilpasse seg ulike situasjoner.  

Denne rigiditeten gjør at De de som diagnostiseres med personlighetsforstyrrelser ofte, oppleves ofte som umodne og krevende, mens de selv føler seg motarbeidet og urettferdig behandlet. De kjenner seg forbigått av mindre kompetente kolleger, oversett av venner og misforstått og utnyttet av sine ektefeller. Noe av problemet er at de låste personlighetstrekkene fører til at personen reagerer likt på ulike hendelser. Dermed oppfattes de lett som inkonsekvente.  La oss f.eks. si at du er såret fordi en kollega har vært spydig mot deg. Du prøver å ta det opp med kollegaen, men møter ingen forståelse. I stedet reagerer hun med raseri. Neste gang er det du som er spydig. Hvis du forventer at kollegaen tåler en sarkastisk kommentar (siden hun selv tross alt er spydig), tar du feil.  

I stedet blir hun rasende, og du er sjokkert over hvordan noen kan være så selvhøytidelig og samtidig unne seg så mange vittigheter på andres bekostning. Kollegaen blir sint både når du er spydig mot henne, og når hun er spydig mot deg! Det rigide handlingsmønsteret gjør at aggresjon er eneste følelsesmessige respons.  

 Enten/eller-holdningen øker sjansen for å havne i konflikter, og det begrenser muligheten til å lære av erfaringer. Det gjør også at man får mindre utbytte av opplevelser. Når alle erfaringer tolkes inn i en snever forståelsesramme av typen: rett eller galt, godt eller ondt, snill eller slem, trygg eller farlig, har man bare to alternativer. Turen var enten fantastisk eller grusom, aldri ok eller blandet.  

Dyssosial personlighet er den offisielle diagnosen på dem som ofte omtales som psykopater. Psykopaten har også en rigid personlighetsstruktur. 

Psykopatens personlighet 

Hos psykopaten er det flere personlighetstrekk som ikke mangler fleksibiliet. Hos psykopaten er varme en fraværende faktorMellommenneskelig varme er fraværende i nesten alle situasjoner. Det samme gjelder evnen til å vise tillit til andre mennesker. En slik person er oppfattes som følelseskald og kynisk. På faktorenI tillegg finner vi manglende samvittighetsfull peker skalaen i samme retning, ogog mangel på skyldfølelse.  dDen manglende skyldfølelsen er kanskje det mest psykopatiske trekket. Følelseslivet er preget avPsykopater har høyt aggresjonsnivå, men de viser sjelden lite angst eller tristhet. 

Det er disse trekkene som er forstyrret, og som gir psykopaten psykopater en stereotyp oppfatning av omgivelsene.

 Psykopater er nesten utelukkendei stor grad drevet av aggressive impulser, og reagerer alltid med aggresjon på følelsesmessig sterke inntrykk. De blir sinte der andre blir redde, triste eller får dårlig samvittighet. Samvittighet, tristhet og angst er følelser som får en til åsom vender  innover mot en selv. Psykopatens fravær av disse indikerer liten grad av selvrefleksjon. Det høye aggresjonsnivået gjør at fokuset alltid er rettet utover. Psykopater er målrettede og har få indre sperrer. Det gjør at dDe heller ikke skyr noen ingen midler for å nå sine mål. 

Identifikasjon med egne væremåter 

 Det finnes mange situasjoner som kan trigge våre mørke umodne sider. Stress gjør oss mer kyniske. Psykiske belastninger kan også tåkelegge fornuften slik at du eksploderer over en bagatell. Har du opplevd svik, kan du bli overdrevent mistenksom. Skillet mellom normalvarianten og forstyrrelsen er evnen til å endre perspektiv når du får opplevelsen på avstand. Du identifiserer deg ikke med handlingen. Etter en episode der du mister besinnelsen, vil du kanskje si: “beklager, det der var ikke meg". 

Den som har en personlighetsforstyrrelse, mangler evnen til å se flere sider av en sak, og de har en tendens til å alltid identifisere seg med egne handlinger. Krenkelsen oppleves som like alvorlig enten personen står midt i en situasjon, eller ser den på avstand. Ekstreme reaksjoner er alltid det eneste riktige handlingsalternativet.  

Personer med personlighetsforstyrrelser har som regel liteDen stereotype virkelighetsoppfatningen som kjennetegner mennesker med personlighetesforstyrrelser, gjør at de har lite ubytte av behandling utbytte av terapi. I mange tilfeller er terapi mer til skade enn til hjelp, blant annet fordi de har vansker med å lære av erfaring. Bortsett fra innlæring av rene fakta, kreverL læring krever som regel at vi kan tolke betydningen av det vi ser og hører i lys av kontekst.  Når alle erfaringer tolkes i et fastlåst mønster, går en glipp av nyansene. Det kan gjøre at man f.eks. ikke klarer å tilpasse tilegne seg seg sosiale normer. 

Sosiale normer 

De fleste er enig i at vi bør behandle andre med respekt hvis det sosiale fellesskapet skal fungere. Likevel kan det finnes tilfeller hvor det er vanskelig å vite hva som bryter normene og hva som er innenfor. Hvis du får høre at du har på deg «et usmakelig antrekk», er det lett å bli fornærmet. Men hva om ordene kommer fra en som tilfeldigvis har på seg det samme? Kommer de fra en venn, er de kanskje et velment råd: «om å få på deg noe annet». Den som forstår kodene, kan utfordre normene. Ingen illustrerer dette poenget bedre enn Dolly Parton som aldri unnlater å nevne at: «det er dyrt å kle seg billig ...»  

 

En frekkhet er ikke alltid en frekkhet. Kunsten er å se når det passer seg å gå over streken, og samtidig forstå når du har gått for langt. Den som ikke forstår at betydningen av sosiale normer varierer, får utfordringer i det sosiale livet. Noen løser dette ved å unngå sosiale situasjoner. Andre ved å opptre uavhengig av normene. Vi kan dele de sitnevnte i to kategorier. En som ikke vet at de finnes. Her finner vi de «rare» og eksentriske. Den andre kategorien har god kjennskap til normene, men følger dem bare så lenge de har noe å tjene på det. Det er her vi finner psykopatene.  

En annen kjent personlighetsforstyrrelse er Histrionisk personlighetsforstyrrelse 

Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Histrionisk personlighetsforstyrrelse er preget av et mønster av overdreven følelsesmessighet og oppmerksomhetssøkende oppførsel og inkluderer slike symptomer som overdreven bekymring med utseende og ønsker å være sentrum for oppmerksomhet. Histrioniske personer kan være imøtekommende og sjarmerende, men kan også være manipulerende, håpløse, og krevende. 

Lidelsen tar sitt navn fra hysteri, en tilstand som først ble beskrevet på 1800-tallet, og var forbundet med konversjonshysteri (f.eks. hanskelammelse), somatisering, og dissosiasjon . Selvdramatiserende og oppmerksomhetssøkende atferd ble ansett for å være forbundet med hysteri. Hysterisk personlighet ble inkludert i DSM-II og ble omdøpt histrionisk personlighetsforstyrrelse i DSM-III for ikke å forveksles med hysteri (endret navn til somatiseringslidelse). Lidelsen har en prevalens på nesten 2% i den generelle popu- lasjon og er oftere diagnostisert hos kvinner. 

Diagnosekriterier for Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Et gjennomgripende mønster av overdreven emosjonalitet og oppmerksomhetsbehov. Begynner ved tidlig voksen alder og tilstede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av følgende: 

1. Er ubehagelig i situasjoner der han eller hun ikke er sentrum for oppmerksomheten. 

2. Interaksjon med andre er ofte preget av upassende seksuelt forførende eller provoserende oppførsel. 

3. Viser raskt skiftende og grunne uttrykk for følelser. 

4. Konsekvent bruker fysisk utseende for å trekke oppmerksomhet til seg selv. 

5. Har en talestil som er overdreven impresjonistisk med få detaljer. 

6. Selvdramatiserende, teatralsk og overdrevet følsom. 

7. Er noe suggestible (det vil vil at lett påvirkes av andre eller omstendigheter). 

8. Anser relasjoner for å være mer intime enn de faktisk er.

Narsissisme som er et begrep som ofte omtales i mediene, er en avlegger av histrionisk og de to kan lett forveksles, men narsissisten har litt høyere tanker om seg selv og har flere mørke sider enn histrionikeren.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse 

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narcissus, fra gresk mytologi. Han ble forelsket i seg selv da han speilet seg i et tjern, og endte med å drukne i sitt eget speilbilde. Freud brukte begrepet til å beskrive personer som var selvopptatte, og psykoanalytikere har fokusert på narsissistens behov for å ivareta selvtilliten gjennom grandiose fantasier, overdrevet ambisjon, ekshibisjonisme og følelsen av å ha rett. Lidelsen ble først inkludert i DSM-III og er ikke egen diagnose i ICD 11.

Diagnostiske kriterier for narsissistisk personlighet 

Et gjennomgripende mønster av grandiositet (i fantasi eller oppførsel), behov for beundring, og mangel på empati, som begynner ved tidlig voksen alder og tilstede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av følgende: 

1. Har en grandios følelse av selvbetydning (f.eks, overdriver prestasjoner og tal- ents, forventer å bli anerkjent som overlegen uten tilsvarende prestasjoner). 

2. Er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess, makt, glans, skjønnhet eller ideell kjærlighet. 

3. Mener at han eller hun er "spesiell" og unik og kan bare forstås av, eller bør assosieres med, andre spesielle eller høystatus mennesker (eller institusjoner). 

4. Krever overdreven beundring. 

5. Har en følelse av berettigelse(det vil vil vil at urimelige forventninger om spesielt gunstig behandling eller automatisk overholdelse av hans eller hennes forventninger). 

6. Er mellommenneskelig utnyttende (det vil si, utnytter andre til å oppnå sine egne ender). 

7. Mangler empati: er uvillig til å gjenkjenne eller identifisere seg med følelser og behov hos andre. 

8. Er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelig på ham eller henne. 

9. Viser arrogant, hovmodig oppførsel eller holdning.

Det har alltid vært stor diskusjon om hvordan man skal stille diagnosen PF, fordi det er uklare grenser mellom normalitet og forstyrrelse. Dette har man forsøkt å løse i den nye manualen ved å gradere hvert personlighetstrekk i henhold til hvor forstyrret trekket er. Fra god mental fungering til at man ikke fungerer over hodet. Dette blir tema for neste artikkel om personlighetsforstyrrelser.

En personlighetsforstyrrelse er en begrensning i evnen til å nyansere egne opplevelser og manglende evne til å kontrollere egne reaksjoner. Atferden er preget av at man opponerer mot, unnviker eller ignorerer sosiale normer uavhengig av situasjonen.

2020/8/22/hva-er-en-personlgihetsforstyrrelse post 43 publish Thu, 01 Oct 2020 11:48:41 +0000 2020-10-01 11:48:41 2020-10-01 11:48:41 post@psychol.net closed _thumbnail_id 44 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40aa3efd699801ae3e8d04/1602509992244/image.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40aa3efd699801ae3e8d04/1602509992244/image.jpg attachment-5f40aa3efd699801ae3e8d04 image-jpg attachment 44 inherit img-5f40aa3efd699801ae3e8d04 exc-5f40aa3efd699801ae3e8d04 Thu, 01 Oct 2020 11:48:41 +0000 2020-10-01 11:48:41 2020-10-01 11:48:41 post@psychol.net Hva er personlighet? /blog/2020/8/22/hva-er-personlighet

Personligheten er vår typiske måte å tenke, handle og føle på. De fleste som har tatt et kurs i personlighet eller lignende, har kanskje hørt om femfaktormodellen. Denne ble utviklet på 1980-tallet og mennesker langs fem ulike dimensjoner, i forhold til hvordan vi tenker, handler og føler. De fem personlighetstrekkene kan oppsummeres i fem spørsmål, så før du går videre kan du følgende øvelse: tenk på en person du kjenner, og svar deretter på spørsmålene nedenfor.

1. Er personen energisk, glad i moro, sosial og opptatt av å ha det bra eller innadvendt og en som foretrekker sammenhenger med få personer?

2. Er personen anspent, nervøs og humørsyk, eller er personen avslappet og flegmatisk?

3. Er personen intellektuelt anlagt og åpen for nye erfaringer, verdier og ideer eller konservativ og en som foretrekker det kjente?

4. Er personen vennlig, lett å komme over ens med, eller er personen frekk og mangler omtanke for andre?

5. Er personen hardtarbeidende og pliktoppfyllende, eller uorganisert, rotete og ineffektiv?

Når du har svart på disse spørsmålene har du i praksis vurdert personen langs de fem ulike personlighetsdimensjonene. Nedenfor følger en mer utfyllende beskrivelse av disse.

Utadvendthet En utadvendt person er en som ofte er engasjert i mange ulike ting, henter energi fra omgivelsene og generelt er engasjert i verden utenfor seg selv. De som er utadvendt trives sammen med andre mennesker og blir ofte sett på som mennesker som er full av energi. De er ofte entusiastiske og handlingsorienterte. Vi assosierer også utadvendthet med sosial kompetanse, men man kan godt være utadvent og ha lite sosial kompetanse eller være innadvendt og ha høy sosial kompetanse. Jeg skal si mer om sosial kompetanse senere i dette kapittelet. Eksempel på utadvendt atferd: En person som, når han eller hun kommer inn i en ny situasjon, raskt tar kontakt med andre og holder i gang samtaler, uten at det behøver å handle om et spesifikt tema.

Varme: Varme handler om hvilke forventninger og holdninger man har til andre. En varm person oppfattes som omgjengelig og lett å prate med. Å kunne fremstå som en varm person er særlig viktig i jobber der man har omgang med andre mennesker, pasientkontakt, service etc… Mennesker med stor grad av varme får ofte god kontakt med andre mennesker, og de har ofte evnen til å få andre til å føle seg vel. På den motsatte enden av denne dimensjonen finner vi mennesker som oppfattes som kalde og kyniske. 

Emosjonell stabilitet: Emosjonell stabilitet handler om i hvilken grad man er sårbar for kritikk, hvor raskt man legger bak seg vonde opplevelser og i hvilken grad man har et jevnt og stabilit humør. I noen jobber kan emosjonell stabilitet være viktig. Høy grad av emosjonell stabilitet gjør at man håndterer press, er selvbevisst og selvsikker og gjerne trygg på egne følelser. På tross av alle disse fine egenskapene, er graden av emosjonell stabilitet like viktig i alle jobber, og noen ganger kan det til og med være en ulempe. Er man for avbalansert, er det lett å gå glipp av farer og fallgruver.

Åpenhet: Åpenhet beskriver mennesker som liker å prøve nye ting, opptatt av teori, estetikk og setter pris på ideer. Blir ofte beskrevet mindre fordomsfulle etc., men her må man være varsom med kategoriseringen, siden fordommer i like stor grad henger sammen med integritet og modenhet, altså evnen til å se ting i en større sammenheng. Mindre åpne mennesker er dem som beskrives som konservative og som trives best med rutiner

Planmessighet-ordentlighet: Dette personlighetstrekket er nært beslektet med integritet og regnes for å være det personlighetstrekket som har størst relevans for arbeidslivet. En som skårer høyt på dette trekket er en person som følger reglene, leverer i tide, planlegger og som generelt har orden på livet sitt. 

2020/8/22/hva-er-personlighet post 45 publish Tue, 29 Sep 2020 18:17:36 +0000 2020-09-29 18:17:36 2020-09-29 18:17:36 post@psychol.net closed _thumbnail_id 46 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a961327e1114506c066e/1601769948255/image.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a961327e1114506c066e/1601769948255/image.jpg attachment-5f40a961327e1114506c066e image-jpg attachment 46 inherit img-5f40a961327e1114506c066e exc-5f40a961327e1114506c066e Tue, 29 Sep 2020 18:17:36 +0000 2020-09-29 18:17:36 2020-09-29 18:17:36 post@psychol.net Hva måler en psykologisk test? /blog/2020/8/22/hva-mler-en-psykologisk-test

En psykologisk test er en strukturert metode for å måle psykologiske egenskaper, som regel personlighet eller intelligens. En psykologisk test gir annen informasjon enn den du får når du danner deg et subjektivt inntrykk av en person. Dette skyldes at testresultatet presenterer informasjon om personen fra en annen synsvinkel. Mens du bruker dine tidligere erfaringer som sammenlignings-grunnlag, bruker testen en normgruppe.

Svarene du avgir på en test, sammenlignes nemlig med en gruppe som tidligere har tatt testen, kalt normgruppe. Når du har gjennomført testen, får du en skår som sier hvordan du har svart i forhold til normgruppen. Man sier gjerne at testen gir et objektivt mål på en bestemt egenskap eller ferdighet, i motsetning til en vurdering som er basert på personlig inntrykk. Dette betyr ikke at test-skåren sier alt din personlighet eller intelligens, men den gir et og uhildet mål på hvordan du svarer på testens spørsmål eller oppgaver i forhold til normgruppen.

Kan en psykologisk test gi mere eller bedre informasjon, enn du får gjennom et personlig møte? Det an på hvem du spør, eller hva du er ute etter. De fleste tester er basert på gruppedata. Det betyr at de undersøker egenskaper som alle mennesker deler, men som varierer i intensitet. Feks liker noen å planlegge, mens andre foretrekker å ta ting som de kommer. Noen er utadvendte, andre trives best i eget selskap. Noen er flinke til å tenke abstrakt, andre ikke. Disse temaene (og mange andre) representerer egenskaper som de fleste av oss blir utfordret på, fra tid til annen – eller som vi helst møter på en bestemt måte. Siden hver og en av oss må forholde seg til andre mennesker, utføre plikter og oppgaver og løse problemer, kan våre ferdigheter eller preferanser, sammenlignes med andres ferdigheter og preferanser.

En intelligenstest, ofte kalt evnetest, inneholder oppgaver der du må tenke deg om for å finne rett svar. Intelligenstesten måler derfor prestasjoner.

Personlighet måles ved at man du svarer på spørsmål eller tar stilling til utsagn som handler om hvordan du er som person. Personligheten måler derfor preferanser eller typiske handle- og væremåter. 

2020/8/22/hva-mler-en-psykologisk-test post 47 draft Sat, 22 Aug 2020 05:13:38 +0000 2020-08-22 05:13:38 2020-08-22 05:13:38 post@psychol.net closed Hva skal til for at psykologiske intervensjoner skal være vellykket? /blog/2020/8/22/hva-skal-til-for-at-psykologiske-intervensjoner-skal-vre-vellykket

Psykologi er et fag som krever stor grad av velvilje hos dem som driver med det. I så stor grad at de som tilhører de ulike disiplinene innenfor faget, ser på hverandre med et visst skråblikk. Nevropsykologen ler av klinikerens mangel på vitenskapelig rigør. Klinikeren undrer seg over hva den nevropsykologiske utredningen egentlig skal brukes til. Organisasjonspsykologen alltid en utfordring med å motivere de eldre seminardeltagerne som ”har hørt alt før”.

Det er mange rigorøse og statistisk solide funn i psykologien, men veldig få av dem er direkte anvendbare, og mange av dem blekner med tiden. Sosialpsykologien gjennomgikk nærmest en krise for noen år siden, da det viste seg at svært få funn var replikerbare. Likevel fortsetter teoriene å gjøre inntrykk både på studenter og i populærlitteraturen. Et godt eksempel: Barbara Fredrickson publiserte i (19XX) en artikkel der hun gjennom en formel kunne påvise at et liv der positive og negative emosjoner i forholdet  2.9013 til 1, er det optimale for lykke og personlig vekst. Da en britisk matematiker tilfeldigvis kom over dette artikkelen, så han umiddelbart at formelen ikke ga mening, matematikken i den ikke holdt mål. Det ble debatt der Fredrickson først avviste kritikken, men måtte etterhvert innrømme matematikeren hadde rett, formelen var basert på en feilslutning. Som de fleste av oss gjør når vi først har fått en god ide, så gir hun ikke slipp. Fredrickson påstår fortsatt at lykken kommer i en ratio på 3 til1.

Vi har alle hørt om at hvor gode resultater man får i kliniske studier, men få av oss har møtt eller hørt om noen som har hatt et problem, gått til psykologen og deretter blitt kvitt problemet. Et mulig unntak for enkle fobier. Enkelte påberoper seg  særlig gode metoder og eksepsjonelle resultater med sine pasienter. Etter en stund i gamet, så har man også rukket å møte på pasienter som, etter at de var ferdigbehandlet (med en av disse fremragende metodene), tropper opp på ens eget kontor med nøyaktig samme problem som altså har vært kurert for.

Psykologi virker ikke, kan man da si, men det stemmer ikke. Det hjelper å snakke med noen om problemet sitt. Hvis man jobber hardt og målrettet så er det fullt mulig å få det bedre. Men sjelden ser eller hører man, utenfor artiklene eller foredrag store endringer og varige endringer hos en person, utelukkende som følge av det som skjer i terapirommet. Denne observasjonen er selvsagt ikke statistisk holdbar, og gjelder bare undertegnede og de jeg har snakket med. Det er mulig jeg og alle jeg kjenner i og uten for faget tilfeldigvis har falt helt utenfor det som skjer. Det er fullt mulig. Under normale omstendigheter skulle man imidlertid ha møtt noen av dem som har vært behandlet med noen av alle disse eksepsjonelle metodene. De gangene man ser store endringer hos noen, er det når de kommer inn på et annet spor, får jobb, kjæreste, kommer inn i et forhold eller ut av et forhold, tar valg som er litt lurere for dem selv etc. Store endringer skjer i livet, ikke i terapirommet. Det finnes også de pasientene som umiddelbart blir bedre, nesten uansett, men da stakk sannsynligvis ikke problemet så dypt heller.

Den synes som om de fleste av oss psykologer, innerst inne er klar over dette. Organiseringen av psykisk helsevesen er et godt eksempel på det. Skulle vi praktisert i henhold til de funn som over tid har blitt stående terapiforskningen, burde alle møter mellom behandler og pasient vært lagt opp slik at man får mest mulig tid til å snakke om pasientens spesifikke problem, mest mulig av psykologens tid burde vært brukt i møte med pasienten. I stedet skal psykologen bruke store deler av sin tid til rapportering, diagnostisering og møter. Dermed handler mye av den anvendte delen av faget handler om logistikk, hvordan man skal organisere seg, flytte pasientene rundt i systemet, hvilke linjer som skal ta for seg hvilke problemer etc. Psykisk helsevern er i dag drevet av politikere, som først og fremst er ute etter å synliggjøre politikken sin, slik at de kan vinne valget. Pakkeforløp er tilsynelatende en ide som skal skape orden og system og som skal fordele ressursene bedre. Dermed burde psykisk helsevern vært lagt opp slik at terapeuten fikk være mest mulig i fred fra byråkrater, politikere og møter. Pakkeforløpet synliggjør kanskje politikken til helseministeren, men det bedrer ikke kvaliteten på møtet mellom pasient og terapeut. Jobben er og blir den samme; man må finne ut hva som er problemet, ha en struktur hvor man jobber med problemet og evaluere om pasienten får det bedre  (Wampold).

Testpsykologien, som kanskje har det beste empiriske grunnlaget sliter med et annet problem, den blir ikke tatt alvorlig av dem som burde bruke dem og betydningen overvurderes der en kanskje burde tatt resultatene med en klype salt.

Det er ikke lenge siden det ble påstått at psykologi snart har samme effekt som medisin. En effektstudie av sosialangst med 70% av pasientene kurert, stod som eksempel. Oisann! Da er det problemet løst. Sosial angst er ikke lenger større problem, noen timer hos psykologen, og problemet er løst. Vi får se, jeg må innrømme at jeg tviler inntil dette resultatet har stått seg i mange studier med mange pasienter over mange år. Når vi først er inne på medisin, et fag vi gjenre sammenligner oss med, så finnes det en stor forskjell, nemlig at de ulike metodene ser ut til å tape seg med tiden. Noe som ikke er tilfelle i medisin, bortsett fra tilfeller med utvikling av resistens hos bakterier og psykofarmaka, underlig nok. I artikkelen The decline effect, viser XXX at pasienter som blir fortalt at de mottar en ny type antidepressiva blir bedre uavhengig av hvilken type medisin de får (feks ssri eller trisyklisk). Er det noen som oppriktig mener at vi blir stadig bedre til å løse problemet, at psykologer for tretti år siden var mindre gode enn de som utdannes i dag. Neppe.

Slik jeg har opplevd det kliniske arbeidet kommer problemene hovedsakelig i tre kategorier, håndtering av vonde opplevelser (bitterhet, traumer etc), håndtering av vanskelige relasjoner (tør ikke å stå opp for seg selv, klarer ikke komme seg vekk etc) og håndtering av vanskelige følelser (ofte angst, mangel på motivasjon eller depresjon  i en eller annen form).

Sistnevnte er desidert vanskeligst, sannsynligvis fordi pasientens problem er vanskeligst å definere tydelig nok til at det lar seg jobbe med. Unntaket er fobier (med unntak av sosial fob), som er lette å definere og arbeide (bortsett fra sosial fobi).

Psykologi og psykoterapi er tema hos mange. Som psykolog, blir man selvsagt ofte møtt med spørsmål som berører feltet, fra interesserte eller kritiske mennesker der ute. Noen har vært i terapi, andre ikke. Noen har opplev det som nyttig, andre ikke. Jeg har likevel til gode å møte noen som kjenner noen som hadde et problem for eksempel sosial fobi, procrastinering eller prestasjonsangst (for å nevne noen typiske og avgrensede problemer) som gikk til psykolog og når behandlingen var ferdig, så var problemet borte.

Et fag basert på velvilje

Som selverklært Smedslundianer, har jeg siden jeg fullførte studiet  i 1999 vært innom flere ulike disipliner, og oppdaget det som mange har oppdaget før meg, nemlig at de ulike fagdisiplinene er like mye sosiale som faglige fellesskap. Og det man ser innenfor et fellesskap, er noe annet enn det man ser fra utsiden. Dette er åpenbart. Den referanserammen som skapes når man er blant sine egne legger ikke bare føringer på hva man oppfatter, men også hva man aksepterer. Det gjør også at man må møte faget med en viss velvilje, og det er få disipliner innen vårt fag som ikke kan kritiseres, og det er få andvendte deler av psykologien som kan påvise klare og utvetydige effekter. Derfor må vi vise velvilje overfor de teoriene og metodene vi jobber med. Vi må ikke være for kritisk, og vi må heller ikke ta dem for bokstavelig.

Kritikken vi retter mot de som står utenfor vårt fellesskap er nettopp basert på mangel på velvilje. Tror vi egentlig at Freud mente at symbolene var realiteter og tror vi egentlig at Skinner ikke trodde på følelser. Og for å si det rett ut: hva er egentlig forskjellen på de de to? Er ikke psykoanalysen en teori om hvordan vi emosjonelt lærer å forholde oss til verden rundt oss, og er ikke behaviorismen en teori om hvordan vi vi lærer å gjøre det som vekker gode følelser i oss? (For freudianeren er dette for unyansert, han ville nemlig sagt at Skinners tilnærming ikke innkluderer emosjoner og at den emosjonelle utvikling handler om langt mer enn læring. Behavioristen vil mene at jeg er unyansert fordi Freud ikke forstod læring så godt som Skinner, og at psykoanalysen er er uvitenskapelig.)

Vi er avhengig av å ha referansene våre, men de er ikke realiteter. Dette blir tydelig når vi ser hvordan de ulike teorier og retninger endrer seg, og mister effekt. Når vi gjør noe som virker, så vet vi ikke hva. Kanskje er det entusiasmefaktoren, eller så er det er det den aktuelle intervensjonen. Men en intervensjon virker aldri i seg selv. Når man er deprimert, er det ikke bare å tenke annerledes, det krever en viss energi (følelsesmessig mobilisering) å jobbe med tankene. Dersom terapien bare blir teknikk, så kommer vi ingen vei. Nye intervensjoner ikke bare terapeutiske teknikker virker jo best når de er nye, for da presenteres de med masse energi. Etter hvert blir vi litt lei av å høre at bare vi tenker  annerledes, så blir alt så mye bedre, og dermed faller effekten. Det andre problemet handler om determinisme. Determinisme er alltid feil, av den enkle grunn, at det aldri blir helt rett. Depresjon skyldes ikke alltidnegative tanker, eller fortrengt sinne mot en signifikant annen. Dersom vi blir for ensporet i våre forklaringer, så begrenser vi også muligheten for utvikling. Teorien blir glasstaket som hindrer utvikling og modning: «jaha, så du fikk aldri stått opp for deg selv, overfor din far…» blir den begrensende faktoren som tross alt aldri kan endres, og når terapeuten i tillegg blir spesifikk og antyder at det kan være grunnen til at pasienten har en historie med å blir overkjørt av andre (som kanskje kan ha bidratt til pasientens problem), og ikke også får med seg at det er fullt mulig å bli et modent individ likevel, så

Vi ender til slutt med at alt er perspektiver, og galskapen ligger ikke i at man benytter seg av en bestemt teori, eller perspektiv, men at man tar den for alvorlig. Dermed må vi som benytter teoriene unngå å blir fanget inn av den galskapen som teoretikeren legger for dagen. For er det noen som faktisk tror at psykiske lidelser skyldes én årsak eller at uten diagnoser så får vi ikke hjulpet pasienten?

Metodene og teoriene som brukes i behandling, er lite annet enn referanserammer. En plan for hvordan vi kan jobbe med problemet, øve opp kapasiteten til å tåle det moderne livet eller snakke ut om det som trykker.

Men dette vil vi ikke si, det blir for enkelt. Det som karakteriserer oss psykologer, er det samme som har karakterisert alle hjelpende sjeler. Den aktive ingrediensen er ikke tilstrekkelig som forklaring dersom vi skal føle oss som eksperter. Krangelen om hvilke terapeutiske teknikker som er best, er en ypperlig måte å fremme fagfølelsen på. Den gjør at vi kan fremstå med litt mer finesse og vi det blir litt vanskelig å avvise oss. Teorier har imidlertid en tendens til å fortape seg med tiden, og hver gang glansen fra en ny metode har bleknet, står vi igjen med det samme; psykoterapi handler om relasjon struktur og mål om bedring av et problem.

Det er ikke bare vi psykologer som har hatt en tendens til å pynte på virkningsmekanismene i vårt. Så lenge alkohol har vært tilgjengelig, har fyllesyke vært et problem, og like lenge har det fantes remedier for å kurere hodepinen, tiltaksløsheten og det tidvis nedsatte stemningsleie. Selv i vikingetiden fantes det en rekke ulike miksturer med nettopp dette som formål, og disse hadde en ting til felles, de inneholdt alkohol!

2020/8/22/hva-skal-til-for-at-psykologiske-intervensjoner-skal-vre-vellykket post 48 draft Sat, 22 Aug 2020 05:15:33 +0000 2020-08-22 05:15:33 2020-08-22 05:15:33 post@psychol.net closed Hvilken terapi skal jeg velge? /blog/2020/8/22/hvilken-terapi-skal-jeg-velge

Det er ikke få som bærer på vonde følelser uten grunn. Men hvordan blir man kvitt dem?

Hvem som var den første som begynte med samtaleterapi er det ingen som vet, men Sigmund Freud vil av de fleste regnes som den mest kjente av dem. Hans metode var å la pasienten snakke fritt og kunne bli kurert ved å bevisstgjøre sine ubevisste tanker og motivasjoner, og dermed få innsikt.

Målet med psykoanalyse å frigjøre undertrykte følelser og opplevelser, dvs. gjøre det ubevisste bevisst. Dette med følelser er viktig, det hjelper ikke å huske vonde minner, hvis den tilsvarende følelsen ikke også vekkes.

Skuffelsen var imidlertid stor, etterhvert som mange av pasientene hadde lite fremgang. Alt den gang opplevde man dermed at teori og praksis i liten grad hang sammen.

Dermed oppstod det en alternativ bevegelse, behaviorismen. Denne retningen gjorde narr av Freud og særlig symbolbruken og ideen om at alle problemer oppstod i barndommen. 

Det ble sagt at Freud´s ide om innestengte følelser var inspirert av dampmaskinmetaforen som var populær i etterkant av den industrielle revolusjon.

2020/8/22/hvilken-terapi-skal-jeg-velge post 49 draft Sat, 22 Aug 2020 05:17:31 +0000 2020-08-22 05:17:31 2020-08-22 05:17:31 post@psychol.net closed Om psykopattesten /blog/2020/8/22/om-psykopattesten  

Målet med Psykopattesten var å skrive en bok som holdt høy faglig standard og som samtidig er lett tilgjengelig for deg som ikke er psykolog.Boken starter med en kasushistorie som illustrerer hvordan en oppegående og ressurssterk person gradvis utsletter seg selv når psykopaten fester grepet. Deretter følger en innføring i testing og utredning av psykopati. Dette kapittelet leder frem til psykopattesten. Deretter en innføring i begrepet. Her går jeg gjennom psykopatens viktigste kjennetegn som «mangel på empati», «fravær av skyld og ansvar», «manipulasjon» og beskriver hva som er forutsetningene for diagnosen. Etter at diagnosen er beskrevet og forklart gjennom de ulike «psykopatiske trekkene» følger kapitler som handler om hva psykopaten gjør med sitt offer. Herunder hvordan den forvirring som oppstår når man blir utsatt for langvarig manipulasjon til slutt utsletter personen. Psykopatens tilnærming til sosiale relasjoner er noe av nøkkelen til denne forvirringen og psykopatens evne til å spille den rollen som passer til anledningen, gjør ofte at offeret ikke blir forstått av omgivelsene. Siste del handler om hva man bør gjøre den dagen man innser at man må endre situasjonen. Hvordan skal man komme seg unna? Hvordan skal man gjenfinne seg selv? Hvilket fokus skal man ha for å komme seg videre? Hvordan kan man hjelpe, hvis man ser noen man kjenner er gått i psykopatfellen?Boken er ment for lesere som har generell interesse for fenomenet, lurer på om de selv befinner seg i en destruktiv relasjon eller står utenfor og ser en at de er glad, gradvis underkaster seg en manipulativ person.

  2020/8/22/om-psykopattesten post 50 publish Tue, 29 Sep 2020 18:19:19 +0000 2020-09-29 18:19:19 2020-09-29 18:19:19 post@psychol.net closed _thumbnail_id 51 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a92c96cb8352b43213f9/1602510852136/Forside.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40a92c96cb8352b43213f9/1602510852136/Forside.jpg attachment-5f40a92c96cb8352b43213f9 Forside-jpg attachment 51 inherit img-5f40a92c96cb8352b43213f9 exc-5f40a92c96cb8352b43213f9 Tue, 29 Sep 2020 18:19:19 +0000 2020-09-29 18:19:19 2020-09-29 18:19:19 post@psychol.net Psykopatens offer. /blog/2020/8/22/psykopatens-offer

 Dag Øyvind Engen Nilsen

Hvordan kan et menneske kan bli så kraftig handlingslammet at det selv utsletter sine egne personlige grenser for å tilfredsstille den andre i et forhold? Hvilke superkrefter har denne personen som kan transformere selv et ressurssterkt og livsglad menneske til en personlig marionette dukke?

Felles hos dem som ender opp i psykopatens grep er mennesker med redsler, mangler, lengsler, ønsker, interesser eller behov- ja nettopp, det kan være hvem som helst! Når psykopaten kartlegger et mulig offer stiller han spørsmål og virker oppriktig interessert. Dette er normalt når man møter nye mennesker; forskjellen er imidlertid at psykopaten har en skjult agenda om å bruke denne informasjonen som midler til manipulasjon på sikt. For psykopaten er dette rett og slett en observasjonsfase hvor han lærer hvordan han kan knytte bånd med offeret på en mest mulig effektiv måte. Når interesser, lengsler og redsler er kartlagt vil psykopaten begynne å vekke følelser i offeret. Dette gjøres nettopp ved å berøre redsler, mangler, lengsler, ønsker, interesser eller behov! Resultatet vil være at psykopaten kalkulerende og til riktig tid vekker glede, sorg eller sinne hos offeret- alt etter hva som tjener manipulasjonen på det gitte tidspunktet.

I begynnelsen av et forhold vil gjerne psykopaten vekke glede og tillit. Psykopaten kan gi inntrykk av å være svært hjelpsom, forståelsesfull eller å dele samme interesser med offeret. Hvem har vel ikke opplevd å dele entusiasme med noen over samme interesse? Det kan være svært berusende- og man stiller sjelden spørsmål med denne personens agenda. For det er nettopp dette som skjer i oss mennesker når sterke følelser er vekket inni oss- vi blir ukritiske og får svekket dømmekraft.

Har du et dårlig selvbilde er det en fordel for psykopaten

Har offeret dårlig selvbilde vil dette være en stor fordel for psykopaten. Dette gir ham sjansen til å gi et falsk inntrykk av ubetinget oppmerksomhet og forståelse. I denne sammenheng kan dette vekke svært sterke følelser i offeret- nemlig følelsen av å bli sett og forstått, kanskje for første gang noen sinne. Å bli sett eller forstått er et grunnleggende behov som er iboende i oss alle. Mest synlig er kanskje dette behovet hos mennesker som trenger annerkjennelse for kunne føle seg verdifulle- disse menneskene har også en frykt for negative tilbakemeldinger. Følelsen av å bli sett og anerkjent kan derfor bli en svært etterlengtet og sterk opplevelse i møtet med psykopaten.

Kjemien mellom offer og psykopat er i midlertidig falsk og kun et ledd i en langsiktig plan. Jo lenger frem i tid målet er, dess mer vanskelig er det å se sammenhengen med oppførsel og manipulasjon. Svært langsom manipulasjon er nærmest usynlig. Avansert manipulasjon kan dermed være svært vanskelig å oppdage- også av fagfolk i rettsvesen og barnevern. Mange ofre som har kommet seg bort har opplevd å bli utstøtt av naboer, svigerfamilie og tidligere venner. Sannheten er at også disse mest sannsynlig vil være manipulert av psykopaten. Når offeret endelig klarer å komme seg bort vil det ofte være deprimert, suicidal og selvskadende. Dette vil psykopaten bruke som et såkalt bevis, og en bekreftelse, på det psykopaten har påstått hele tiden; at offeret er svært vanskelig og ustabil. Psykopaten har nemlig systematisk strippet offeret for både troverdighet og nettverk helt fra starten av. Har psykopaten i tillegg utført seksuelle misbruk mot barn, voldtekter eller fysisk vold, er det svært praktisk å ha sørget for å ha umyndiggjort vitnets (les: offerets) troverdighet.

Isolasjon som verktøy

Å isolere offeret fra nettverket sitt via svertekampanjer er også et svært viktig ledd i psykopatens manipuleringsstrategi generelt sett. Dette begynner psykopaten med svært tidlig for å kunne få bearbeide offeret i fred. Jo større deler av nettverket han får strippet, dess mer hindrer psykopaten utenforstående i å komme med motvekt til hjernevaskingen som foregår av offeret bak lukkede dører. Hele konseptet i manipulering er at det må foregå i det skjulte, ellers avsløres illusjonen og hjernevaskingen. For det er det psykopaten får tilsynelatende makt fra- å påføre offeret en illusjon om at det er mindreverdig og at psykopaten selv innehar all makt og verdi i forhold til offeret. Hadde psykopaten virkelig hatt makt over offeret ville det imidlertid ikke vært nødvendig å manipulere og lure offeret til å tro det. Det ville vært innlysende av seg selv. Det er dermed et intrikat nett av løgner, utmattelsstrategier, forvirringer og intriger som ligger til grunne for offerets oppfatning av seg selv og verden- samt verdens oppfatning av offeret.

Felles hos dem som ender opp i psykopatens grep er mennesker med redsler, mangler, lengsler, ønsker, interesser eller behov- ja nettopp, det kan være hvem som helst! Når psykopaten kartlegger et mulig offer stiller han spørsmål og virker oppriktig interessert.

2020/8/22/psykopatens-offer post 52 publish Wed, 27 May 2020 05:44:00 +0000 2020-05-27 05:44:00 2020-05-27 05:44:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 53 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40b04ea4e40060b39a2a49/1598075062114//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40b04ea4e40060b39a2a49/1598075062114//img.jpg attachment-5f40b04ea4e40060b39a2a49 5f40b04ea4e40060b39a2a49 attachment 53 inherit img-5f40b04ea4e40060b39a2a49 exc-5f40b04ea4e40060b39a2a49 Wed, 27 May 2020 05:44:00 +0000 2020-05-27 05:44:00 2020-05-27 05:44:00 post@psychol.net Utbrenthet /blog/2020/8/22/utbrenthet

Utbrenthet er overrepresentert blant mennesker som jobber med andre mennesker, som for eksempel politi, leger, sykepleiere, lærere, kundeservicepersonale, advokater, sosialarbeidere og ingeniører. Man tror dette skyldes at disse jobbene kombinere høyt stressnivå med følelsesmessige krav i jobben.

Globalt sett er utbrenthet et økende og problem, særlig i industrialiserte land. En undersøkelse viste at 2,7 millioner mennesker i Tyskland rapporterte utbrenthet, og nærmere 30% av personalledere i Storbritannia rapporterte at utbrenthet var vanlig hos deres ansatte. I Norge er det estimert at nærmere 15% av arbeidstakere lider av utbrenthet.

Utbrenthet er en fysisk og en psykisk sykdom. Den er nær relatert til stress og depresjon. Mange trodde at utbrenthet var direkte forårsaket kun av for mye arbeid og for lange arbeidsdager. Forskning viser at det er andre årsaker som spiller inn minst like mye. Dette gjelder særlig arbeid som har høye krav, men hvor arbeidstaker har liten kontroll, og hvor innsatsen man gjør ikke er proporsjonal med utbytte, hverken sosialt, økonomisk eller praktisk.

Når krav til arbeidstaker om å jobbe mye, med stramme tidsrammer og krav til ytelse og prestasjoner, også kombineres med få positive tilbakemeldinger, lite ferie eller tid til å slappe av, og liten belønning for arbeidet man har gjort, ser man en øking i utbrenthet.

Det er også viktig å legge til at arbeidsplassens miljø, følelsen av å bli hørt, rettferdig behandlet og at man jobber innenfor et verdisystem uten å måtte trå over egne etiske grenser, spiller inn hos folk som blir utbrent. I tillegg ser man folk som er konfliktsky har en tendens til å prøve å unngå konflikter ved blant annet å påta seg mer arbeid fremfor å si fra hva de egentlig mener og tenker. Det er også mye som viser at folk som lider av utbrenthet ikke er flinke nok til å sette grenser eller lage prioriteringer i dagliglivet.

Den som er utbrent kjenner seg utmattet, opplever å gå opp eller ned i vekt, muskelsmerter og spenninger, nedsatt immunforsvar og lengre rekonvalesens etter sykdom, ubehag som kvalme og svimmelhet, hodepine og urolig mage. De psykologiske symptomene er vansker med konsentrasjon, irritabilitet, manglende interesse for sosiale sammenkomster, lav selvtillit, skamfølelse, depresjon og angst. Mange opplever også en mer kynisk innstilling til omgivelsene og man vil ofte føle at andre er krevende og lite forståelsesfulle. Til slutt er det en risiko for økt bruk av rusmidler.

Masiach Burnout Inventory

Mange leger og psykologer bruker et skjema som kalles Maslach Burnout Inventory for diagnose. Dette er oversatt til norsk, og er en liste med spørsmål som kartlegger symptomene hos den som er utbrent. Dette skjemaet skiller imidlertid ikke alltid depresjon og utbrenthet, så det er viktig å snakke med sin lege eller psykolog om hvordan man opplever sin situasjon.

Differensial- diagnoser (andre sykdommer med lignende symptomer) for utbrenthet er veldig mange. Det er derfor viktig at man oppsøker lege når man føler seg utbrent, eller opplever andre symptomer som står her i artikkelen. De vanligste diagnosene som kan forveksles med utbrenthet er depresjon, fibromyalgi, og angst.Prognose

Prognose varierer, men utbrenthet kan behandles, og som de aller fleste blir helt friske. Terapi, medisiner, hvile og kosthold og trening og ikke minst hvile er sentralt for å komme raskest mulig tilbake. Mange har også utbytte av å ta pause fra sosiale medier, pc, mail og andre ting som gir opplevelse av stress. Arbeidsgiver kan bidra til å hjelpe med grensesetting, redusere mengden arbeidsoppgaver og generelt bidra til at arbeidstaker får en mindre stressende hverdag.

2020/8/22/utbrenthet post 54 draft Sat, 22 Aug 2020 04:53:52 +0000 2020-08-22 04:53:52 2020-08-22 04:53:52 post@psychol.net closed Vitenskapen om det subjektive. /blog/2020/8/22/vitenskapen-om-det-subjektive

Psykologi er først og fremst vitenskapen om det subjektive, altså det menneskelige ved oss. Mens en evolusjonsbiolog spør hvorfor mennesket utviklet evnen til språk, spør psykologen hvordan formes språket i samspill med omgivelsene. Hva er det som gjør at vi er så forskjellige? Noen alltid glad, andre ofte trist. Hvor løser ikke alle problemer seg hvis vi blir rike? Dette er spørsmål som mange har en mening om. Vi er forskjellige fordi vi har forskjellige erfaringer og rikdom er ikke veien til lykke, det har vært sagt til alle tider. Så finnes det spørsmål som vi ikke har så sterke meninger om. For eksempel: hvordan foregår språkutviklingen? Her mener de som har greie på den slags, at båndene mellom mor og barn er svært viktig. Hvis vi ikke har hørt språk før vi er 12, så vil vi sannsynligvis aldri lære å snakke i det hele tatt. I alle fall ikke ordentlig. Et tilsvarende fenomen, den som ble født blind men fikk synet tilbake som tyveåring, klarer ikke å se helheter. En stol for eksempel, blir blir ikke sett slik vi ser en stol, men i stedet som et kaos av streker nedover bortover og oppover. Med andre ord, så må man også lære å se. Det betyr at alt som treffer netthinnen blir bearbeidet og tolket før vi tar stilling til hva hvi ser.  

Et annet eksempel. Hva er en psykisk lidelse? Er en psykisk lidelse det samme som en fysisk, bare at den rammer følelsene i stedet for kroppen? Her kan du risikere å få to helt ulike svar, avhengig av hvem du spør. Noen vil hevde at psykiske og somatiske lidelser er det samme, mens andre vil si at de er helt ulike fenomener. Denne personen vil f.eks. mene at depresjon er noe annet enn blodpropp. Ikke bare fordi blodpropp er tydelig lokaliserbar i kroppen, men den er også uavhengig av omstendighetene rundt. En depresjonen, derimot, er avhengig av omstendighetene. Tenk deg at du sitter hjemme i leiligheten din og er deprimert. Så begynner det å brenne i blokken! Vipps, depresjonen er borte. I stedet for å være deprimert, er du nå i en tilstand av flukt og du skynder du deg ut av huset. Utenfor slår du deg sammen med naboene som også har evakuert blokken, og det er ikke fritt for at du føler et visst fellesskap med de andre som er rammet av brannen.

Det som er subjektivt, er historisk. Man kan ikke hvite hvorfor ting er som de er uten å kjenne historien. Vi snakker ikke her om barndommes påvirkning på nåtiden. Du treffer på en person som driver med kappgang, og tenker at det må være en underlig skrue. Det er jo ikke mange som driver med den slags. Vedkommende svarer at det er en fin måte å holde seg i form på. Blant annet gir kappgang mindre skader enn løping, får du høre. Men den forklaringen sier bare noen om personen synes synes om kappgang. Årsaken til at han begynte å gå kappgang, kan ha vært at han vokste opp på et sted der det var et aktivt miljø av kappgjengere. Vennene drev med det samme og dermed ble også denne personen en del av mijøet. Interessen for sporten kom senere.

Et annet eksempel. Det ropes ukvemsord etter deg, en lørdag kveld, fra noen du passerer då gaten. Føler du deg deg mobbet? Ikke denne gang. Det viser seg å være opposisjonspartiet fra kommunestyret som er på julebord. Du ser overbærende på dem, og gleder til å møte partikolleger og fortelle om hendelsen.

For en fremmed, ville situasjonen sett lik ut, enten det var politiske motstandere eller tilfeldig fremmede som slengte dritt etter deg. Det vi observerer i en bestemt situasjon, må tolkes i lys av historien til dem situasjonen gjelder. Siden det er politiske motstandere som roper, blir du ikke såret, men i stedet kjenner du på fellesskapet du har med dine egne partikolleger.

Når vi ser noen reagere på en bestemt måte, f.eks. bli sint, har vi en tendens til karakterisere personen i lys av den reaksjonen vi har sett. Vi har altså sett en sint person. Når vi selv er sinte, forklarer vi det med at det var noe i situasjonen som gjorde oss sinte. Dette kalles den fundamentale attrubusjonsfeil, og viser til at vi forklarer en persons oppførsel med egenskaper hos personen (han er sint fordi han er hissig), mens vi årsaksforklarer (attribuerer) vårt eget sinne til noen som har hendt. Det er altså noe ved situasjonen som gjorde oss sinte.

Tendensen til å attribuere egenskaper til bestemte reaksjonsmønstre hos dem vi ikke kjenner, fører ofte til misforståelser mellom mennesker fra ulike kulturer eller sosiale lag. I en gruppe bruker man kanskje mer hissige uttrykksformer om bestemte ting, og dette ses på som at man er aggressive mot denne tingen. Men det er fordi vi ikke vet at det er slik denne gruppen snakker til vanlig. Vi projiserer vår egen forståelse av den hissige uttrykksformen inn i dem vi observerer.

Hvis vi skulle si noe generelt om hvorfor en person er sint, kan vi si at det skyldes at vedkommende kanskje er behandlet manglende respekt. Men vi vet ikke noe om hva denne personen opplever som respektløst, og dermed kan vi ikke si så mye mer før vi blir kjent med personen. Vi må altså kjenne en bestemt person, for å kunne forstå denne personens reaksjonsmåter.

2020/8/22/vitenskapen-om-det-subjektive post 55 publish Sun, 22 Oct 2017 04:31:00 +0000 2017-10-22 04:31:00 2017-10-22 04:31:00 passthrough_url 2020/8/22/vitenskapen-om-det-subjektive post@psychol.net closed _thumbnail_id 56 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40947df186f763e223a5af/1602982478506//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f40947df186f763e223a5af/1602982478506//img.jpg attachment-5f40947df186f763e223a5af 5f40947df186f763e223a5af attachment 56 inherit img-5f40947df186f763e223a5af exc-5f40947df186f763e223a5af Sun, 22 Oct 2017 04:31:00 +0000 2017-10-22 04:31:00 2017-10-22 04:31:00 post@psychol.net Response to Intervention (RTI) /blog/2020/8/23/gjennomfring-av-respons-to-intervention-minimumskrav

Bruk av RTI i fastsettelsen av lærevansker

Kriterier for å bestemme lærevansker (LD) er etablerte vurderingsmål for å avgjøre om en student har en skal gjennomføre individuell evaluering. Disse kriteriene inkluderer vurdering av data og informasjon om hvordan læringen formidles og hvordan eleven instrueres. Denne informasjonen innhentes gjennom en RTI-prosess som kan si noe om hvorvidt en elev må henvises til individuell evaluering. Eleven må henvises til en individuell evaluering for å avgjøre om studenten har en lærevansker.

Ved fastsettelse av vedtak om spesialundervisning, må CSE bestemme at underyting i elevens prestasjonerikke skyldes dårlig undervisning i lesing (inkludert de fem viktige komponentene), matematikk eller begrenset engelskkunnskaper. Dataene fra RTI kan bidra til å dokumentere at årsaken til en elevs dårlige prestasjoner kan forklares med undervisningssituasjon. Eller motsatt, observasjonen viser at elevens svake prestasjoner ikke kan tillegges undervisningsmetoden . Sammen med annen individuell informasjon kan RTI-data gi nyttig informasjon om hvordan barnet lærer og hvor skoen trykker.

Når du avgjør om en elev har en lærevansker, viser dataene fra flere kilder at eleven, når de får adekvat opplæring:

1. Ikke når det ønskede nivået i lesing lesing og / eller matematikk;

2. (a) ikke gjør tilstrekkelig fremgang mot å nå dette nivået når eleven får adekvat instruksjon og undervsning, eller (b) viser et mønster av styrker og svakheter i ytelse og/eller prestasjon i forhold til alders- eller klassestandarder som definert og etablert som felles norm.

Case 1

har lærevansker som ikke først og fremst er et resultat av en visuell, hørsel eller motorisk funksjonshemning; mental retardasjon; følelsesmessig forstyrrelse; kulturelle faktorer; miljømessige eller økonomiske ulemper; eller begrensede engelskkunnskaper.

Prosess for å bestemme læringsvansker ved hjelp av RTI-data.

Selv om dataene som samles inn gjennom en RTI-prosess, kan brukes som en del av en elevs individuelle evaluering for å avgjøre om en eleven har en lærevansker, kan det ikke være den eneste kilden til informasjon for å gjøre denne avgjørelsen. En elev mistenkt for å ha en lærevansker skal ha en omfattende tverrfaglig evaluering. Den enkelte evalueringen skal omfatte en rekke metoder og strategier, inkludert en fysisk undersøkelse, anamnese, andre hensiktsmessige vurderinger etter behov, en individuell psykologisk evaluering og en observasjon. Observasjonen av studenten kan inkludere informasjon fra en observasjon i rutinemessig klasseromsundervisning gjort enten før henvisning til en evaluering eller etter henvisning er gjort. Elevdata som samles inn og informasjon om instruksjonsstrategier som brukes gjennom en RTI-prosess, gir viktig informasjon om studentens fremgang, og mulighet for å oppfylle standarder på trinnets nivå. Disse dataene bør inneholde, men ikke være begrenset til:

• data som viser at studenten ble gitt passende undervisning levert av kvalifisert personell, inkludert forskningsbasert undervisning i lesing;

• fremdriftsdata som beskriver hvordan en student reagerte på bestemte tiltak for å øke intensiteten;

• Informasjon om en elevs ferdighetsnivå og læringsfrekvens i forhold til alders-/klassens nivåstandarder eller kriterie-referanser; Og

• evalueringsdata, inkludert CBM om en students prestasjoner som er nyttige og instruksjonsmessig relevante. Skriftlig rapport må utarbeide en skriftlig rapport som dokumenterer funn hvis studenten har deltatt i en RtI-prosess:

• instruksjonsstrategiene som brukes,

• de studentsentrerte dataene som samles inn,

• og dokumentasjon på at foreldre ble varslet da eleven syntes å kreve ekstra innsats i forhold til resten av klassen

Hvis en elev fra en annen skole henvises til en evaluering for å avgjøre om han eller hun har en vanske og det ikke finnes data fra en RTI-prosess tilgjengelig, bør informasjon fra andre kilder innhentes om hvilken type undervisning studenten har mottatt og studentens fremgang i skolens pensum (for eksempel pedagogiske rapporter, prøver, nasjonale prøver, evaluering og informasjon fra foreldre.

Kvalitetsindikatorer for bruk av RTI-data i en

bestemmelse om læringsvansker

  • Fastsettelsen av en student med lærevansker er basert på en omfattende tverrfaglig evaluering.

  • Data basert på studentens respons på dokumentert intervensjon brukes som en del av den individuelle evalueringen

  • Fremdriftsdata beskriver hvordan en student reagerte på bestemte intervensjoner av økende intensitet. Studentens ferdighetsnivå og læringsfrekvens i forhold til alders-/klassenivåstandarder eller kriteriereferanser vurderes.

  • Instruksjons relevante evalueringsdata, inkludert pensumbaserte tiltak vedrørende en elevs prestasjoner, vurderes.

  • Studentinformasjon fra RtI-prosessen gir databasert dokumentasjon om studenten har gjort tilstrekkelig fremgang for å oppfylle målene i læreplanen.

  • Lærere som tilbyr RtI-intervensjoner deltar på CSE-møtet for å bestemme en elevs berettigelse for spesialundervisning.

2020/8/23/gjennomfring-av-respons-to-intervention-minimumskrav post 57 publish Sun, 23 Aug 2020 00:18:26 +0000 2020-08-23 00:18:26 2020-08-23 00:18:26 post@psychol.net closed _thumbnail_id 58 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f41ae011f6b051d9f51540e/1601404838130//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f41ae011f6b051d9f51540e/1601404838130//img.jpg attachment-5f41ae011f6b051d9f51540e 5f41ae011f6b051d9f51540e attachment 58 inherit img-5f41ae011f6b051d9f51540e exc-5f41ae011f6b051d9f51540e Sun, 23 Aug 2020 00:18:26 +0000 2020-08-23 00:18:26 2020-08-23 00:18:26 post@psychol.net Wisc-V tolkningshåndbok er kommet! /blog/2020/9/22/wisc-v-tolkningshndbok-er-kommet

Den første wisc-testen ble publisert i 1931 og siden 1940-tallet har den, vært den mest brukte evnetesten for alle som jobber med utredning av barn og ungdom. Wisc-V ble lansert på norsk i 2017, og revideringen av Wisc-IV til Wisc-V, representerer noen av de største endringene vi har sett av Wechslerskalaene noensinne.

For det første finnes den nå i I-Pad-versjon, i tillegg til at strukturen og retningslinjer for tolkning og validering av profiler er endret. I WIsc-V FSIQ beregnes med syv deltester, altså tre færre enn i Wisc-IV. Du kan også beregne alternative evnemål, NVI og GEI for å skille ulike mellom ulike typer av vansker. Wisc-V inneholder også nye mål på arbeidsminne, krystallisert intelligens, visuell prosessering og basal prosessering, mengderesonnering og flytende intelligens.

“Hva er skåren?” er en bok som inneholder alt du trenger å vite om bruk administrering, tolkning med rapportering av testresultatene. Du får en omfattende beskrivelse av hva de enkelte deltestene, indeksene og IQ- skårene måler. Vi forklarer hvordan testen er bygget opp og hva de ulike skårene kan si om den vi har testet. Tolkningsprosessen er beskrevet steg for steg, slik at leseren kan bruke boken som en tolkningsmanual. Når testskårene er tolket, skal de tilbakemeldes, og under dette tema viser vi to ulike s strategier formidling av resultater. Alle tema er forklart med eksempler Ellers finner du en kort beskrivelse av i RTI , innføring i test-konstruksjon og en oversikt over evnetestingens historie, m.m.

Du bestiller boken ved å sende mail til post@psychol.net.

Innholdsfortegnelse 

 Innledning: Å måle egenskaper

Kapittel 1:  Testing i 3000 år17 Endringer i syn på tolkning27 CHC-teorien28 

Kapittel 2: Hva er intelligens?31 

Kapittel 3: Om W ISC-V52 

Kapittel 4: Forklaringsnivåer 68 

Kapittel 5: Psykometri 74 

Kapittel 6: Tolkning98 

Kapittel 7: Tolkning steg for steg 126 Tolkningsrapport132 

Kapittel 8: Tilbakemelding138  

Skjermbilde+2020-09-22+kl.+20.19.02.jpg

Wisc-V ble lansert på norsk i 2017, og revideringen av Wisc-IV til Wisc-V, og inneholder vesentlige endringer. F.eks. finnes den nå i I-Pad-versjon, det er nye retningslinjer for tolkning og validering, færre delprøver for å beregne FSIQ, Nonvcerbal Indeks, Indekser for MengdeResonnering og Auditivt Abeidsminne mm.

“Hva er skåren?” er en bok som inneholder alt du trenger å vite om bruk administrering, tolkning med rapportering av testresultatene. Du får en omfattende beskrivelse av hva de enkelte deltestene, indeksene og IQ- skårene måler. Vi forklarer hvordan testen er bygget opp og hva de ulike skårene kan si om den vi har testet. Tolkningsprosessen er beskrevet steg for steg, slik at leseren kan bruke boken som en tolkningsmanual. Når testskårene er tolket, skal de tilbakemeldes, og under dette tema viser vi to ulike s strategier formidling av resultater. Alle tema er forklart med eksempler Ellers finner du en kort beskrivelse av i RTI , innføring i test-konstruksjon og en oversikt over evnetestingens historie, m.m.


Hva er skåren?

Tolkningsveileder til

Wisc-V

2020/9/22/wisc-v-tolkningshndbok-er-kommet post 59 publish Tue, 22 Sep 2020 17:52:34 +0000 2020-09-22 17:52:34 2020-09-22 17:52:34 post@psychol.net closed _thumbnail_id 60 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f6a39e760c35661130b696b/1601771174550//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f6a39e760c35661130b696b/1601771174550//img.jpg attachment-5f6a39e760c35661130b696b 5f6a39e760c35661130b696b attachment 60 inherit img-5f6a39e760c35661130b696b exc-5f6a39e760c35661130b696b Tue, 22 Sep 2020 17:52:34 +0000 2020-09-22 17:52:34 2020-09-22 17:52:34 post@psychol.net Hva er psykopati? /blog/2020/9/30/hva-er-psykopati  
Zemir.jpg
  

Intervju med Zemir Popovac

Hva er en psykopat, hvordan oppdager man at noen er psykopat og ikke minst: hva gjør man når man støter på en psykopat? For å få noen kvalifiserte synspunkter på tematikken, har vi slått av en prat med psykolog Zemir Popovac. Zemir har skrevet om personlighetsforstyrrelser og han underviser i person- lighetspatologi på Høyskolen på Gjøvik, AHUS og Velferdsetaten i Oslo.  Vi ssnakker også om hvordan psykopaten tvinger sine relasjoner inn i en underdanig posisjon, og hvordan selvfølelsen gradvis brytes ned hos de menneskene som lever tett på psykopaten. Men først:

Psychol.NET:: Hva er psykopati? Mange lesere tenker på dette som en egen kategori, men er det egentlig det?

ZEMIR: Det som først og fremst kjennetegner psykopaten, er at han eller hun har svak evne til empati og medfølelse. Psykopaten har en kynisk tilnærming til andre mennesker og psykopatens handlinger har alltid et egoistisk preg. I tillegg kommer manglende evne til anger.

Psychol.NET: Kan vi ikke alle være drittsekker fra tid til annen? 

ZEMIR: Man trenger ikke å være psykopat om man innimellom oppfører seg ufyselig overfor andre. Det psykopatiske ligger i at man har et egoistisk, manipulerende og utnyttende forhold til andre, uten å evne å oppleve medfølelse og anger for det man utsetter andre for. Det finnes også grader av psykopati, fra mild til alvorlig.

Psykopater fordeler seg over et stort spekter, og kan ikke beskrives som en enhetlig gruppe. Poenget er at psykopatens egoisme ligger der som en grunnholdning og forekommer hyppigere og med større intensitet enn hos dem vi kaller drittsekker.

Psychol.NET: I personlighetspsykologien snakker vi om forstyrrelser når det er fravær av fleksibilitet i personligheten. En paranoid er paranoid i alle sammenhenger, en narsissist vil alltid lete etter en mulighet til å fremkalle beundring og en unnvikende personlighet vill alltid søke å unngå sosiale situasjoner. Det er den manglende fleksibiliteten som kjenner personlighetsforstyrrelsene. Det samme gjelder psykopaten. Selv om vi fra tid til annen har såret noen med vilje eller opptrådt kynisk så er vi ikke psykopater.

ZEMIR: Selvsagt er vi ikke det. Poenget er at psykopaten opptrer instrumentelt og uten anger på tvers av situasjoner og relasjoner. Det betyr at han ikke bare er målrettet og taktisk når han forhandler om høyere lønn, men også når han diskuterer med sin partner.

Psychol.NET:: Mange sier at psykopaten mangler empati, men psykopaten vet vel godt hva han eller hun gjør? Man kan ikke manipulere andre mennesker uten å ha god følelsesmessig innsikt.

ZEMIR: Det er riktig, psykopaten vet utmerket godt hvilke følelser han eller hun induserer, eller skaper i andre. Vi sier derfor at psykopatens evne til å forstå følelser er kognitivt intakt. Poenget er at når psykopaten induserer en følelse i deg, så oppstår det ikke tilsvarende medfølelse i ham eller henne. Her må vi skille mellom forståelse og innlevelse. Hvis vi ikke har innlevelse i den andres sårbarhet, så bryr vi oss heller ikke, og vi gjør ikke noe for at den andre skal føle seg bedre. Med mindre vi har noe å vinne på det. I ekstreme tilfeller av psykopati der det også er snakk om sadisme, vil man kunne se at psykopater finner en bissar glede ved å indusere smerte i andre.

Psychol.NET: Med andre ord, bare tanke og ikke følelse. På samme måte som når vi vet at vi driver med noe som er farlig, men vi klarer ikke å slutte fordi vi ikke kjenner angsten…

ZEMIR: Nettopp. Psykopater kan være svært gode til å lese og forstå andre mennesker, men denne forståelsen er ikke knyttet til noen medfølelse. Fravær av medfølelse, forhindrer imidlertid ikke psykopaten i å simulere både empati og omsorg. De kan «late som» bare for å oppnå en egen vinning.

Psychol.NET: Dette er jo underlig. Har ikke psykopater følelser?

 

ZEMIR: De har følelser, men har svak medfølelse med andres mentale smerte. Igjen, vi snakker om en heterogen gruppe mennesker med variasjon i forhold til egne følelser. Det er imidlertid noen kjennetegn som man kan se hos mange av de med psykopatiske trekk. Det finnes studier som viser at psykopater har vanskeligheter med å oppleve angst som en indre regulator av egen atferd.

De stopper ikke med en aktivitet selv om den er farlig. Noen studier viser at de også har en svakere evne til å lære av smertefull erfaring. Enkelte studier ved hjelp av EEG (måling av hjernens elektro-kjemiske aktivitet) viser også noe svakere aktivering i de hjerneområdene som har med sosial inetraksjon (medfølelse og empati) å gjøre.

Enkelte forskere opererer med to begreper av psykopati: primær psykopati og sekundær psykopati. Primær psykopati er en personlighetstilstand med sterk forankring i genetikk. Disse er født med redusert evner til å oppleve angst, føle empati og medfølelse. I tillegg har de lærer lite av smertefull erfaring. Disse kan allerede som barn utvise antisosial atferd og ha en større stresstoleranse og høyere smerteterskel.

Den andre gruppen har det man kaller sekundær psykopati. Dette er personer som har vokst opp under vanskelige betingelser og som har lært seg en kynisk væremåte for å kunne klare seg.

Psychol.NET: Spredningen i personlighet blant psykopater er selvsagt stor, er det slik at en del mennesker med denne type trekk, kan fungere helt fint, uten å være til bry? Man kan vel være kynisk uten å gjøre skade på andre?

ZEMIR: Det kommer an på hvilket verdigrunnlag psykopaten er forankret i. Jo sterke innslag av ondartet narsissisme, desto større sannsynlighet for å utnytte og overkjøre andre. Enkelte psykopater kan ha grandiose forestillinger om seg selv som de beste lederne. Disse vil kunne opptre manipulativt for å realisere seg som dyktige foretningsmenn eller politikere uten å åpenbart skade andre, fordi de skjønner at det vil kunne slå tilbake på dem. Her finner man de manipulerende intrigemakerne som kan sette opp folk mot hverandre for egen vinning. Enkelte forskere kaller slike psykopater for vellykkede psykopater.

Når det kommer til disse såkalt vellykkede psykopatene, så vet man mindre om dem. De er vanskeligere å forske på, fordi de er opptrer mer i det skjulte enn dem som for eksempel kommer på kant med loven.

Psychol.NET: Når du nevner de vellykkede psykopatene, så kommer vi inn på et annet spørsmål, som mange stiller seg: har psykopatene bedre kår i dag enn før?

ZEMIR: I et samfunn som verdsetter og oppmuntrer konkurranse og større grad av selvrealisering, er det lettere for psykopaten å nå opp, enn i et samfunn der fellesskapsverdiene er mer verdsatt. Dette er det bred enighet om i litteraturen. Psykopaten er jo villig til å ta i bruk flere midler, og når folk først og fremst vurderes for hva de har oppnådd, og ikke hvordan, så favoriseres de som kjemper hardest. Der finnes nok en del politikere og ledere blant de denne gruppen.

Psychol.NET: Mange av de vellykkede psykopatene har også barn. Kan disse være gode foreldre?

ZEMIR: I teorien kan psykopaten oppdra barn som blir velfungerende og empatiske mennesker, men sjansen for at det går galt, er stor. Husk at psykopaten er like kynisk overfor alle. En kan tenke seg at barna i noen tilfeller kan bli en narsissistisk forlengelse av psykopaten selv. Barna må realisere den psykopatiske farens eller morens drømmer. Hvis barna er flinke, og blir like vellykket som psykopaten krever, så finnes det nok eksempler på at dette kan gå bra. Vi må imidlertid huske at psykopaten er svært kontrollerende og barn av psykopater har svært trange kår for individualitet. I tillegg vil de oppleve ekstreme forventninger. Med andre ord, det er mulig, men de fleste barn vil jo ikke kunne passe inn i det bildet som psykopaten har sett for seg.

Psychol.NET: Vi vet jo også at en av de mest skadelige foreldrestiler er kontrollerende oppdragerstil… Er det andre måter barn kan bli skadelidende på?

ZEMIR: Mange psykopater kan også oppleve barna som konkurrenter, og vil ikke at barna skal overgå dem eller utfordre dem. Det hører også hjemme i foreldrerollen å føle seg utilstrekkelig fra tid til annen. Dette vil psykopater ha vanskeligheter med å roamme. I slike familier vil barna kunne oppleve devaluering og psykisk mishandling.

Psychol.NET:  En ting er foreldre-barn-relasjoner, hva med parrelasjoner? Vi får mange spørsmål om parforhold og mange lurer på hva de skal se etter og hvordan de skal agere i møte med psykopaten.

ZEMIR: Dersom du i parforholdet ikke opplever at partneren kan innrømme feil, ta initiativ til å reparere etter vanskelige hendelser eller at partneren alltid mener at andre har feil, da er du kommet i en relasjon der du enten må være underdanig eller søke hjelp, kanskje til og med komme deg bort. Hvis partneren din i tillegg er slik i de fleste av sine relasjoner (jobb, familie, venner), kan det være tegn på at det er noe med hans/hennes personlighet som skaper vansker.

Psychol.NET: Hva er det som gjør at partnere holder ut å leve sammen med psykopater?

ZEMIR: Ofte handler det om en redsel for å forlate psykopaten. Man blir gjerne fortalt hvor heldige man er som er sammen med ham eller henne, at man ikke vil få det bedre andre steder etc. I tillegg ødelegger psykopaten partnerens selvfølelse på subtilt vis.

Psychol.NET: Dette er farlig.

ZEMIR: Det er det. Psykopaten transporterer «all dritten sin» over på «offeret». Siden han selv ikke har evnen til å føle skyld eller anger, blir offeret sittende med disse følelsene og over tid identifiserer offeret seg med dem. Man kan kjenne seg verdiløs og tro at feilen ligger i en selv.

  

Hva er en psykopat, hvordan oppdager man at noen er psykopat og ikke minst: hva gjør man når man støter på en psykopat? For å få noen kvalifiserte synspunkter på tematikken, har vi slått av en prat med psykolog Zemir Popovac. Zemir har skrevet om personlighetsforstyrrelser og han underviser i personlighetspatologi på Høyskolen på Gjøvik, AHUS og Velferdsetaten i Oslo.

2020/9/30/hva-er-psykopati post 61 publish Wed, 23 Sep 2020 18:24:00 +0000 2020-09-23 18:24:00 2020-09-23 18:24:00 post@psychol.net closed _thumbnail_id 62 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f74c13a8def022223afb2bd/1601770432436/Zemir.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f74c13a8def022223afb2bd/1601770432436/Zemir.jpg attachment-5f74c13a8def022223afb2bd Zemir-jpg attachment 62 inherit img-5f74c13a8def022223afb2bd exc-5f74c13a8def022223afb2bd Wed, 23 Sep 2020 18:24:00 +0000 2020-09-23 18:24:00 2020-09-23 18:24:00 post@psychol.net Borderline og DSM-5 /blog/dsmv-borderline  

Mangel på Fleksibilitet

En forstyrrelse av personligheten kjennetegnes av at enkelte personlighetstrekk mangler fleksibilitet, eller er låst i en posisjon. F.eks. kan det være at man opplever andre mennesker som truende, og selv når man blir kjent forsvinner ikke denne opplevelsen. Man er med andre ord ikke i stand til å lære av egne erfaringer på samme måte som andre.

En som f.eks. har diagnosen dyssosial PF, f.eks. mangler skyldfølelse og samvittighet. Disse to følelsene er svært viktige i det mellommenneskelige samspillet, og bidrar til at vi holder tilbake egne impulser for å tilpasse oss fellesskapet. Vi stjeler ikke selv om vi får muligheten, fordi vi ikke vil føle skyld eller gå rundt med dårlig samvittighet. Skyldfølelsen er en introvert følelse på samme måte som tristhet. Det betyr av samspillet med andre reguleres innenfra i tillegg til utenfra. Den som har dyssosial personlighetsforstyrrelse og mangler de introverte følelsene, har ingen indre regulering og drives først og fremst av aggressive impulser. Dersom det mellommenneskelige krever noe av en, har den Dyssosiale personligheten bare en reaksjonsmåte, nemlig aggresjon. Dette får store konsekvenser for personen og hemmer evnen til å komme nær andre mennesker.

Den mest studerte personlighetsforstyrrelsen er Borderline PF. Mange tenker på denne som en tilstand på grensen mellom psykose (altså virkelighetsbrist) og nevrose (psykisk lidelse med intakt virkelighetsoppfatning), men det er ikke helt riktig. I stedet er det en tilstand som kjennetegnes av manglende følelsesmessig stabilitet, dårlig evne til å knytte seg til andre og en tendens til å se verden i to nyanser den er enten svart eller hvit, god eller ond. Rigiditeten er altså knyttet til opplevelsen av andre mennesker og andre menneskers intensjoner. Hvis du blir kjent med en med BPF kan du i det ene øyeblikket oppleve å bli hyllet som det mest fantastiske mennesket i verden. Men så, som følge av en bagateller, eller kanskje helt uten at du for står hva som skjer, så blir du anklaget for å være det mest avskyelige mennesket som finnes. Hva er det som har skjedd?

Før vi prøver å forstå hva som gjør at du plutselig har gått fra å være venn til å bli fiende, uten at du rakk å sukke, skal vi ser hvordan BFP diagnostiseres.

Borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-V

BPF ble offisiell diagnose i DSM- systemet i 1980 i det som var DSM III (tredje utgave).

Interpersonlig

Intrapersonlig

Identitet

Selvregulering

Empati

Intimitet

Har vedvarende opplevelse av et avgrenset selv; opprettholder rolletilpassede grenser.

Har en stabilt positiv selvtillit, og relalistisk selvvurdering. Opplever, tolerere og regulere et bredt spekter av følelser.

Selvregulering (andre). Sett og ønsker rimelige mål basert på en realistisk vurdering av personlige kapasiteterOpptrer passende i ulike anledninger, mestrer ulike utfordringer. Kan reflektere, og vurdere indreerfaringer.

Kan tilegne seg forståelse for andres motivasjon og erfaringer i de fleste situasjoner.

Forstår og respekterer andres perspektiver, også ved uenighet.

Forstår hvilken effekt de selv har på andre.

Har flere gjensidige, gode og varige relasjoner

Engasjoner seg i en rekke, nære og gjensidige relasjoner.

Streber etter samarbeid og gjensidig nytte og reagerer fleksibelt på en rekke andres ideer, følelser og atferd..

Har relativt intakt selvfølelse, med en viss tendens til grenseoverskrivdende atferd under opplevelse av sterke emosjoner og psykiske plager.

Selvtilliten avtok til tider, med altfor kritiske eller noen hva forvrengt selvvurdering.

Sterke følelser kan være plagsomme, forbundet med en restrisk-sjon i spekter av emosjonell erfaring.

Er altfor målrettet, noe mål hemmet, eller konfliktfylt om mål.

Kan ha et urealistisk eller sosialt upassende sett med personlige standarder, noe som begrenser noen aspekter ved oppfyllelse.

Er i stand til å reflektere over interne erfaringer, men kan over-understreke en enkelt (f.eks intellektuell, emosjonell) type selvinnsikt.

Har noe redusert evne til å sette pris på og forstå andres erfaringer; kan ha en tendens til å se andres forventninger som urimelige eller et ønske om kontroll.

Selv om det er i stand til å vurdere og forstå ulike perspektiver, unngår det å gjøre det.

Er inkonsistent i forståelsen av hvilken effekt de har på andre.

Er i stand til å etablere varige relasjoner personlig og i samfunnet, men relasjonene kan være overfladiske.

Er i stand til og ønsker å danne intime, gjensidige relasjoner, men kan kan begrenses ved konflikter eller sterke emosjoner.

Relasjoner kan begrenses av urealistiske standarder.

Noe begrenset i evne til å respektere eller respondere på andres tanker, følelser og atferd.


Skjør selvtillit og uklare grenser Søker andres bekreftelse av egen identitet og frykter andres vurdering.

Føler seg ufullstendig ellermindreverdige, med kompenserende oppblåst eller devaluerende selvvurdering.

Emosjonell regulering avhenger av ytre tilbakemelding. Trusler mot selvfølelsen kan gi sterk opplevelse av raseri/ skam.

Mål er oftere motivert av å få bekreftelse fra andre enn av indre motiver, og kan dermed mangle sammenheng og/eller stabilitet. Personlige standar-der kan være urimelig høye (behov for å være spesiell eller behage andre) eller lave. (Disrespekt for rådende normer). Velvære begrenses av mang-lende autentisitet. Minimal evne til å indre opplevelser.

Er overdrevent opptatt av andre, men bare de sidene som har relevans for en selv.

Er svært selvrefererende; betydelig nedsatt evne til å sette pris på og forstå andres erfaringer og til å se ulike perspektiver. Hmm Er generelt uvitende eller ubekymret om eller har en urealistisk forståelse av hvordan de virker på andre.

Er i stand til og ønsker å danne relasjoner, personlig og i samfunnsliv, men tendens til at relasjoner er overfaldiske. Intime relasjoner dannes for egne behov og for å opprettholde selvfølelsen med en urealistisk forventning om å bli forstått.

Tendens til å ikke å se på relasjoner som gjensidige, og samarbeider hovedsaklig for personlig vinning.

Lite autonomi, uklar iden-titetsfølelse, følelse av tom-het. Grenser er uklare/ rigide, fra overidentifisering til total uavhengighet, til vekslinde holdning. Skjørt, variabelt usammenhengende selvbilde. Unyansert selvf-orakt, selvforherligelse eller kom-binasjonen hyppige humør-svingninger/ kronisk fortvilelse.

Har problemer med å etablere og/eller oppnå personlige mål.

Standarder for atferd er uklare eller motsetningsfylte. Livet oppleves som meningsløst eller farlig.

Har betydelig nedsatt evne til å reflektere over og forstå egne mentale prosesser.

Sterkt nedsatt evne til å tolke og forså andres opplevelse og atferd. Kan oppfatte små, aspekter ved andres erfaring, særlig smerte og sårbarhet.

Ute av stand til å vurdere og sterk truet av alternative perspektiver. Forvirret/ uvitende om effekt av egne handlinger; projiserer egne følelser på andre.

Ønsker å danne relasjoner privat og i samfunnet men sterkt nedsatt kapasitet for gode, varige relasjon.

Opplever absolutt behov for intime relasjoner og/eller forventer å bli folatt eller misbrukt. Intim innvol-vering med andre veksler mellom frykt/ avvisning desperat kontakt-søken. Liten gjensidighet: ser andre i lys av bidrag til eget selbilde. Samarbeid spoleres av mistanker.


Erfaring med et unik selv og følelse av handlefrihet /autonomi er praktisk talt fraværende, eller er organisert rundt ytre trussel. Forvirret eller manglende oppfatning av grensene mellom selv og andre.

Utydelig/ forvrengt selvbilde trues lett av sosiale møter; betydelige forvrengning og forvirring ved selvvurdering.

Følelser, kontekst eller indre opplevelse uten samsvar. Hat og aggresjon ofte dominerende, men projiseres på andre.

Svak evne til å differensiere tanke og handling, svært begrenset evne til å sette mål, urealistiske eller usammen-hengende mål.

Indre standarder for atferd er nesten fraværende. Ekte tilfredshet er fraværende.

Har en sterkt fraværende evne til å reflektere over egen erfaring. Personlige motiver kan være ugjenkjennelige og/eller opplevd som andres.

Har uttalt manglende evne til å vurdere og forstå andres erfaring og motivasjon.

Oppmerksomhet mot andres perspektiv er nesten fraværende

(oppmerksomheten er hypervigilant, fokusert på behov oppfyllelse og skade unngåelse).

Sosiale interaksjoner kan være forvirrende og desorienterende.

Ønske om tilhørighet er begrenset av grunleggende mangel på interesse eller forventning om skade. Engasjement med andre er fraværende, disorganisert eller konsekvent negativ.

Relasjoner betraktes utelukkende i lys av evne til å gi trøst eller påføre smerte og lidelse.

Sosial/mellommenneskelig atferd er ikke gjensidig; snarere søker den oppfyllelse av grunnleggende behov eller flykte fra smerte.

  dsmv-borderline post 63 draft Sun, 18 Oct 2020 03:49:00 +0000 2020-10-18 03:49:00 2020-10-18 03:49:00 post@psychol.net closed Fontenes Psykologi /blog/fontenes-psykologi  

Går du med planer om å bytte jobb? Da er du sikkert klar over at måten du presentere deg på kan avgjøre om du kommer videre eller kastes ut i ny søknadsrunde. Alle detaljene i CV, Søknad, og opptreden under intervjuet bør stemme. Du er riktignok en grundig person som ikke er spesielt opptatt av fasaden, og du skulle helst latt kompetansen din tale for seg.  Selv om du foretrekker innhold fremfor form, så kan du ikke tillate at den ytre fasaden dekker over dine indre kvaliteter.

Derfor er stavekontroll av søknaden like viktig som å skrive ned all erfaringen du har. I alle fall inntil arbeidsgiver får sett hva du er god for. En perfekt utformet søknad er inngangsbilletten til intervjuet. En CV full av skrivefeil blir ikke en gang vurdert. Du har fått organisert attester og papirer, funnet en ypperlig CV-mal, og om du selv skal si det, fylt søknaden med noen nokså gode formuleringer. Vel hjemme, hører du noe du aldri har hørt før. Det er ungdommen i huset som sender av gårde et rifleskudd av et spørsmål: “Hvilken font har du brukt?” “Font? Åhja, skrifttype!” Du er lamslått! Hvilke skrift du skal velge? «Kan det ha noe å si?», begynner du, men du venter ikke på svaret, for du har allerede skjønt at valg av font ikke bare kan, men vil være avgjørende for denne søknadens skjebne. Herregud! Godt du ikke fikk tak i frimerker på vei hjem.

Bidet viser de fire fontene Garamond, Times, Calibri og Helvetica.

Bidet viser de fire fontene Garamond, Times, Calibri og Helvetica.

Du gruer deg til å begynne på dette, men etter ett nettsøk til, så er du ikke bare rolig du føler deg klokere enn du var før du begynte. Man kan nesten si du er blitt enn ennå bedre jobbsøker.Google returnerer nemlig store mengder interessante artikler, og plutselig skjønner du hvor viktig formgivingen av bokstavene er. Ikke bare for CV´s skyld, men du er til dels enig med enkelte fagfolk, som hevder at fonten sier mer om personen enn innholdet i teksten. Det kommer selvsagt an på hvem som skriver, hva som skrives etc., men du ser poenget. Du tenker med gru på den stakkars HR-avdelingen som skal bla seg gjennom søknader skrevet i vanvittige fonter, fullstendig i utakt med tekstens innhold og formål. Snakk om å mangle respekt for kunstneren bak. Jaja, du er nå en av dem som i alle fall har sendt inn en leselig CV. Heldigvis.

Valg av font til CV

Hvilken font skal du bruke på Cv´n? Det er langt fra vilkårlig hvordan CV´n din ser ut, og først og fremst skal den være oversiktlig og lett å lese. Glem fancy skrifttyper eller morsomme tilnærminger til lay out. Et godt valg, i henhold til mange designbyråer er Calibri. Den er lettlest, samtidig som den er elegant og og minimalistisk. En perfekt font for internett, og en font som du aldri kan trå feil med. Calibri i størrelse 12 punkter bruker mellom 500 og 700 ord for å fylle to sider.

Calibri har også overtatt for Times New Roman som standard font i Word, men fortsatt er Times New Roman sammen med Arial mer brukt til CV-skriving. Dette er i henhold til Canva.com, en av grunnene til at du bør unngå de to fontene. Du vil jo ikke forsvinne i mengden.

Helvetica er et annet godt valg, og du visste kanskje at det var favoritten til Steve Jobs? Dette er også en skrifttype som er brukt i mange kjente logoer. Bildet viser eksempler på kjente merkenavn som bruker Helvetica i logoen.

Skjermbilde 2020-10-19 kl. 08.35.32.png

Hva med rettslige dokumenter?

Hvilken font skal du klage i? Mange advokater anbefaler Times New Roman fordi det er det dommeren er vant til. Men ikke alle er enige i det. Forfatter av «Typografi for advokater» Matthew Butterick har dette å si om dem som benytter Times New Roman i rettslige dokumenter: Dette er mennesker som har falt inn i apatien. Den sier at «jeg har gitt opp». Det vitner ikke om valg av font, men at man har avstått fra å velge. «Jeg har gitt etter for minste motstands font». Butterick sammenligner Times New Roman med tomheten man finner i et vakuum. Å se Times New Roman som å møte den tomheten som finnes langt ute i universet.

Han anbefaler tre ulike fonter for den som skal skrive et rettslig dokument. Adobe Caslon Pro, Sabon eller Century. Den amerikanske høyesterett krever forresten at alle dokumenter skrives i Century 12pt.

Skjermbilde 2020-10-19 kl. 11.23.59.png

Du har kanskje ikke vært klar over hvor mye av din personlighet og livssituasjon som gjenspeiles i valg av skrifttype, men nå er du advart. Lurer du kanskje på hvilken skrifttype man velger for en artikkel om skrifttyper. Grotesque, selvsagt. Den er er uten pynt og fiksfakserier. Den er lettlest og de loddrette bokstavene ser ut som de er står på geledd. I tillegg har den et navn som man vitner om integritet og karakterstyrke.

 

Den amerikanske høystesrett tåler ikke å få brev skrevet i hverken Sabon eller Caslon Pro, som ellers er gode fonter for juridiske dokumenter. En høyesteretssdommer leser bare dokumenter skrevet med 12 punkter i Century.

fontenes-psykologi post 64 publish Mon, 19 Oct 2020 09:11:11 +0000 2020-10-19 09:11:11 2020-10-19 09:11:11 post@psychol.net closed _thumbnail_id 65 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8d56fbdc63b1540af5d926/1603157406358/Skjermbilde+2020-10-19+kl.+08.35.32.png http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8d56fbdc63b1540af5d926/1603157406358/Skjermbilde+2020-10-19+kl.+08.35.32.png attachment-5f8d56fbdc63b1540af5d926 Skjermbilde-2020-10-19-kl-08-35-32-png attachment 65 inherit img-5f8d56fbdc63b1540af5d926 exc-5f8d56fbdc63b1540af5d926 Mon, 19 Oct 2020 09:11:11 +0000 2020-10-19 09:11:11 2020-10-19 09:11:11 post@psychol.net Jobbintervjuet - spørsmål og svar /blog/jobbinterjuet-sprsml-svar  

Å bli kjent med en person

Tenk på en person du kjenner godt, feks en god venn eller et familiemedlem. Hva vet du om denne personen? Vet du hvordan vedkommende håndterer press eller oppfyller sine plikter? Har vedkommende høy integritet, temperament, evne til å løse konflikter etc.?

Du kan ha kjent en person i mange år, men aldri sett hvordan denne personen løser et problem eller håndterer en vanskelig situasjon. Likevel vil du kanskje mene noe om dette. Ofte sier vi for eksempel at "hun er en overlever, hun klarer seg alltid", eller "han er hel ved, du lurer ikke ham." Kanskje føler du at du kjenner ham eller henne ut og inn.

Likevel vil du nok måtte innrømme at du til tider blir overrasket når du ser hvordan en person, som du trodde du kjente, faktisk håndterer en bestemt utfordring. Bare tenk på alle de disputter som følger når familiens midler skal gjøres opp. Da hører vi ofte at "jeg hadde aldri trodd at vi skulle ende opp på denne måten". Eller tenk på hvordan en stille forsagt person plutselig viser mot og handlekraft når den rette anledningen byr seg.

Vi kjenner bare de sidene vi har sett

Noen ganger blir vi skuffet over noen vi trodde vi kjente. Når en gammel venn og håndverker, viser seg å gjøre en under middels god jobb med renovering av kjøkkenet ditt, tenker du kanskje at "han var jo slik en hyggelig og ordentlig fyr, og så gjør han ikke skikkelig arbeid!?” Egentlig har du ingen grunn til å være skuffet. Du aldri har sett din venn arbeide! Dermed har du heller ikke noen forutsetning for å vite noe om hans håndverk. Du har gjort en generalisering om din venns ferdigheter, basert på de erfaringene du hadde før han pusset opp kjøkkenet ditt. Disse erfaringene fortalte deg bare at han var en trivelig fyr. Egentlig kjente du bare “en liten del” av vennen din, men du antok at de gode følelsene han vekket i deg, også fortalte deg at han var en dyktig håndtverker. Noen ganger hører vi mennesker si at "jeg kjente ham egentlig ikke. Han var veldig lukket," Dette skyldes at vi kjenner hverandre i de situasjonene vi har sett hverandre, og hver gang vi er i en ny situasjon med noen, så blir vi kjent på en ny måte. Nye situasjoner gir oss ikke bare sjansen til å bli bedre kjent med andre, vi blir også bedre kjent med oss selv. Mange liker derfor å teste egne grenser, og setter seg mål om å stadig klare nye utfordringer. Ulike situasjoner trigger ulike sider i oss. Å bli testet i en bestemt situasjon, betyr at vi kan vise hva vi er gode for i en bestemt situasjon, og ikke i en annen situasjon. Når vi antar at en person som er hyggelig også er en god håndtverker, så gjør vi en generalisering. Dette kan lett bli en felle.

Generaliseringsfellen

Når du antok at din venn var en god håndtverker, så gikk du i generaliseringsfellen. Din venn vekket gode følelser i deg, og du antok at disse følelsene også kunne si noe om hans ferdigheter som håndtverker. Du er ikke den første som går i denne fellen. Faktisk er jobbintervjuet et av de beste eksemplene på hvordan vi gjør generaliseringer som er basert på feile premisser. Vi har nemlig en tendens til å ansette dem som vekker gode føleler i oss og ikke dem som gjør en god jobb.


La oss si at vi skal ansette en Key Account Manager som har som oppgave å selge inn større datasystemer. Jobben krever at den ansatte vedlikeholder kunderelasjoner, oppsøker nye kunder og videreformidler spørsmål om de tekniske detaljene ved systemet. Dersom det er store og dyre datasystemer, må man regne med å måtte arbeide med ledelsen hos kunden, og mange vil ønske at den ansatte derfor har en viss personlig tyngde og også har erfaring med forhandlinger. Salgssyklusene i en slik stilling kan være lange og noe som kanskje gjør at vi er ute etter noen som har den tålmodighet og stamina som er nødvendig for å gjennomføre lengre salgsprosesser.

Kriterier

Dermed har vi fem kriterier som er nødvendige for å mestre jobben:

  1. Teknisk innsikt

  2. Evne til relasjonsbygging

  3. Personlig tyngde

  4. Forhandlingskompetanse

  5. Tålmodighet til å stå i lengre prossesser.

La oss konkretisere disse kriteriene, slik at de blir mer relevante for den stillingen vi er ute etter.

Teknisk innsikt:

Her er vi ute etter noen som kan forstå det systemet kunden har fra før av, og hvordan det nye systemet kan gi kunden merverdi. I tillegg må kandidaten forstå hvordan systemet implementeres og hvilke utfordringer som kan dukke opp når en kunde skal gå over til vårt system. Kandidaten behøver ikke detaljkunnskap, men bør ha en viss "hands on" erfaring.

Evne til relasjonsbygging:

Datasystemer er kompliserte innretninger og for dem som er brukere kan det være frustrerende når ting for eksempel ikke virker helt som de skal, noe som er vanlig i den tidlige fasen av implementeringen. Det er derfor viktig at vi får en kandidat som er flink til å skape tillit hos kunden, både gjennom profesjonell fremferd og teknisk innsikt.

Forhandlingskompetanse

Da alle løsningene virksomheten vår leverer er unike, er det avgjørende at kandidaten vår forstår hvordan vi kan levere en løsning som vi tjener penger på. Han eller hun må derfor være i stand til å få gode avtaler gjennom å vise kunden at systemet har en merverdi som overgår prisen.

Tålmodighet til å stå i lengre prosesser

Dette er et viktig punkt, for erfaringen er at det stadig dukker opp "nye ting" når vi tror salget er i boks. Kandidaten må kunne få med seg alle detaljene rundt kundens behov i tillegg til å være forberedt på det meste når kunden begynner å bli klar for å bytte til vårt system. Kandidaten må tåle motgang, kritiske spørsmål og må kunne jobbe målrettet over lengre tid, selv når det er usikkert om vi klarer å gjennomføre en deal.

Personlig tyngde

Dette kriteriet inneholder mange av de samme kravene som Evne til relasjonsbygging, men handler mer spesifikt om å kunne bygge tillit til ledelsen hos den virksomheten vi ønsker å ha som kunde. Dette innebærer at kandidaten må forstå hvordan ledelsen i selskapet fokuserer, hvilke prioriteringer de gjør og ikke minst hva de er ute etter. Ledelsen vil for eksempel ofte ha tanker om hvordan datasystemene passer inn i selskapet strategi, i motsetning til de ansatte som kanskje er mest opptatt av at systemet er lett å bruke.

Vi lager spørsmål

Etter at vi har utdypet disse fem kriteriene, kan vi begynne å utarbeide spørsmål for hver kriterium:

Teknisk innsikt: her vil vi kanskje ha med oss en teknisk kompetent person på intervjuet. Denne kan stille spørsmål rundt konkrete forhold som er relevant for det systemet vi jobber med. Vår tekniker ønsker svar på følgende spørsmål:

  • Hvilke tekniske løsninger har du jobbet med tidligere? H

  • vilke utviklingsverktøy kjenner du til?

  • Kan du si litt om en behovsanalyse du har vært med å gjennomføre?

  • Her ser vi at teknikeren stiller relativt åpne spørsmål, som kan gir et godt utgangspunkt for en faglig diskusjon, og teknikeren får dermed et godt grunnlag når de ulike kandidatene skal sammenlignes.

    Evne til relasjonsbygging: Her er vi ute etter hvilke relasjoner kandidaten har opparbeidet seg tidligere, og ikke minst hvordan han eller hun skaffet disse relasjonene. I tillegg vil vi vite om kandidaten har vært i situasjoner som har vært utfordrende, der kandidaten har vist at han eller hun har mestret situasjoner der tilliten til kunden sto på spill. Her er vi ute etter helt konkrete erfaringer. Vi stiller tre spørsmål, og hvert av spørsmålene gir mulighet for utdypning.

  • Kan du si litt om de kunderelasjonene du opparbeidet deg i noen av dine forrige jobber? Velg en av disse og fortell hvordan det hele gikk til.

  • Har du vært i situasjoner der en kunde ble skeptisk, viste misnøye eller begynte å tvile på om dere klarte å levere, og der du måtte redde situasjonen? Hva skjedde? Hvordan gikk det? Jo mer detaljert kandidaten svarer på disse spørsmålene, desto bedre kjent blir dere med kandidaten. Ofte vil kandidaten ha vansker med å komme på eksempler. Noen ganger blir eksemplene litt for overfladiske. I slike tilfeller kan du hjelpe kandidatens hukommelse ved å spørre stille kontekstuelle spørsmål som, hva var posisjonen din, hvem rapporterte du til, hvem jobbet du sammen med etc.?

  • Personlig tyngde: Her er vi ute etter at kandidaten skal fortelle hvem han eller hun har hatt kontakt med hos sine tidligere kunder, og ikke minst hvordan han eller hun forstod kundens behov. Er kandidaten opptatt av å sette seg inn i kundens strategi, eller legger han eller hun mest vekt på hvor bra produktet er?

  • Hvem er det du typisk har hatt kontakt med hos dine tidligere kunder?

  • La oss se på en salgsprosess der du har jobbet med ledelsen i et selskap. Hva la du særlig vekt på når du formidlet hva dere kunne gjøre for kunden?

    Forhandlingskompetanse: Her er vi ute etter å avdekke kandidatens evne til å skape merverdi både for oss og kunden.

  • Fortell om en avtale som du synes var særlig vellykket. Hva skjedde, hva la du vekt på når du analyserte kundens behov? Hvordan gikk du frem for å få en god pris? Hvordan gikk det etter at dere hadde implementert løsningen?

  • Har du erfaring fra forhandlinger der kunden prøvde å presse prisen? Hva skjedde? Hvordan gikk det?

  • Kan du fortelle om en salgsprosess der du vant over en konkurrent? Hva skjedde? Hovrdan gikk det?

    Utholdenhet: Her er vi ute etter kandidatens evne til å jobbe langsiktig.

  • Hva er typisk lengde på de salgsprosessene du jobbet med i din forrige stilling?

  • Hva synes du er mest utfordrende i denne type prosesser?

  • Hvordan jobber du for å holde kunden interessert over en så lang periode?

  • Hva er den lengste salgsprosessen du har vært med på?

  • Hva var mest utfordrende i denne prosessen?

Tilpass spørsmålene underveis

Som vi ser av spørsmålene, får kandidaten rikelig anledning til å fortelle om sine erfaringer, og det er dette vi er ute etter. Noen av spørsmålene, vil være helt eller delvis besvart gjennom noen av de andre spørsmålene. Da er det viktig at vi ikke er for mekaniske når vi intervjuer.

Hvis vi for eksempel kommer til spørsmålet Hva er typisk lengde på de salgsprosessene du jobbet med i din forrige stilling?, og dette spørsmålet delvis er besvart på spørsmål to under Personlig tyngde; La oss se på en salgsprosess der du har jobbet med ledelsen i et selskap. Hva la du særlig vekt på når du formidlet hva dere kunne gjøre for kunden?

Da bør du reformulere; du nevnte at dere hadde salgsprosesser som varte fra et til tre år da du jobbet for XX.

  • Hva synes du er mest utfordrende med å jobbe med lange salgssykluser?

  • Hvordan jobber du for å holde kunden interessert over en så lang periode?

    Når du har gjennomført dette intervjuet kan det være at du er godt fornøyd med den informasjonen du får, men det kan også være at du går glipp av sentrale utfordringer som akkurat denne stillingen gir.

    Selv om vi får en kandidat som er flink med kundene våre, så kan det være at han eller hun ikke er fullt så flink til å samarbeide med den tekniske avdelingen, de som utformer og implementerer løsningene. Jobbanalysen må derfor også ta stilling til forholdene internt. I tillegg er det kanskje sider ved jobben som krever ekstra stor sensitivitet når det kommer til hvilken informasjon man får tilgang på.

    Vi må derfor ha en kandidat som er diskret når det kommer til å dele informasjon. De kriteriene vi har så langt er med andre ord ikke dekkende for hva stillingen krever, og jobbanalysen bør derfor gjennomføres mer metodisk enn det vi har gjort så langt. Du kan lese mer om Jobbanalysen her.

Hva skal du svare?

Du har nettopp lest denne annonsen:

Salgsdirektør.

Har ansvar for å videreutvikle og ekspandere direktesalgskonseptet i Kontorutstyr AS og tilhørende realisering av virksomhetens strategiske mål. Sentrale oppgaver er å utvikle og implementere strategier og handlingsplaner, etablere struktur og systematikk i markeds- og salgsarbeidet, samt koordinere aktiviteter og kampanjer i ulike segmenter.

Vi søker en motiverende person til å lede en stor salgsavdeling bestående av dyktige og motiverte medarbeidere. Vi vektlegger erfaring fra direktesalg og generell markedskompetanse og en forretningsorientert stil. Den rette kandidat må være målorientert, ha et høyt energinivå og en strukturert arbeidsstil. Vi forutsetter dokumenterte resultater fra salg mot forbrukermarkedet.

Det første du gjør er å ta frem CV’en din.

Ta for deg de siste ti år av din karriere, og for hvert år skriver du ned følgende:

  • Hvilken stilling du hadde, hvem du rapporterte til og eventuelt hvem som rapporterte til deg og alle du for øvrig hadde kontakt med. Hvilke oppgaver du hadde i hvert av årene. Konkrete eksempler på hva du gjorde. Fortell en liten historie. F.eks.: En gang skulle vi utarbeide et konsept for en virksomhet innenfor sikkerhetsbransjen. Jeg samlet inn informasjon fra ulike aktører i selskapet og prøvde å gjøre alle til lags. Det viste seg å være en utfordring. Blant annet fordi… Jeg løste dette på følgende måte...

  • Deretter tar du for deg alle kravene fra annonsen: motiverende – jeg er god til å skape entusiasme. Jeg husker en gang vi skulle… erfaring fra direkte salg – i Ab AS solgte jeg. Jeg husker en gang vi fikk en stor utfordring… forretningsorientert – med forretningsorientert forstår jeg. Jeg husker en gang vi fikk en kunde som var misfornøyd med leveranser og service. Jeg var fristet til å… men i stedet forsøkte jeg å fokusere på hva kunden var ute etter og jeg formidlet hvordan vi kunne forbedre nytteverdien av vårt samarbeid. Dette gjorde jeg på følgende måte.

  • Du finner eksempler eller historier der du har gjort det som kreves eller demonstrert den aktuelle egenskap. Alt illustreres med eksempler eller historier al a: jeg husker en gang…

    Poenget er: du skal lage en skript som forteller din historie og som inneholder mest mulig av det annonsen inneholder. Dette gir deg en berettigelse i intervjusituasjonen, og du skal hele tiden ha fokus på CV’en din under intervjuet. Får du et vanskelig spørsmål, for eksempel om hvor sosial du er, kan du si: ”jeg er utadvendt, og har alltid likt å være en del av et godt arbeidsmiljø” eller, ”jeg er nok ikke spesielt utadvendt, men har likevel ingen problemer med å omgåes folk, og har alltid likt å være en del av et godt arbeidsmiljø”.

    Hver gang du får et spørsmål som faller langt utenfor skriptet, kan du tillate deg å være usikker, men du må hele tiden vise at du har en forståelse for hva jobben innebærer, og at du er kompetent til å gjøre den. Insister på at du er pliktoppfyllende og arbeidsom, og for øvrig kan du plassere deg midt på treet, eller der du selv føler at du hører hjemme.

Vil du vite mer om hvordan du forbereder deg, kan du ta en kikk på jobbintervjuet.no

 

La oss si at vi skal ansette en Key Account Manager som har som oppgave å selge inn større datasystemer. Jobben krever at den ansatte vedlikeholder kunderelasjoner, oppsøker nye kunder og videreformidler spørsmål om de tekniske detaljene ved systemet. Dersom det er store og dyre datasystemer, må man regne med å måtte arbeide med ledelsen hos kunden, og mange vil ønske at den ansatte derfor har en viss personlig tyngde og også har erfaring med forhandlinger.

jobbinterjuet-sprsml-svar post 66 publish Sun, 18 Oct 2020 03:38:17 +0000 2020-10-18 03:38:17 2020-10-18 03:38:17 post@psychol.net closed _thumbnail_id 67 http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8b8cec65766217552f52b4/1603157645409//img.jpg http://static1.squarespace.com/static/5b7af86f55b02c576cfabd0d/5c194d428a922d40ce16c2fc/5f8b8cec65766217552f52b4/1603157645409//img.jpg attachment-5f8b8cec65766217552f52b4 5f8b8cec65766217552f52b4 attachment 67 inherit img-5f8b8cec65766217552f52b4 exc-5f8b8cec65766217552f52b4 Sun, 18 Oct 2020 03:38:17 +0000 2020-10-18 03:38:17 2020-10-18 03:38:17 post@psychol.net /hvaer Hva er en psykologisk test Thu, 23 Jul 2020 10:34:58 +0000

Hva Er En Psykoloogisk Test

En psykologisk test er en strukturert metode for å måle psykologiske egenskaper, som regel personlighet eller intelligens. En psykologisk test gir annen informasjon enn den du får når du danner deg et subjektivt inntrykk av en person. Dette skyldes at testresultatet presenterer informasjon om personen fra en annen synsvinkel. Mens du bruker dine tidligere erfaringer som sammenlignings-grunnlag, bruker testen en normgruppe.

Svarene du avgir på en test, sammenlignes nemlig med en gruppe som tidligere har tatt testen, kalt normgruppe. Når du har gjennomført testen, får du en skår som sier hvordan du har svart i forhold til normgruppen. Man sier gjerne at testen gir et objektivt mål på en bestemt egenskap eller ferdighet, i motsetning til en vurdering som er basert på personlig inntrykk. Dette betyr ikke at test-skåren sier alt din personlighet eller intelligens, men den gir et og uhildet mål på hvordan du svarer på testens spørsmål eller oppgaver i forhold til normgruppen.

Kan en psykologisk test gi mere eller bedre informasjon, enn du får gjennom et personlig møte? Det an på hvem du spør, eller hva du er ute etter. De fleste tester er basert på gruppedata. Det betyr at de undersøker egenskaper som alle mennesker deler, men som varierer i intensitet. Feks liker noen å planlegge, mens andre foretrekker å ta ting som de kommer. Noen er utadvendte, andre trives best i eget selskap. Noen er flinke til å tenke abstrakt, andre ikke. Disse temaene (og mange andre) representerer egenskaper som de fleste av oss blir utfordret på, fra tid til annen - eller som vi helst møter på en bestemt måte. Siden hver og en av oss må forholde seg til andre mennesker, utføre plikter og oppgaver og løse problemer, kan våre ferdigheter eller preferanser, sammenlignes med andres ferdigheter og preferanser.

En intelligenstest, ofte kalt evnetest, inneholder oppgaver der du må tenke deg om for å finne rett svar. Intelligenstesten måler derfor prestasjoner.

Personlighet måles ved at man du svarer på spørsmål eller tar stilling til utsagn som handler om hvordan du er som person. Personligheten måler derfor preferanser eller typiske handle- og væremåter.

hvaer page 68 publish /wisc-v-test-oslo Wisc-V testing i Oslo sentrum - evnerike - adhd - lærevansker Thu, 22 Oct 2020 00:34:39 +0000  

WISC-V er den mest brukte evnetesten for barn, og er standard i utredning av mange ulike problemstillinger. Testen gir indikasjoner om barnets evne til læring, problem-løsning og mentale effektivitet. Den foreliggende versjonen er den femte utgaven, og ble standardisert på norsk i 2017. WISC-V er standard instrument i de aller fleste utredninger av barn. Psychol.NET driver et uavhengig pedagogisk-psykologisk tilbud for second opinion eller andre spørsmål.

 
wiscv-assessments.jpeg

På denne siden kan du:

  • Bestille testing med WISC-V

  • Lese om WISC-V, hva den måler og hvordan testen gjennomføres.

  • Hvis du vil gå mer i dybden og vite mer om testing og evnetesting, finner du en del artikler om både Wisc og Wais på denne siden.

 

Bestill WISC-V test:

Mer enn 20 års erfaring med pedagogisk-psykologisk testing og utredning. Utreder evnerike med WISC-V. Utredning av lærevansker, adhd, add og Asperger.

 
Skjermbilde+2020-10-21+kl.+03.05.28.jpg

Boken omWISC-V

Hva måler testen? Hvordan er den utviklet? Hva er intelligens? Evnetestenes historie. Testmetodikk og statistikk.Dette er noen av temaene som dekkes i Tolkning og Rapportering av WISC-V

Hva er WISC-V?

Wisc-V brukes både for å utrede evnerike, lærevansker, oppmerksomhetsvansker og sosiale og pragmatiske vansker. Første utgaven kom i 1930, og var den første intelligenstesten som undersøkte flere kognitive funksjoner. Inntil da hadde Stanford-Binet-testen vært eneste alternativ, og denne hadde (den gang) bare et mål på generell intelligens.

WISC-V måler både generelle evner og spesifikke kognitive funksjoner. Her følger en kort beskrivelse av de ulike funksjonsområdene som måles i WISC-V.

 

Hva måler WISC-V

Generelle evner

Bildet er hentet fra Testing Moms. Figurvekter er en av delprøvene i Wisc-V, skjønt akkurat den du ser på bildet er ikke fra Wisc.

Bildet er hentet fra Testing Moms. Figurvekter er en av delprøvene i Wisc-V, skjønt akkurat den du ser på bildet er ikke fra Wisc.

Foruten FSIQ, som gir en indikasjon om generell kognitiv fungering, kommer denne utgaven med to alternative evnemål: Generell Evneindeks (GEI) og Nonverbal Indeks (NVI) gir alternative mål for barn som enten strever med Arbeidshukommelse og Prosesseringshastighet eller med Verbale ferdigheter.

 

kognitive funksjoner

Den nåværende versjonen inneholder 5 indekser for måling av spesifikke kognitive funksjoner:

  • Verbal forståelse (VFI): Undersøker ordforråd, begrepsforståelse og generelt kunnskapsnivå.

  • Flytende resonnering (FRI): Undersøker evnen til å resonnere med oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å forstå kvantitative relasjoner.

  • Visuell prosessering (VSI): Undersøker evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler.

  • Arbeidshukommelse (AHI): Undersøker evnen til å huske og arbeide med muntlig og visuelt presenterte oppgaver.

  • Prosesseringshastighet (PHI): Undesøker evnen til å arbeide raskt og effektivt under press med enkle oppgaver.

 

Slik foregår testingen:

Etter at du har bestilt tid for testing, møtes vi på klinikken på Grünerløkka. Dere trenger ikke å gjøre noen spesielle forberedelser. Vanligvis foregår det omtrent slik:

  • Jeg introduserer testen for barnet og forteller litt om min rolle og hva jeg gjør.

  • Barnet kan stille spørsmål slik at han eller hun føler seg trygg.

  • Selve testingen tar mellom 60 og 90 minutter.

  • Vi avslutter testingen og blir enige om tidspunkt for tilbakemelding.

  • Vi har et nytt møte hvor jeg overleverer testrapport og tilbakemelder resultater

 

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om Wisc-V og hva testen brukes til? Eller ønsker du å gjøre en avtale om testing?

Skriv navn, epost og en melding i skjema under, så får du svar innen kort tid. Du kan også booke tid for testing direkte her. Du kan lese mer om psykologisk testing her.

 
Skriv gjerne noen ord om hva som er bakgrunn, så tar vi kontakt innen kort tid.
Navn
    wisc-v-test-oslo page 69 publish /hva-er-en Hva er en psykologisk test? Tue, 25 Aug 2020 22:25:53 +0000  

En psykologisk test er en strukturert metode for å måle psykologiske egenskaper, som regel personlighet eller intelligens. En psykologisk test gir annen informasjon enn den du får når du danner deg et subjektivt inntrykk av en person. Dette skyldes at testresultatet presenterer informasjon om personen fra en annen synsvinkel. Mens du bruker dine tidligere erfaringer som sammenlignings-grunnlag, bruker testen en normgruppe.

Svarene du avgir på en test, sammenlignes nemlig med en gruppe som tidligere har tatt testen, kalt normgruppe. Når du har gjennomført testen, får du en skår som sier hvordan du har svart i forhold til normgruppen. Man sier gjerne at testen gir et objektivt mål på en bestemt egenskap eller ferdighet, i motsetning til en vurdering som er basert på personlig inntrykk. Dette betyr ikke at test-skåren sier alt din personlighet eller intelligens, men den gir et og uhildet mål på hvordan du svarer på testens spørsmål eller oppgaver i forhold til normgruppen.

Kan en psykologisk test gi mere eller bedre informasjon, enn du får gjennom et personlig møte? Det an på hvem du spør, eller hva du er ute etter. De fleste tester er basert på gruppedata. Det betyr at de undersøker egenskaper som alle mennesker deler, men som varierer i intensitet. Feks liker noen å planlegge, mens andre foretrekker å ta ting som de kommer. Noen er utadvendte, andre trives best i eget selskap. Noen er flinke til å tenke abstrakt, andre ikke. Disse temaene (og mange andre) representerer egenskaper som de fleste av oss blir utfordret på, fra tid til annen - eller som vi helst møter på en bestemt måte. Siden hver og en av oss må forholde seg til andre mennesker, utføre plikter og oppgaver og løse problemer, kan våre ferdigheter eller preferanser, sammenlignes med andres ferdigheter og preferanser.

En intelligenstest, ofte kalt evnetest, inneholder oppgaver der du må tenke deg om for å finne rett svar. Intelligenstesten måler derfor prestasjoner.

Personlighet måles ved at man du svarer på spørsmål eller tar stilling til utsagn som handler om hvordan du er som person. Personligheten måler derfor preferanser eller typiske handle- og væremåter. 

  hva-er-en page 70 publish /mmpi2 MMPI-2 - privat utredning av psykologisk fungering i Oslo sentrum Thu, 20 Aug 2020 14:54:14 +0000  

Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) er en av de eldtste psykologiske kartleggingsmetoder og var opprinnelig konstruert for å diagnostisere psykiske lidelser. Den ble utviklet av James Hathaway &  J. Charnley McKinley ved University of Minnesota. Utprøvingen foregikk på inneliggende pasienter ved en psykiatrisk sykehus i Minnesota. Testen var uendret fra 1941 og frem til 2002, da den kom i versjon to som kalles MMPI-2.

MMPI-2 inneholder mange skalaer både for fysiske og psykologiske symptomer, psykologisk forsvar, evne til å håndtere motgang, lidelsestrykk, holdning til seg selv og andre mennesker og energi. Den er ikke en tradisjonell personlighetstest, men en kartlegging av psykologiske ressurser, symptomer og mestringsevne. 

Den er det mest brukte og utprøvde vurderingsverktøyet innen psykisk helsevern. Den brukes for for å utrede ulike sider ved en persons fungering og består av 567 spørsmål eller utsagn, som respondenten skal ta stilling til på en rett/galt skala. Feks. besvarer man utsagnet «jeg er stort sett i godt humør» som rett hvis man kjenner seg igjen, og galt hvis man ikke kjenner seg igjen. Testen ble opprinnelig utviklet på slutten av 1930-tallet, og kom i ny versjon i 2002. Målet var å forbedre målepresisjon og relevans. MMPI-2 består av 567 sanne falske spørsmål og tar omtrent 60 til 90 minutter å fullføre, mens MMPI-2-RF har 338 sanne falske spørsmål, tar 35 til 50 minutter å fullføre.

Bruksområder

MMPI blir først og fremst brukt av psykisk helsepersonell til å vurdere og diagnostisere psykisk lidelse, men den brukes også utenfor klinikken, f.eks. i rettspsykiatri og personalseleksjon. Den brukes som screeninginstrument for visse yrker, spesielt høyrisikojobber. Det brukes også til å evaluere effektiviteten av behandlingsprogrammer, inkludert rusprogrammer.

Revisjoner

I årene etter at testen først ble publisert, begynte klinikere og forskere å stille spørsmål ved nøyaktigheten av MMPI. Kritikere påpekte at den opprinnelige prøvegruppen var utilstrekkelig. Andre hevdet at resultatene indikerte mulige feilkilder, mens andre følte at testen i seg selv inneholdt diskriminerende spørsmål/utsagn. Som følge av kritikken ble MMPI revidert på slutten 1980-tallet. Mange spørsmål ble fjernet eller omformulert mens en rekke nye spørsmål ble lagt til. I tillegg ble nye validitetsskalaer  innlemmet i den reviderte testen.

Den reviderte utgaven av testen ble utgitt i 1989 som MMPI-2. Testen ble revidert på nytt i 2001 og oppdateringer i 2003 og 2009. Den nyeste utgaven av testen, utgitt i 2008, er kjent som Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2-Restructured Form (MMPI-2-RF), et alternativ til MMPI-2. MMPI-2 brukes imidlertid fortsatt  oftere  enn MMPI-2-RF.

Det er også en MMPI, utgitt i 1992, som er rettet mot ungdom i alderen 14 til 18 år kalt MMPI-A. Med 478 spørsmål tar det omtrent en time å fullføre. I 2016 ble Minnesota Multiphasic Personality Inventory-Adolescent-Restructured Form (MMPI-A-RFpublisert. Som MMPI-2-RF, er det kortere, med bare 241 spørsmål som tar 25 til 45 minutter å svare.

Administrasjon

MMPI-2 inneholder 567 testledd og tar omtrent 60 til 90 minutter å fullføre. MMPI-2-RF inneholder 338 spørsmål og tar rundt 35 til 50 minutter å fullføre.

MMPI skal administreres, scores og tolkes av en psykolog som har fått opplæring i bruk av testen. Den skal også brukes sammen med annen informasjon. En diagnose bør aldri gjøres utelukkende på resultatene av MMPI.

MMPI kan også administreres individuelt eller i grupper og datastyrte versjoner. Både MMPI-2 og MMPI-2-RF er laget for personer som er 18 år eller eldre. Testen kan scores for hånd eller av en datamaskin, men resultatene bør alltid tolkes av en kvalifisert helsepersonell som har hatt omfattende opplæring i MMPI tolkning.

10 Kliniske vekter

MMPI-2 og MMPI-A har 10 kliniske skalaer som brukes til å indikere forskjellige psykologiske tilstander, selv om MMPI-2-RF og MMPI-A-RF bruker forskjellige skalaer. Til tross for navnene gitt til hver skala, er de ikke et rent mål siden mange forhold har overlappende symptomer. På grunn av dette refererer de fleste psykologer bare til hver skala etter nummer.

De kliniske skalaene på MMPI-2 og MMPI-A inkluderer:

  • Skala 1 – Hypokondriasis: Denne skalaen ble utformet for å vurdere en nevrotisk bekymring over kroppslig funksjon. Elementene på denne skalaen gjelder fysiske symptomer og velvære. Det ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer som viser symptomene på hypokondrier, eller en tendens til å tro at man har en udiagnostisert medisinsk tilstand.

  • Skala 2 – Depresjon: Denne skalaen ble opprinnelig designet for å identifisere  depresjon– preget avdårlig moral, mangel på håp i fremtiden og generell misnøye med ens egen livssituasjon. Svært høy score kan indikere depresjon, mens moderat score har en tendens til å avsløre en generell misnøye med ens liv.

  • Skala 3 – Hysteri: Tredje skala ble opprinnelig designet for å identifisere de som viser hysteri eller fysiske klager i stressende situasjoner. De som er godt utdannet og av en høy sosial klasse har en tendens til å score høyere på denne skalaen. Kvinner har også en tendens til å score høyere enn menn på denne skalaen.

  • Skala 4 – Psykopatisk avvik: Opprinnelig utviklet for å identifisere psykopatiske individer, måler denne skalaen sosial avvik, mangel på aksept av autoritet og amoralitet (en ignorering av moral). Denne skalaen kan betraktes som et mål på ulydighet og antisosial atferd. Toppscorere har en tendens til å være mer opprørske, mens lave skårer er mer akseptere autoritet. Til tross for navnet på denne skalaen, er høye skårer vanligvis diagnostisert med en  personlighetsforstyrrelse  i stedet for en  psykotisk lidelse.

  • Skala 5 – Maskulinitet-femininitet: Denne skalaen ble designet av de opprinnelige forfatterne for å identifisere det de refererte til som homoseksuelle tendenser, som det i stor grad var ineffektivt. I dag brukes den til å vurdere hvor mye eller hvor lite en person identifiserer hvor stivt en person identifiserer seg med stereotypiske mannlige og kvinnelige kjønnsroller.

  • Skala 6 - Paranoia: Denne skalaen ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer med  paranoide symptomer  som mistenksomhet, følelser av forfølgelse, grandiose selvkonsepter, overdreven følsomhet og stive holdninger. De som scorer høyt på denne skalaen har en tendens til å ha paranoide eller psykotiske symptomer.

  • Skala 7 - Psychasthenia: Denne diagnostiske etiketten brukes ikke lenger i dag, og symptomene som er beskrevet på denne skalaen, reflekterer mer angst, depresjon og  obsessiv-kompulsiv lidelse. Denne skalaen ble opprinnelig brukt til å måle overdreven tvil, tvang, besettelser og urimelig frykt.

  • Skala 8 – Schizofreni: Denne skalaen ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer med schizofreni. Det gjenspeiler et bredt spekter av områder, inkludert bisarre tankeprosesser og særegne oppfatninger, sosial fremmedgjøring, dårlige familiære forhold, vanskeligheter i konsentrasjon og impulskontroll, mangel på dype interesser, forstyrrende spørsmål om egenverd og selvidentitet og seksuelle vanskeligheter. Det kan vise potensiell rusmisbruk, følelsesmessig eller sosial fremmedgjøring, eksentrisiteter og en begrenset interesse for andre mennesker.

  • Skala 9-Hypomania: Denne skalaen ble utviklet for å identifisere egenskapene til hypomani som forhøyet humør, hallusinasjoner, stormannsvrangforestillinger, akselerert tale og motoraktivitet, irritabilitet,  idéfluktog korte perioder med depresjon.

  • Skala 0 – Sosial innadvendthet: Denne skalaen ble utviklet senere enn de andre ni skalaene. Den er designet for å vurdere en persons skyhet og tendens til å trekke seg fra sosiale kontakter og ansvar.

Gyldighetsskalaer

Alle MMPI-testene bruker gyldighetsskalaer av varierende slag for å vurdere nøyaktigheten av hver enkelts svar. Siden disse testene kan brukes til omstendigheter som ansettelsesscreeninger og varetektshøringer, kan testtakere ikke være helt ærlige i svarene sine. Gyldighetsskalaer kan vise hvor nøyaktig testen er, samt i hvilken grad svarene kan ha blitt forvrengt.

MMPI-2 bruker disse gyldighetsskalaene:

  • L-skalaen: Også referert til som løgnskalaen, ble denne "uvanlige dyder" gyldighetsskalaen utviklet for å oppdage forsøk fra enkeltpersoner til å presentere seg i et gunstig lys. Folk som scorer høyt på denne skalaen bevisst prøver å presentere seg på den mest positive måten mulig, avviser mangler eller ugunstige egenskaper.

  • F-skalaen: Denne skalaen brukes til å oppdage forsøk på overrapportering. I hovedsak, folk som scorer høyt på denne skalaen prøver å virke verre enn de egentlig er, de kan være i alvorlig psykisk nød, eller de kan være bare tilfeldig svare på spørsmål uten å betale oppmerksomhet til hva spørsmålene sier. Denne skalaen stiller spørsmål som er utformet for å avgjøre om testtakere motsier seg selv i sine svar.

  • K Scale: Noen ganger referert til som "defensivhet skala," denne skalaen er en mer effektiv og mindre åpenbar måte å oppdage forsøk på å presentere seg på best mulig måte ved underrapportering. Folk kan underrapportere fordi de er bekymret for å bli dømt, eller de kan minimere sine problemer eller nekte at de har noen problemer i det hele tatt.

  • Den? Skala: Også kjent som "kan ikke si" skala, vurderer denne gyldighetsskalaen antall elementer som ikke er ubesvart. MMPI-håndboken anbefaler at enhver test med 30 eller flere ubesvarte spørsmål deklareres ugyldige.

  • TRIN Scale: The True Response Inconsistency Scale (TRIN) ble utviklet for å oppdage personer som bruker fast respons, en metode for å ta testen uten hensyn til spørsmålet, for eksempel å merke ti spørsmål "sant", de neste ti som "falske", og så videre. Fast respons kan brukes på grunn av ikke å kunne lese eller forstå testmaterialet godt eller være trassig om å måtte ta testen. Denne delen består av 20 parkoblede spørsmål som er det motsatte av hverandre.

  • VRIN-skala: Variabel responsinkonsekvensskalaen (VRIN) er en annen metode utviklet for å oppdage inkonsekvente, tilfeldige svar. Som fast respons, kan dette være tilsiktet, eller det kan skyldes ikke å forstå materialet eller ikke kunne lese det.

  • Fb Scale: Denne skalaen er utformet for å vise endringer i hvordan en person svarte i første halvdel av testen kontra hvordan han eller hun svarte i andre halvdel ved å bruke spørsmål som de fleste vanlige respondenter ikke støttet. Høye skårer på denne skalaen indikerer noen ganger at respondenten sluttet å følge med og begynte å svare tilfeldig på spørsmål. Det kan også skyldes over eller underrapportering, fast respons, blir sliten eller er under alvorlig stress.

  • Fp-skalaen: Denne skalaen bidrar til å oppdage bevisst overrapportering hos personer som har en psykisk helselidelse av noe slag, eller som brukte tilfeldig eller fast respons.

  • FBS Scale: "symptomgyldighet" skalaen brukes for folk som tar testen fordi de hevder at de hadde en personskade eller funksjonshemning. Denne skalaen kan bidra til å etablere troverdigheten til testtakeren.

  • S Scale: Den "superlative selvpresentasjon" skalaen ble utviklet i 1995 for å se etter ytterligere underrapportering. Den har også underskalaer som vurderer testtakerens tro på menneskelig godhet, ro, tilfredshet med liv, tålmodighet / fornektelse av irritabilitet og fornektelse av moralske feil.

Skal du ta en MMPI-2?

Hvis du har blitt bedt om å ta MMPI, er det ikke noe du trenger å forberede. I stedet, kan du gjøre deg klar til å besvare på spørsmålene så ærlig som mulig. Hvis du lurer på noe, bør du få muligheten til å spørre på forhånd av testadministratoren.

 

 

Vil du vite mer om MMPI-2?

Fyll inn kontaktskjema,

så får du svar innen kort tid.

  mmpi2 page 71 publish /waisiv WAIS-IV - evnetesting. Utredning av høybegavelse, lærevansker adhd, dysleksi Sun, 16 Aug 2020 17:23:40 +0000  

WAIS-IV er en evnetest for aldersgruppen 16-89 år. Testen gir indikasjoner om  evne til læring, problemløsning, arbeidshukommelse og mental effektivitet. Den foreliggende versjonen er den fjerde utgaven, og ble standardisert på norsk i 2015. WAIS-IV måler både generelle evner og spesifikke kognitive funksjoner. 

GENERELLE EVNER

Foruten FSIQ, som gir en indikasjon om generell kognitiv fungering kan vi regne ut et alternativt evnemål: Generell Evneindeks (GAI) for dem som enten strever med Arbeidshukommelse eller Prosesseringshastighet 

KOGNITIVE FUNKSJONER:

Den nåværende versjonen inneholder 4 indekser for måling av spesifikke kognitive funksjoner:

Verbal forståelse (VFI): Undersøker ordforråd, begrepsforståelse og generelt kunnskapsnivå.

Perseptuell resonnering (PRI): Undersøker evnen til å resonnere med oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler.

Arbeidshukommelse (AHI): Undersøker evnen til å huske og arbeide med muntlig presenterte oppgaver.

Prosesseringshastighet (PHI): Undesøker evnen til å arbeide raskt og effektivt under press med enkle oppgaver.

Gjennomføring av testen tar vanligvis mellom 1-2 timer. I tillegg kommer tilbakemelding og rappport. PRIS NOK 6500,- 

   

Vil du vite mer?

 

Vil du vite mer om WAIS-IV og hva testen brukes til? Eller ønsker du å gjøre en avtale om testing?

Skriv navn, epost og en melding i skjema under, så får du svar innen kort tid. Du kan også booke tid for testing direkte her. Du kan lese mer om psykologisk testing her.

  
Navn
  waisiv page 72 publish /big-5-personlighet Big Five -Sann er du test sentralt i Oslo Tue, 25 Aug 2020 22:28:18 +0000  


Personlighet – de 5 grunnleggende personlighetstrekkene De fleste som har tatt et kurs i personlighet eller lignende, har kanskje hørt om femfaktormodellen. Denne ble utviklet på 1980-tallet og mennesker langs fem ulike dimensjoner, i forhold til hvordan vi tenker, handler og føler. De fem personlighetstrekkene kan oppsummeres i fem spørsmål, så før du går videre kan du følgende øvelse: tenk på en person du kjenner, og svar deretter på spørsmålene nedenfor.

1. Er personen energisk, glad i moro, sosial og opptatt av å ha det bra eller innadvendt og en som foretrekker sammenhenger med få personer?

2. Er personen anspent, nervøs og humørsyk, eller er personen avslappet og flegmatisk?

3. Er personen intellektuelt anlagt og åpen for nye erfaringer, verdier og ideer eller konservativ og en som foretrekker det kjente?

4. Er personen vennlig, lett å komme over ens med, eller er personen frekk og mangler omtanke for andre?

5. Er personen hardtarbeidende og pliktoppfyllende, eller uorganisert, rotete og ineffektiv?

Når du har svart på disse spørsmålene har du i praksis vurdert personen langs de fem ulike personlighetsdimensjonene. Nedenfor følger en mer utfyllende beskrivelse av disse.

Utadvendthet En utadvendt person er en som ofte er engasjert i mange ulike ting, henter energi fra omgivelsene og generelt er engasjert i verden utenfor seg selv. De som er utadvendt trives sammen med andre mennesker og blir ofte sett på som mennesker som er full av energi. De er ofte entusiastiske og handlingsorienterte. Vi assosierer også utadvendthet med sosial kompetanse, men man kan godt være utadvent og ha lite sosial kompetanse eller være innadvendt og ha høy sosial kompetanse. Jeg skal si mer om sosial kompetanse senere i dette kapittelet. Eksempel på utadvendt atferd: En person som, når han eller hun kommer inn i en ny situasjon, raskt tar kontakt med andre og holder i gang samtaler, uten at det behøver å handle om et spesifikt tema.

Varme: Varme handler om hvilke forventninger og holdninger man har til andre. En varm person oppfattes som omgjengelig og lett å prate med. Å kunne fremstå som en varm person er særlig viktig i jobber der man har omgang med andre mennesker, pasientkontakt, service etc... Mennesker med stor grad av varme får ofte god kontakt med andre mennesker, og de har ofte evnen til å få andre til å føle seg vel. På den motsatte enden av denne dimensjonen finner vi mennesker som oppfattes som kalde og kyniske. 

Emosjonell stabilitet: Emosjonell stabilitet handler om i hvilken grad man er sårbar for kritikk, hvor raskt man legger bak seg vonde opplevelser og i hvilken grad man har et jevnt og stabilit humør. I noen jobber kan emosjonell stabilitet være viktig. Høy grad av emosjonell stabilitet gjør at man håndterer press, er selvbevisst og selvsikker og gjerne trygg på egne følelser. På tross av alle disse fine egenskapene, er graden av emosjonell stabilitet like viktig i alle jobber, og noen ganger kan det til og med være en ulempe. Er man for avbalansert, er det lett å gå glipp av farer og fallgruver.

Åpenhet: Åpenhet beskriver mennesker som liker å prøve nye ting, opptatt av teori, estetikk og setter pris på ideer. Blir ofte beskrevet mindre fordomsfulle etc., men her må man være varsom med kategoriseringen, siden fordommer i like stor grad henger sammen med integritet og modenhet, altså evnen til å se ting i en større sammenheng. Mindre åpne mennesker er dem som beskrives som konservative og som trives best med rutiner

Planmessighet-ordentlighet: Dette personlighetstrekket er nært beslektet med integritet og regnes for å være det personlighetstrekket som har størst relevans for arbeidslivet. En som skårer høyt på dette trekket er en person som følger reglene, leverer i tide, planlegger og som generelt har orden på livet sitt. 

Test med tilbakemelding: 3500,-


  •  

  big-5-personlighet page 73 publish /leiter3-kurs Leiter-3 Kurs Sat, 12 Sep 2020 17:22:59 +0000

LETER-3 Administrering og tolkning

Tidspunkt: 9-15 begge dager

Sted: Cochs Pensjonat, Parkveien 25

LEITER er ute med tredje versjon av den ikke-verbale evnetesten. Denne versjonen er en betydelig forenkling i forhold til forrige versjon. Færre deltester både på det kognitive batteriet og på oppmerksomhetsbatteriet. Testene er også lettere å administrere, særlig gjelder dette oppgaven for delt oppmerksomhet. 

leiter3-kurs page 74 publish /kurskalender Testkurs våren 2019 Mon, 08 Apr 2019 11:42:22 +0000

Kurskalender

Følgende kurs er satt opp våren 2019:

WISC-V: Tolkning og rapportering 5.-6. juni i Oslo

WPPSI-IV: Tolkning og rapportering 3.-4. juni i Oslo

WAIS-IV: Tolkning og rapportering15.-16 mai i Oslo

Det er også mulig å arrangere kurs lokalt i virksomheten i følgende tester/tema:

  • WISC-V

  • WNV

  • WAIS-IV

  • WPPSI-IV

  • Leiter-3

  • Response to intervention

  • Testteori

  • Klinisk beslutningstaking

 
Scheduling Block
This is example content. Double-click here to enter your account ID and display your online booking widget. Learn more
  kurskalender page 75 publish /psykopattesten PSYKOPAT-TESTEN Wed, 04 Sep 2019 20:14:19 +0000

Psykopattesten.jpeg

KOMMER 5. SEPTEMBER

“De

få vennene han hadde, var redde for å si ham i mot

av frykt for hevn. Fra tid til annen kunne hun antyde at

de burde skille lag, men det medførte at han kunne sitte

og gråte i en uke eller true med . ødelegge livet hennes.

Hans bunnløse oppmerksomhetsbehov og hennes

ønske om harmoni ledet henne inn på et spor der hun

alltid kom til kort.”


De finnes overalt. Du kan møte psykopaten på arbeidsplassen, i vennegjengen og i din nærmeste familie. De kan være både tillitsvekkende og sjarmerende, men psykopatens eneste mål er makt. Og målet helliger alle midler.. De som lar seg lure blir manipulert og utnyttet i så stor grad at de ofte bruker mange år på å bli seg selv igjen.

Denne boka gir deg kunnskapen du trenger for å se faresignalene og gjennomskue spillet. Testen han har utviklet gir deg innsikt i hvordan psykopaten  skiller seg fra oss andre.


psykopattesten page 76 publish /home-1 Dag Øyvind Engen Nilsen (Copy) Mon, 25 May 2020 14:47:55 +0000

Terapi/ rådgivning

Hjelper pasienter som sitter fast i destruktive relasjoner og som strever med å komme seg videre.

Terapi for ulike psykiske plager med metodene kognitiv terapi metakognitiv terapi og ISTDP.

Testing av personlighet

Tar i mot privatpersoner for testing personlighet og psykologisk fungering.

For personlighetstesting eller kartlegging av psykologiske fungering benytter jeg NEO-PI-3 for generell personlighet og MMPI-2 for kartlegging av symptomer. Ta kontakt på post@psychol.net.

Kartlegging av evne og personlighet

Evnetesting: WISC-V - WAIS-IV - Raven - Leiter-3

Personlighets- & symptomkartlegging: MMPI-2 - NEO-pi-3

Evne og intelligens-testing

Tar i mot barn og voksne for kartlegging av evner og intelligens. Bruker WISC-V, Leiter-3, Ravens Matriser, WAIS-IV og WPPSI IV.


 
Psykopattesten.jpeg

De finnes overalt. Du kan møte psykopaten på arbeidsplassen, i vennegjengen og i din nærmestefamilie. De kan være både tillitsvekkende og sjarmerende, men psykopatens eneste mål…


Psykologisk testmetodikk

  • Holder WISC, WAIS, Leiter og MMPI-2 - kurs for psykologer og pedagoger.

  • Tar konsulentoppdrag og holder kurs/foredrag innen temaene personlighet, intelligens, rekruttering, psykologisk testing, psykopati, kontraproduktiv jobb-atferd, destruktive relasjoner.

  • Underviser i intelligens og intelligenstesting på NTNU.

  • Underviser i og personlighet og personlighetstesting på Kristiania høyskole.

  • Prosjektleder for standardisering av Wechsler-skalaene WISC-III & WAIS-III i Norge.

  • Var med å utvikle DNV-GL´s standard for psykologiske tester, og er en del av teamet sertifiserer tester. Rådgir virksomheter med innkjøp av psykologiske metoder.

Send gjerne en melding



Terapi/ rådgivning

Hjelper pasienter som sitter fast i destruktive relasjoner og som strever med å komme seg videre.

Terapi for ulike psykiske plager med metodene kognitiv terapi metakognitiv terapi og ISTDP.

Testing av personlighet

Tar i mot privatpersoner for testing personlighet og psykologisk fungering.

For personlighetstesting eller kartlegging av psykologiske fungering benytter jeg NEO-PI-3 for generell personlighet og MMPI-2 for kartlegging av symptomer. Ta kontakt på post@psychol.net.

Evne og intelligens-testing

Tar i mot barn og voksne for kartlegging av evner og intelligens. Bruker WISC-V, Leiter-3, Ravens Matriser, WAIS-IV og WPPSI IV.

Wechsler-testene

I 1931 publiserte David Wechsler den første WISC-testen. Testen var ment som et alternativ til Stanford-Binet-testen, og var den første testen målte spesifikke evnefunksjoner i tillegg til IQ. WISC-V er siste versjon av skalaene, og er verdens mest brukte evnetest for barn. Den brukes først og fremst for å gi en indikasjon om barnets evne til læring og bruk av kunnskap. I tillegg er den som regel en del av utredningen av ulike vansker som ADHD/ADD, asperger, dysleksi, dyskalkuli og ikkeverbale lærevansker i tillegg til ulike nevrologiske tilstander.

Hva måler en psykologisk test?

Informasjon om en gruppes egenskaper: De fleste tester måler egenskaper som alle mennesker har felles. Personlighet beskrives gjennom 5-faktor modellen, mens Intelligens beskrives gjennom teorien om GMA & CHC-teorien. Les mer her

 

Bøker av Dag Øyvind Engen Nilsen

  home-1 page 77 publish /wisc-v-kurs WISC-V kurs (Copy) Mon, 02 Mar 2020 11:32:53 +0000

WISC-V Tolkning og rapportering

  • 10.11. februar i Oslo - Cochs Pensjonat, Parkveien 25

  • 19.-20. mars i Bergen - Citybox, Nygårdsgaten 31

    Hvis dere har testprofiler oppfordrer vi til å ta dem med. 

    De som har muliugheten, kan også ta med testofferten.

     

     

    MVH Dag Øyvind Engen Nilsen

    Program og tema - kurset vil være lagt opp som en kombinasjon av forelesning, øvelser og kasuseksempler.

    WISC-V struktur, indekser og deltester

    Oversikt over endringer i tolkning og profilanalyser

    WISC-V spesifisitet og sensitivitet: G-faktor eller profiltolkning

    Tolkning av skårer

    Gjennomgang av profiler

    Eksempelprofiler

    Lærevansker og WISC-V

    WISC-V vs RTI

    Kort gjennomgang av Q interactive

WISC-V er den mest brukete eventesten for barn, og er standard i utredning av mange ulike problmemstillinger. Testen gir indikasjoner om barnets evne til læring, problemløsning og mentale effektivitet.

 Den foreliggende versjonen er den femte utgaven, og ble standardisert på norsk i 2017. WISC-V måler både generelle evner og spesifikke kognitive funksjoner.

 GENERELLE EVNER: Foruten FSIQ, som gir en indikasjon om generell kognitiv fungering, kommer denne utgaven med to alternative evnemål: Generell Evneindeks (GEI) og Nonverbal Indeks (NVI) gir alternative mål for barn som enten strever med Arbeidshukommelse og Prosesseringshastighet eller med Verbale ferdigheter.

 KOGNITIVE FUNKSJONER: Den nåværende versjonen inneholder 5 indekser for måling av spesifikke kognitive funksjoner: Verbal forståelse (VFI): Undersøker ordforråd, begrepsforståelse og generelt kunnskapsnivå. Flytende resonnering (FRI): Undersøker evnen til å resonnere med oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å forstå kvantitative relasjoner. Visuell prosessering (VSI): Undersøker evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler. Arbeidshukommelse (AHI): Undersøker evnen til å huske og arbeide med muntlig og visuelt presenterte oppgaver. Prosesseringshastighet (PHI): Undesøker evnen til å arbeide raskt og effektivt under press med enkle oppgaver.

  

wisc-v-kurs page 78 publish /wais-iv WAIS-IV (Copy) Mon, 02 Mar 2020 11:33:06 +0000

WAIS-IV

WAIS-IV er en evnetest for aldersgruppen 16-89 år. Testen gir indikasjoner om  evne til læring, problemløsning, arbeidshukommelse og mental effektivitet. Den foreliggende versjonen er den fjerde utgaven, og ble standardisert på norsk i 2015. WAIS-IV måler både generelle evner og spesifikke kognitive funksjoner. 

GENERELLE EVNER: Foruten FSIQ, som gir en indikasjon om generell kognitiv fungering kan vi regne ut et alternativt evnemål: Generell Evneindeks (GAI) for dem som enten strever med Arbeidshukommelse eller Prosesseringshastighet 

KOGNITIVE FUNKSJONER: Den nåværende versjonen inneholder 4 indekser for måling av spesifikke kognitive funksjoner: Verbal forståelse (VFI): Undersøker ordforråd, begrepsforståelse og generelt kunnskapsnivå. Perseptuell resonnering (PRI): Undersøker evnen til å resonnere med oppgaver som krever logisk, visuell resonnering og evnen til å arbeide med, tolke og forstå visuelle symboler. Arbeidshukommelse (AHI):

Undersøker evnen til å huske og arbeide med muntlig presenterte oppgaver. Prosesseringshastighet (PHI): Undesøker evnen til å arbeide raskt og effektivt under press med enkle oppgaver.

 

Gjennomføring av testen tar vanligvis mellom 1-2 timer. I tillegg kommer tilbakemelding og rappport. PRIS NOK 6500,- 

wais-iv page 79 publish /neo-pi-3 NEO-PI-3 (Copy) Mon, 02 Mar 2020 11:33:16 +0000


TESTING AV PERSONLIGHET - BIG 5

Personlighet – de 5 grunnleggende personlighetstrekkene De fleste som har tatt et kurs i personlighet eller lignende, har kanskje hørt om femfaktormodellen. Denne ble utviklet på 1980-tallet og mennesker langs fem ulike dimensjoner, i forhold til hvordan vi tenker, handler og føler. De fem personlighetstrekkene kan oppsummeres i fem spørsmål, så før du går videre kan du følgende øvelse: tenk på en person du kjenner, og svar deretter på spørsmålene nedenfor.

1. Er personen energisk, glad i moro, sosial og opptatt av å ha det bra eller innadvendt og en som foretrekker sammenhenger med få personer?

2. Er personen anspent, nervøs og humørsyk, eller er personen avslappet og flegmatisk?

3. Er personen intellektuelt anlagt og åpen for nye erfaringer, verdier og ideer eller konservativ og en som foretrekker det kjente?

4. Er personen vennlig, lett å komme over ens med, eller er personen frekk og mangler omtanke for andre?

5. Er personen hardtarbeidende og pliktoppfyllende, eller uorganisert, rotete og ineffektiv?

Når du har svart på disse spørsmålene har du i praksis vurdert personen langs de fem ulike personlighetsdimensjonene. Nedenfor følger en mer utfyllende beskrivelse av disse.

Utadvendthet En utadvendt person er en som ofte er engasjert i mange ulike ting, henter energi fra omgivelsene og generelt er engasjert i verden utenfor seg selv. De som er utadvendt trives sammen med andre mennesker og blir ofte sett på som mennesker som er full av energi. De er ofte entusiastiske og handlingsorienterte. Vi assosierer også utadvendthet med sosial kompetanse, men man kan godt være utadvent og ha lite sosial kompetanse eller være innadvendt og ha høy sosial kompetanse. Jeg skal si mer om sosial kompetanse senere i dette kapittelet. Eksempel på utadvendt atferd: En person som, når han eller hun kommer inn i en ny situasjon, raskt tar kontakt med andre og holder i gang samtaler, uten at det behøver å handle om et spesifikt tema.

Varme: Varme handler om hvilke forventninger og holdninger man har til andre. En varm person oppfattes som omgjengelig og lett å prate med. Å kunne fremstå som en varm person er særlig viktig i jobber der man har omgang med andre mennesker, pasientkontakt, service etc... Mennesker med stor grad av varme får ofte god kontakt med andre mennesker, og de har ofte evnen til å få andre til å føle seg vel. På den motsatte enden av denne dimensjonen finner vi mennesker som oppfattes som kalde og kyniske. 

Emosjonell stabilitet: Emosjonell stabilitet handler om i hvilken grad man er sårbar for kritikk, hvor raskt man legger bak seg vonde opplevelser og i hvilken grad man har et jevnt og stabilit humør. I noen jobber kan emosjonell stabilitet være viktig. Høy grad av emosjonell stabilitet gjør at man håndterer press, er selvbevisst og selvsikker og gjerne trygg på egne følelser. På tross av alle disse fine egenskapene, er graden av emosjonell stabilitet like viktig i alle jobber, og noen ganger kan det til og med være en ulempe. Er man for avbalansert, er det lett å gå glipp av farer og fallgruver.

Åpenhet: Åpenhet beskriver mennesker som liker å prøve nye ting, opptatt av teori, estetikk og setter pris på ideer. Blir ofte beskrevet mindre fordomsfulle etc., men her må man være varsom med kategoriseringen, siden fordommer i like stor grad henger sammen med integritet og modenhet, altså evnen til å se ting i en større sammenheng. Mindre åpne mennesker er dem som beskrives som konservative og som trives best med rutiner

Planmessighet-ordentlighet: Dette personlighetstrekket er nært beslektet med integritet og regnes for å være det personlighetstrekket som har størst relevans for arbeidslivet. En som skårer høyt på dette trekket er en person som følger reglene, leverer i tide, planlegger og som generelt har orden på livet sitt. 

Test med tilbakemelding: 3500,-


  •  

neo-pi-3 page 80 publish /mmpi-2 MMPI-2 (Copy) Mon, 02 Mar 2020 11:33:25 +0000

MMPI-2

MMPI-2 er en av de eldtste psykologiske kartleggingsmetoder og var opprinnelig konstruert for å være et instrument for å diagnostisere psykiske lidelser. Testen var uendret fra 1941 og frem til 2002, da den kom i versjon to. MMPI-2 inneholder mange skalaer både for fysiske og psykologiske symptomer, psykologisk forsvar, evne til å håndtere motgang, lidelsestrykk, holdning til seg selv og andre mennesker og energi. Den er ikke en tradisjonell personlighetstest, men en kartlegging av psykologiske ressurser, symptomer og mestringsevne. 

 

Testing foregår ved at du tar stilling til 567 utsagn. Som regel tar utfyllingen en og en halv time og foregår hos psykologen. Tilbakemelding kan ta fra en time til mange timer, avhengig av problemstilling. 

 

Pris for test, en times tilbakemelding og tolkningsrapport: 4500,- 

mmpi-2 page 81 publish /kontakt Kontakt (Copy) Mon, 02 Mar 2020 11:33:37 +0000

epost: post@psychol.net - telefon: 93417625

kontakt page 82 publish /terapi Terapi Mon, 19 Oct 2020 06:21:52 +0000

Leter du etter noen som kan gi støtte og veiledning i en krevende hverdag? Send en melding og fortell hva du har på hjertet. Eller du kan klikke på den blå knappen og bestille time online.

  

Hva gjør man hos psykologen?

 

Psykolog er en person som (blant annet) behandler psykiske plager eller et følelsesmessige problemer. De typiske eksemplene er diagnosene angst og depresjon. Vi kan si at disse lidelsene er følelser som vedvarer uten at det er noe ytre årsak. Altså at man er urolig/redd uten å vite hva årsaken er og at man er nedstemt/flat uten at noe ser ut til å være galt. Irritabilitet og sinne er andre følelser som kan sitte i uten at man opplever noen klar ytre årsak. Slike vedvarende følelser kan f.eks. skyldes at man bærer på vonde opplevelser, at man blir krenket uten at man kan stå opp for seg selv eller at man er utslitt. Stress fører lett til følelsesmessig kaos og sammenhengen mellom årsaker og reaksjoner kan da bli uklare.

En annen vanlig årsak er ubehagelige tanker, feks tvangstanker, negative tanker om fremtiden, negativt selvbilde etc. En stor andel av henvendelsene er knyttet til relasjonene rundt en. Man klarer ikke  å si nei, man føler seg utnyttet, ikke tatt på alvor, krenket, mobbet etc. Det moderne livet gjør oss tilgjengelige 24/7, og mange er på høygir mesteparten av dagen. Det kan være vanskelig å finne pusterom uten å måtte sette grenser overfor venner og kjente. En annen konsekvens av de mange mulighetene vi har, er at vi forflytter oss mer og mer, og vi kommer stadig inn i sammenhenger der vi ikke vet noe om dem vi treffer. Da blir vi mer utsatt for destruktive relasjoner, noen som er ute etter å tappe deg for energi og ressurser. 

Listen blir etterhvert lang og egentlig finnes det like mange typer henvendelser som det finnes klienter. Noen problemer går likevel igjen. Etter en titt på noen av henvendelsene vi hadde fått i løpet av de siste par årene, landet vi noen typiske henvendelser. De er beskrevet i listen under.

De “vanligste” henvendelsene: 

Kommer ikke videre. Står fast i en vanskelig situasjon. Lever i en destruktiv relasjon. Synes alt er et ork, føler ingenting. Sortere tankene. Bearbeide følelsene. Finne noen verktøy. Grubler mye over valg. Sier alltid ja. Grubler hele tiden. Er alltid irritabel. Sier aldri nei. Er han bra for meg? Er hun bra for meg? Nysgjerrig på personlighetstester. Hvordan ville jeg gjort det på en iq-test. Klarer ikke å slappe av. Alltid urolig. Alltid redd. Bekymret for barna. Noen som hører på min stemme og ikke sin egen. Snakke ut.

Hva skal man si til psykologen?

Det er ikke alltid så lett å forklare hva man sliter med, og i alle fall ikke overfor en fremmed. Dermed er det mange som lurer på om de egentlig kan gå til psykolog, om problemene deres er “ordentlige” problemer. Hva skal man si første gang man møter hos psykologen? Egentlig behøver du ikke å tenke på det, for noe av det vi kan er å hjelpe deg og stille spørsmål som leder oss frem til det som er relevant. Du kan komme som du er, så skal vi ta vare på deg. Noen klienter ønsker likevel å være forberedt. Hvis du er en av dem, skal vi gi deg en liten øvelse. Først spør vi: hva er problemet?

Problem- identifisering

La oss si at du går med en vond følelse, feks skyld, gråter hele tiden eller bærer på mye sinne, uten at du vet hvorfor. La oss se hvordan vi kan gå frem for å beskrive et følelsesmessig problem.

  1. Hvilken følelse er det som hindrer deg eller som gjør hverdagen tyngre? Bruk litt tid på å kjenne etter. Kanskje det er en følelse du ikke kan sette ord på, men en følelse du kjenner den igjen. Det er helt greit. Du har nå identifisert en viktig del av problemet.

  2. Tenk på en situasjon der denne følelsen dukket opp. Du skal prøve å finne en situasjon som du husker godt der du kan beskrive hvem som var til stede og hva som skjedde.

  3. Når dukket følelsen opp, og hva gjorde den med deg? 

  4. På hvilken måte er denne følelsen til hinder i livet ditt?

Det er ikke meningen at du skal ha et klart svar, men i stedet kan du la spørsmålet surre og gå noen dager… 

Om å gå til psykolog i Oslo

 
image-asset.jpg

Oslo har mye å by på, men det kan være krevende å få med seg alt i en ellers hektisk hverdag. Er du blant dem som alltid må prestere og leve opp til andres krav? Har du glemt hva som egentlig betyr noe for deg? Når man står fast gamle mønstre og ikke kommer seg videre, kan det være godt å ha noen å prate med. Enten det er den høye konkurransefaktoren i Oslos næringsliv, presset om å prestere eller ensomhet - så trenger vi av og til å et pusterom fra mas og kjas. Vi trenger å være et sted uten krav og forventninger.

Lengter du etter en stund som er tilegnet deg uten krav eller forventninger så har du kanskje vurdert å snakke med en psykolog. Her er alle tanker og alle følelser tillatt, og det er ingen som dømmer deg. I så fall søker du kanskje noen som er lett tilgjengelige og lite byråkratiske. Her er diagnoser og klassifiseringer uvensentlige. Du kommer her for din egen del, ikke for å fylle opp politikernes statistikker om “psykisk helsevern”. Det er din fortelling som er i fokus. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg holder til på Grünerløkka, to trikkestopp fra Oslo S. Du når meg på 93417625 eller dag@psychol.net.

 

Psykologer i Oslo

Skal du gå til Psykolog i Oslo har du tre ulike muligheter Distrikspsykiatriske sentre (DPS), Privat praksis med driftstilskudd og i Uavhengig privat praksis. Ved DPS er terskelen høy for å komme inn. Du må ha henvisning fra lege, og man prioriterer gjerne pasienter som blir vurdert som suicidale. DPS legger stor på utredning og forebygging. Psykologer som har privatpraksis med driftstilskudd har lavere , men de samarbeider med DPS om inntak av pasienter. De er pålagt å diagnostisere og utrede, men bruker mer tid på behandling enn ved DPS. Psykologer med uavhengig privat praksis har lav terskel for inntak og du trenger ingen henvisning. Her er psykologene friere i forhold til hvor mye av tiden som brukes på utredning og diagnostisering og hvor mye som brukes til samtale, rådgivning etc. Generelt kan man si at offentlige tilbud har strengere rammer for hvem som tas inn og hva psykologen skal gjøre under samtalene. For personer med de mest alvorlige psykiske lidelsene er det DPS eller eventuelt Psykiatriske sykehus som er mest aktuelt, mens personer som har bedre fungering i dagliglivet i større grad velger uavhengige behandlere.

Psykologer med uavhengig praksis har ofte et bredere tilbud, f.eks. pårørendesamtaler, støttesamtaler, rådgviningstjenester, selvutvikling etc. Samtalene er klientfokuserte og det er klienten som velger tema og fokus for samtalene.

I min praksis tilbyr jeg behandling for alle de vanligste psykiske plager. I tillegg tar jeg i mot deg som ønsker å drøfte psykologiske emner, for eksempel i forbindelse med livskrise eller problemer i famile eller parforhol. Jeg gir også støttesamtaler for pårørende, samtaler rundt tema som psykopati og narsissisme, rådgivning til deg som står fast i destruktive relasjoner, rådgivning til deg har fått uriktig vurdering av sakkyndige, f.eks. i forbindelse med rettstvister, arbeidsrådgivning og hjelp til forberede jobbintervju samt testing og utredning av barn og unge.

Hvordan er det så med den psykiske helsen blant befolkningen i Oslo? I neste avsnitt skal vi se hvordan Oslo skiller seg fra resten av landet.

 

Kontaktskjema

HVIS DU ØNSKER Å VITE MER OM TJENESTENE SEND MEG GJERNE EN MELDING, SÅ FÅR DU SVAR INNEN KORT TID.

Navn

Den psykiske helsen i Oslo og resten av landet

FOREKOMST AV DE ULIKE ANGSTLIDELSENE (KILDE: FOLKEHELSEN)

En undersøkelse blant 2200 voksne mennesker i Oslo i 1994-1997 viser følgende forekomst av angstlidelser:

  • Generalisert angstlidelse: 2,5 prosent av voksne menn og 6 prosent av kvinner hadde tidligere hatt generalisert angstlidelse. Henholdsvis 1 og 3 % hadde vært plaget det siste året.

  • Panikklidelse: 2,5 prosent av menn og 6 prosent av kvinner hadde hatt panikklidelse. Tallene for siste år var henholdsvis 1,5 og 3,5 prosent.

  • Agorafobi: 3 prosent av menn og 9 prosent av kvinner hadde hatt agorafobi. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.

  • Sosial fobi: 9 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.

  • Enkel fobi: 9 prosent av menn og 20 prosent av kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.

  • Tvangslidelse: Snaut 1 prosent av menn og drøyt 2 prosent av kvinner hadde hatt tvangslidelse i løpet av livet. I løpet av de siste 12 måneder var tallene 0,3 prosent for begge kjønn.

Angstlidelser i Oslo og Sogn og Fjorande.

Plaget av ensomhet

Utsatt for vold i nære relasjoner

Barn og unge som ble mobbet i 2019

KOMMENTAR TIL STATISTIKKEN

Som vi ser er omfang av mobbing og ensomhet det samme i Oslo som i resten av landet. Oslo har imidlertid nesten dobbelt så høy andel vold i nære relasjoner som resten av landet. Når det kommer til angst, så har Oslo høyere andel av angstlidelser enn Sogn og Fjordane, som det ble sammenlignet med. Kilde: Folkehelsen

  terapi page 83 publish /testkurs Testkurs for pedagoger og psykologer - WIsc - Wais - MMPI-2 - Leiter-R Mon, 12 Oct 2020 12:08:24 +0000

Testkursene gir innføring i de viktigste evne- og personlighetstestene som finnes på markedet og holdes for psykologer og pedagoger.

Kurskalender

Wisc-V - Tolkning og rapportering. Webinar.

29.-30. september 2020 Kl: 9:00-15:00

Webinar foregår ved at du får tilsendt en LENKE som du inn på når kurset starter. Du trenger ingen datakunnskaper, spesielle programmer eller utstyr for å være med, alt foregår i nettleseren. Lenken åpner dagen før, slik at du kan sjekke nettforbindelsen, dersom du har behov for det. Det er mulig å følge webinaret uten selv å ha kamera.

  

Hvem kan bruke WISC, WAIS og WPPSI?

I utgangspunktet er det psykologer samt Master i spes.ped. fra universitetet i Oslo. Pedagoger som ikke har denne utdanningen, kan søke NTNU sitt studie Testteoretisk kompetanse. Følgende fagpersoner har adgang til studiet. Ansatte i PPT med mastergrad i pedagogisk/psykologisk fagkrets og minst 2 års erfaring fra pedagogisk-psykologisk virksomhet. Deltakerne bør ha kjennskap til Wechlers tester fra før og man må ha tilgang på siste versjon av testene.

https://www.ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv17989 


Send E-post til: post@psychol.net eller SMS til: 93417625

 

KURSPROGRAM

 

WISC-V

Program og innhold

  • WISC-V struktur, indekser og deltester

  • Oversikt over endringer i tolkning og profilanalyser

  • WISC-V spesifisitet og sensitivitet: G-faktor eller profiltolkning

  • Tolkning av skårer

  • Gjennomgang av profiler

  • Eksempelprofiler

  • Lærevansker og WISC-V

  • WISC-V vs RTI

  • Kort gjennomgang av Q interactive.

 

WPSSI-IV

Program og innhold

  • Testing av de aller minste.

  • To ulike versjoner.

  • CHC-modellen blant de aller yngste.

  • Evneprofil hos førskolebarn

  • G-faktoren

  • Stabilitet i skårer

  • Gjennomgang av profiler

  • Eksempelprofiler

  • Lærevansker og WPPSI-IV

  • RTI Modellen 

 

WAIS-IV

Program og innhold

  • WAIS-IV struktur, indekser og deltester

  • Tolkning og profilanalyser – CHC modellen

  • WISC-IV spesifisitet og sensitivitet: G-faktor eller profiltolkning

  • Tolkning av skårer

  • Gjennomgang av profiler

  • Eksempelprofiler

  • Lærevansker og WAIS-IV

Leiter-3

Program og innhold

  • LEITER er ute med tredje versjon av den ikke-verbale evnetesten. Denne versjonen er en betydelig forenkling i forhold til forrige versjon. Færre deltester både på det kognitive batteriet og på oppmerksomhetsbatteriet. Testene er også lettere å administrere, særlig gjelder dette oppgaven for delt oppmerksomhet. 

  • Første dag vil hovedvekt være på adminsisrering.

  • Andre dag vil vi gå gjennom testing av tospråklige. Tolkning av skårer. Vi kommer også til å diskutere når det er nyttig å teste fremmedspråklige.

     

testkurs page 84 publish /kontakt-paulus-plass Kontakt Sat, 16 May 2020 00:53:14 +0000

Ta kontakt

 
Navn

Adresse

1 Paulus' plass
Oslo, Oslo, 0554
Norway

  kontakt-paulus-plass page 85 publish /naive-tilskuere Naive tilskuere Wed, 03 Jun 2020 12:34:36 +0000  

Ingen som gjennomskuer psykopaten?

Personer som har vært lenge i en destruktiv relasjon kan ofte bli sjokkert over hvordan andre reagerer når de endelig kommer seg ut. Hvorfor forstår ingen rundt deg at de har å gjøre med en psykopat? Etter et traumatisk brudd med en psykopat at venner og sågar nær familie snur seg rundt og tar parti med psykopaten. At DU kunne forlate ham/henne – som er så hyggelig! Forlate en god mor eller far for felles barn? Du er fullstendig utladet, sliten og desillusjonert og må i tillegg ta opp kampen med alle løgnene som blir fortalt de du forventet skulle støtte deg.

De som har sett psykopaten på nært hold, slutter aldri la seg sjokkere og fortvile over hvor blinde andre er for den infame fremferden. Ser de virkelig bare den glatte og falske overflaten som han eller hun setter fram for offentligheten? Svaret er ofte ja. Og grunnen er enkel; vi mennesker kan bare ta stilling til det vi ser, noe som ofte innebærer at den som fremstår som hyggelig og utadvendt, blir oppfattet som hyggelig og utadvendt. Den som ser sur ut blir betraktet som sur.

Dette er nært beslektet med et fenomen som kalles den fundamentale attribusjonsfeil, vi har en tendens til å generalisere en persons oppførsel og væremåte i en bestemt situasjon til å være representativt for personen. Den som smiler er en glad person, og den som klager er en sutrete person. Skal du fortelle noen om en annen persons negative egenskaper, så er det derfor lett for at de ignorerer innholdet i det du sier, og i stedet oppfatter deg som en negativ person.

Vi har nemlig en tendens til å bruke følelsene og ikke hodet når vi vurderer hverandre, og den som er blid og hyggelig, vekker gode følelser i oss. Vi kan si at det vi “ser hos” den andre, er den følelsen som vekkes i oss selv. Dette fenomenet gjør seg ikke bare gjeldende i private relasjoner, men også i retten (pene mennesker får mildere straffer), i næringslivet (dominant utseende øker sjansen for å få lederjobber) og i utdanningssystemet (dannet fremferd gir mer ”kred”).

Derfor kan det lureste være å ikke forvente at andre skal se det du ser, med mindre du har klare bevis. Mange blir sjokkerte når de møter i retten og opplever at han eller hun blir trodd. Grunnen er ofte at psykopaten kjemper hardere. Den som kjemper hardest, blir gjerne regnet som den som har mest rett, nettopp fordi dommeren bare ser det som skjer i retten, og ikke det du har sett.

Dermed bør du, som vi leser i artikkelen, planlegge fluktruten i stedet for å forsøke å overbevise andre. Når du får direkte spørsmål, så fortell om egne opplevelser. I stedet for å prøve å overbevise, kan det være bedre å si at ”vi kom ikke overens”, ”jeg liker ham ikke”, jeg opplevde henne som truende” etc. Da legger du ikke press på tilhøreren.

Hvis du får spørsmål om hvorfor, så kan du komme med et eksempel ”hun nekter meg å snakke med andre kvinner” eller ”han er ekstremt sjalu”. Da lar du tilhøreren tenke sitt. Prøver du aktivt å overbevise, er det lett for at du vekker motvilje hos den du snakker med. Hvordan kan det ha seg at man ender opp på denne måten?

Handlingslammelse

Hvordan kan et menneske kan bli så kraftig handlingslammet at det selv utsletter sine egne personlige grenser for å tilfredsstille den andre i et forhold? Hvilke superkrefter har denne personen som kan transformere selv et ressurssterkt og livsglad menneske til en personlig marionette dukke?

Hvorfor klarer vi ikke å kvitte oss med vanskelige relasjoner? Etter at du har kommet deg ut så bor  stemmen  fortsatt bor inne i deg. Der fortsetter den å rakke ned på deg.

Det er langt fra uvanlig at en som har vært utsatt for en tyrannisk relasjon, fortsetter å plages, selv etter at han eller hun er kvitt plageånden. Grunnen kan selvsagt være at det man har vært utsatt for har vært så traumatisk at det er vanskelig, eller umulig å glemme. Ofte blir en imidlertid plaget av tanker om den tidligere partneren, uten at det har vært  traumatisk. Dette kan virke uforståelig. Det eneste en vil, er å komme seg videre. Likevel fortsetter man å plage seg selv med gammel dritt. Hvorfor?

Komplekse følelser

I henhold til den kanadiske psykologen Habib Davanloo, opphavmann til den psykterapeutiske retningen ISTDP, kan slike ”hang ups” skyldes at en har utviklet komplekse følelser for personen man har forlatt.

Komplekse følelser er motstridende følelser rettet mot samme person, for eksempel sinne og kjærlighet. Er man glad i noen og samtidig sint på vedkommende, kan det være vanskelig å vise sinnet, dersom man er redd for å miste personen. En del psykologiske teorier arbeider med dette som utgangspunkt for psykiske lidelser. Prinsippet er som følger:

Tenk deg et lite barn. Barnet søker stadig sine foreldres anerkjennelse og oppmerksomhet. Det må vite at mor og far er der. At de beskytter og passer på. I denne prosessen knytter barnet seg til sine foreldre. En trygg tilknytning til mor og far, betraktes av mange som en forutsetning for å kunne innlede relasjoner til andre mennesker, senere i livet. Hvis barnet er usikker på om mor og far passer på, vil barnet ende i en tilstand av konstant vaktsomhet, og hver gang mor og far er borte, vil barnet frykte at de ikke kommer tilbake. Etter hvert vil barnet begynne å tilpasse sin egen væremåte, for eksempel gjennom å konstant forsøke å ”please” foreldrene, slik at det skal sikre at mor og far ikke forsvinner.

Du holder tilbake egne følelser

Når  vi er usikker på den vi er avhengig av, er det lett for at vi også holder tilbake følelser. De komplekse følelsene vi har overfor dem vi er glade i (for eksempel at vi er både sint på og glad i på samme tid), blir for farlige. I stedet for å gi uttrykke for alle de komplekse følelsene som dukker opp i relasjonen, ender man opp med å holde inne følelser som man opplever som problematiske (eller til og med forbudte), for eksempel tristhet og sinne. Hvis frykten for å bli forlatt, blir for stor, kan man ende opp som en person som alltid forsøker å gjøre andre til lags,  i stedet for å gi uttrykk for hva man egentlig synes om saker og ting. Problemet er da at det er vanskelig å komme nær andre mennesker, fordi man hele tiden ”holder inne” deler av seg selv. Dette fører til uro. De følelsene vi holder nede, produserer nemlig energi. Når vi ikke slipper til denne energien, blir den værende igjen i kroppen og kan skape angst, eller som vi ofte kaller det; en klump i magen.

Hva har så barn og foreldre med psykopati og parforhold å gjøre? Ikke så mye, bortsett fra at dersom det har oppstått komplekse følelser (for eksempel kjærlighet i tillegg til sinne) over for psykopaten, så kan det være vanskelig å anerkjenne disse overfor seg selv. Kanskje du ønsker å please deg selv, ved å fortelle deg selv at du bare er sint.   Sannheten kan imidlertid også være at du også var veldig glad i personen. Noen vil oppleve det som vondt å vedkjenne seg de gode følelsene man har overfor den som nesten bare har vært slem. Dermed holder en tilbake de følelsene som ikke ”passer” med situasjonen. Dette kan imidlertid koste mye energi, og føre til en hel del uro, som man ikke blir kvitt.

Du har ingenting å skamme deg over

Når vi opplever uro, uten at vi vet hva vi er urolige for, kan det være at vi holder unna følelser som vi ikke står innefor, eller som er så vonde til at vi vil holde dem på avstand. Det kan, på kort sikt, synes ”bedre” å gå med en klump i magen enn å se realiteten i øynene. Noen ganger kommer man imidlertid ikke videre, hvis man ikke tar inn over seg hele det følelsesregisteret man hadde i relasjonen, selv om det kan være vondt innse dette. Hvis man også var glad i den man endelig klarte å komme seg bort fra, så kan det lønne seg å erkjenne dette, ikke for å pynte på sannheten, eller fremstille psykopaten som bedre enn han eller hun var, men for sin egen del.  Du har ingenting å skamme deg over, selv om du også var glad i den som var slem mot deg.  Selv om han eller hun ikke fortjente din kjærlighet, kan det noen ganger hjelpe å erkjenne at det også var gode følelser til stede, slik at du, for din egen del, kan blir ferdig og komme deg videre.

naive-tilskuere page 86 publish /destruktive-parforhold Destruktive parforhold - Psykopati - Narsissisme - Psykolog i Oslo Tue, 20 Oct 2020 14:26:34 +0000   
Lever du i en destruktiv relasjon? psykolog Dag Øyvind i Grünerløkka, Oslo Engen Nilsen

Hva kan man gjøre?

Har du i lengre tid følt at det er noe som ikke stemmer og at du har mistet kontrollen på ditt eget liv. Det kommer mange henvendelser fra mennesker som er i tilsvarende situasjon, og spørsmålet alle stiller er: Hvordan kommer man seg ut av et forhold med en psykopat, narsissist eller kontrollerende og manipulerende kjæreste eller ektefelle?

Svaret er alltid det samme. Man må dra uten å se seg tilbake, uten å spørre om lo og uten å be om forståelse for at du ikke synes forholdet fungerer. Du har sannsynligvis ikke møtt noen forståelse så langt, og du må regne med at du aldri kommer til å bli hverken sett eller forstått.

 

Du er velkommen til å ta konakt.

Har du noe på hjertet? Du er velkommen til å sende en melding. Vi tar også i mot leserbrev, men kan ikke garantere at de blir publisert. Hvis du ønsker å skrive til oss, men vil vite litt mer så kan du nå oss på 93417625 eller ved å fylle inn kontaktskjema. Vi snakkes!

Navn

hvis du planlegger å dra

Den mest brukte sjekklisten for psykopati er PCL-r (Psychopathy  Checklist – revised) Det er Robert Hare som står bak listen på 20 sjekkpunkter.

Hvis du planlegger å dra er det noen ting du kan ta med deg og tenke på mens du kjemper med samvittighet og skyldfølelse og ikke minst frykt.

  • Den tilstanden du er i nå, er sannsynligvis så preget av relasjonen, at du ikke innser at du blir utsatt for urett. Alle bebreidelsene har satt sine spor, og du tenker stadig at det kanskje er din skyld. Det er det ikke. Har du prøvd, og det ikke har gått, så hadde det ikke hjulpet å prøve hardere. Det er to som må ville for å få forholdet til å fungere. Husk og minne deg selv på det hver dag.

  • Du kan regne med at jo mer tid og distanse du får desto mer vil du komme tilbake til deg selv, og desto bedre vil du se galskapen du har vært med på. Du har lukket deg selv inne i lang tid, og det tar litt tid å komme tilbake, men tilbake kommer du.

  • Hvis du har bestemt deg for å dra, så bør du planlegge å dra mens den du forlater er ute av huset. Planlegg hvor du skal dra, blokker vedkommende fra alle medier og ikke se deg tilbake.

    hvis du lurer

  • Hvis du er i en annen fase, og lurer på om du er med på noe som ikke er bra, snakk med noen. En god venn eller kollega, noen du stoler på. Det hjelper deg å få validert opplevelsene.

  • Spør deg selv om du ser for deg at kjæreste/ektefelle eller en kollega/sjef noen gang kommer til å behandle deg annerledes. I så fall, hvordan ser du for deg en situasjon der det skjer?

Her får du flere tips til hvordan du vurdere situasjonen du er i.

 

“Hvordan går det på hjemme?”

spør venner og familie. “Bare bra,” sier du, uavhengig av hva som er sannheten. Når vi stiller slike spørsmål så forventer vi gjerne bare trivielle fraser tilbake, slik at samtalen holdes i gang. Vi vil høre at det går bra, og hvis det ikke gjør det, så vil vi helst vite minst mulig. De sosiale forventingene legger føringer på hvor ærlig man kan være når noen spør. For de som ikke har det bra hjemme, kan disse forventningen føre til ensomhet og forvirring. Ja, de bidrar i noen tilfeller til å opprettholde terroren. Den destruktive partneren kan være ekspert på å gjøre seg lekker ute blant folk, og kanskje får du til og med komplimenter på partnerens vegne. Hvis du antyder at det ikke er helt som det burde være kan du bli avfeid, men selv de som lytter forstår ikke rekkevidden av det du blir utsatt for, og det er nesten umulig å forklare. Dermed føler du kanskje at du ikke har noen grunn til å dra. Men det har du. Hvis du ikke har det bra, så er det grunn nok. Den som havner i en slik situasjon, bør oppsøke hjelp, slik at man har støtte i en situasjon der man ellers er helt alene.

 

Leserinnlegg

 

Begreper

Den mørke triade. Psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen

Den mørke triade

Destruktive partnere er vanskelig å komme inn på. Man opplever ingen nærhet, støtte eller trøst. I stedet trykkes man stadig lengre ned. Psykopaten er ikke bare helt og holdent egoistisk, men også en av tre karakterer i den mørke triade, som også innkluderer Machiavellianisme og Narsissisme. Hvem av dem som er verst, er ikke godt å si men kanskje den mest krenkbare varianten av narsissisme?

 

Lever du i en destruktiv relasjon?

Vi får mange spørsmål om hvordan man skal tolke atferden til samboer, ektefelle, familiemedlem, venn eller kollega. Er vedkommende psykopat? Narsissist?

    
Yellow daffodils close-up
      destruktive-parforhold page 87 publish /pcl-r PCL-r Tue, 25 Aug 2020 22:31:22 +0000  

diagnostisering

av psykopati

Diagnosen settes alltid ved å bruke en sjekkliste der ulike personlighetstrekk og handlingsmønstre er beskrevet. Hvert sjekkpunkt undersøkes ved å kartlegge livshendelser som rulleblad, skolegang, familierelasjoner, i tillegg til et strukturert intervju.

Under intervjuet spør man etter eksempler på hvordan psykopaten har håndtert ulike situasjoner i livet sitt. Eksempler på relevante tema er stabilitet i venne- og parrelasjoner, jobbsituasjon, utdanning domfellelser og økonomisk situasjon. For hvert eksempel spør vi om personen kan utdype hva som skjedde. Hva er grunnen til at alle ansettelsesforhold ble avsluttet etter kort tid? Har relasjonene endt med plutselige brudd? Hva var årsaken? Hva tenker intervjuobjektet selv om dette?

En typisk tema er jobbsituasjon. Hvis man treffer på en som aldri har hatt fast ansettelse, kan utspørringen foregå på for eksempel denne måten:

*Du har hatt mange kortvarige jobber. Kan du si noe om det?

*Ja, det er jo sånn det er blitt, hvis du først kommer skjevt ut. Dessuten er jeg en som sier fra, og det liker jo ikke sjefer.

*Hvorfor ikke?

*De vil jo vite best selv.

*Kan vi snakke om din siste jobb? Du var truckfører, ikke sant?

*Det var helt på trynet hele det lageret. Bare kaos. Jeg ble forbanna da jeg måtte være med å rydde opp da en av de udugelige karene på skiftet mitt mistet et svæt teppe på en av renholderne. Det var jo ikke mitt problem.

Hvis alle negative episoder blir forklart med ytre hendelser, aner man en tendens mot . skylde på andre og en manglende vilje til å ta ansvar for eget liv. Disse forklaringene vil også si noe om holdning til andre mennesker, samvittighet, evne til å takle motstand og så videre.

Handlinger sier mer enn ord. Og handlinger som gjentar seg ofte, reflekterer en personlig stil. Psykopati beskriver en samling personlighetstrekk, men det er handlingsmønsteret som er avgjørende for diagnosen. En personlighetstest kan gi visse indikasjoner, men gyldigheten av resultatet forutsetter at den som testes gir en oppriktig fremstilling av seg selv, og det kan vi ikke regne med når det er en psykopat som svarer.

PSYKOPATTESTEN

Den mest brukte sjekklisten for psykopati er PCL-r (Psychopathy Checklist – revised), utviklet av den amerikanske psykologen Robert Hare, som har forsket p. psykopati siden 1970-tallet. Skalaen brukes mye i forskning, blant annet i arbeidet med . kartlegge forekomst av psykopati i bestemte populasjoner, for eksempel blant insatte. PCL-r er laget med utgangstpunkt i at psykopati kan beskrives i to ulike faktorer. Den første handler om mellommenneskelig stil og f.lelsesliv, mens den andre handler om livsstil og antisosial atferd. Disse to faktorene er utgangspunktet for sjekklisten som består av 20 punkter. For hvert sjekkpunkt stiller intervjueren 50 spørsmøl rundt ulike episoder fra intervjuobjektets bakgrunn.

Basert på en skjønnsmessig vurdering skåres hvert ledd med ulike poeng. Intervjueren skal ha opplæring i gjennomføring av sjekklisten, og skårene må begrunnes med konkrete eksempler.

Psychopath Checklist-revised

Den mest brukte sjekklisten for psykopati er PCL-r (Psychopathy Checklist – revised), utviklet av den amerikanske psykologen Robert Hare, som har forsket på psykopati siden 1970-tallet.

Skalaen brukes først og fremst i forskning, blant annet i arbeidet med å kartlegge forekomst av psykopati i bestemte populasjoner, for eksempel blant insatte. PCL-r er laget med utgangspunkt i at psykopati kan beskrives som to ulike faktorer. 

Den første handler om mellommenneskelig stil og følelsesliv, mens den andre handler om livsstil og antisosial atferd. 

Disse to faktorene er utgangspunktet for sjekklisten som består av 20 punkter. For hvert sjekkpunkt stiller intervjueren spørsmål rundt ulike episoder fra intervjuobjektets historie. Basert på en skjønnsmessig vurdering skåres hvert sjekkpunkt med ulike poeng.

Intervjueren skal ha opplæring i gjennomføring av sjekklisten, og skårene må begrunnes med konkrete eksempler. Nedenfor ser du en oversikt over de ulike sjekkpunktene. Hvis du vil vite mer om hva psykopati er kan du se på artikkelen “Hva er psykopati?”.

Sjekkpunkter

Flertallet av kjennetegnene må foreligge for at atferden skal kunne regnes som psykopatisk. 

  • Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet. 

  • Selvsentrert, eventuelt storhetsideer om egen verdi. 

  • Kjedsomhet, stadig behov for nye impulser. 

  • Uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri. 

  • Bløffing, manipulasjon. 

  • Manglende skyldfølelse og anger. 

  • Grunne følelser. 

  • Ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden. 

  • Snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre. 

  • Oppfarenhet, lav aggresjonskontroll. 

  • Promiskuøs seksuell atferd. 

  • Ptferdsproblemer allerede før 12-årsalder. 

  • Urealistiske planer for fremtiden. 

  • Impulsivitet. 

  • Uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn. 

  • Hyppige ekteskap/samboerforhold. 

  • Ungdomskriminalitet før 15-årsalder. 

  • Bryting av prøvetid; gjentakelse av ulovlige handlinger som er domfelte. 

  • Ansvarsløshet. 

  • Ulike typer lovbrudd (for eksempel narkotika frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold). 

 “Psykopattesten”

“Psychopat checklist” inneholder et spørsmål fra hvert av disse punktene. Hvis vi formulerer et spørsmål for hvert av punktene får vi altså en liste med 20 spørsmål.

Hvert spørsmål skåres med 0 (et klart nei), 1 (noen ganger) eller 2 (stort sett hele tiden).  

  1. Er du en glatt og overfladisk sjarmerende person? 

  2. Har du overdrevent høy selvtillit? 

  3. Har du et konstant behov for stimulering? 

  4. Er du en patologisk løgner? 

  5. Er du listig og manipulerende? 

  6. Er du en person som aldri angrer eller føler skyld? 

  7. Har du et grunt følelsesliv? 

  8. Er du en kald person med lite empati? 

  9. Har du en parasittisk livsstil? 

  10. Synes du det er vanskelig å kontrollere din egen atferd? 

  11. Er du seksuelt promiskuøs? 

  12. Hadde du atferdsvansker som barn og ungdom? 

  13. Mangler du evnen til å jobbe mot langsiktige mål? 

  14. Er du impulsiv? 

  15. Mangler du ansvarsfølelse? 

  16. Tar du lite ansvar for egne handlinger? 

  17. Har du hatt mange og korte parforhold? 

  18. Begikk du kriminelle handlinger som ungdom? 

  19. Har du fått opphevet en betinget dom som følge av gjentakelse? 

  20. Har du en bakgrunn med mange kriminelle handlinger? 

 Spørsmålene skal ikke stilles direkte, men introduseres som tema dersom intervjuet brukes i utredning. Man ber da om eksempler fra intervjuobjektets historie.

Grensen for psykopati settes som regel til 30 poeng, i noen studier til 25 poeng. Skårer over 15 indikerer en del dyssosiale trekk, skårer over 20 indikerer at personen ligger i grenseland.

Har du spørsmål om psykopati eller andre tema knyttet til utfordrende karakterer, send gjerne en melding.

 
pcl-r page 88 publish /depresjon Hva er Depresjon? Behandling av de fleste psykiske plager sentralt i Oslo. Mon, 12 Oct 2020 13:56:54 +0000  

Trenger du noen å snakke med? Fyll inn skjema og send oss en melding. Vi svarer i løpet av dagen.

Navn

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret og fører til nedstemthet og mangel på interesse. Depresjonen beskrives ofte som at man ikke føler noe. Dette skyldes ofte at motivasjon og energi også forsvinner og man opplever alt som meningsløst. Depresjon kan føles fysisk, feks. ved en fornemmelse av at man har et trykk på skuldrene, et bånd som strammer rundt hodet etc. I sjeldne tilfeller mister man all evne til glede eller nytelse og selv mat smaker ikke noe. Langvarig depresjon kan føre til redusert fungering, særlig fordi tiltakslysten blir borte. Tiltaksløshet fører til at man melder seg ut, mister relasjoner og i verste fall blir man ufør. I følge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet i verden. Det forteller oss at depresjon langt fra er uvanlig.

C. a 16% av befolkningen vil ha en depresiv episode i løpet av livet. Når man sier at den deprimerte ikke føler noe, så betyr det ikke at følelsene er borte. De kommer imidlertid ikke sterkt nok til at de motiverer personen. Gjerne fordi man opplever alt som meningsløst. 

Depresjon symptomer kan variere fra mild til alvorlig og kan omfatte:

  • Føler seg trist eller har nedstemt humør

  • Tap av interesse og glede i forhold til aktiviteter man en gang likte

  • Endringer i appetitt - vekttap eller økning som ikke er relatert til slanking

  • Forstyrret søvn. Sover for mye eller for lite.

  • Tap av energi eller økt tretthet

  • Økning i meningsløs fysisk aktivitet eller redusert tempo i handlinger og tale (handlinger som kan observeres av andre)

  • Føler seg verdiløs eller har mye skyldfølelse

  • Vanskeligheter med å tenke, konsentrere eller ta beslutninger

  • Tanker om død eller selvmord

Symptomer må vare minst to uker for diagnosen skal settes.

Også medisinske tilstander (f.eks skjoldbruskproblemer, en hjernesvulst eller vitaminmangel) kan etterligne symptomer på depresjon, så det er viktig å utelukke generelle medisinske årsaker.

Depresjon påvirker anslagsvis én av 15 voksne (6,7 %) i et gitt år. Og en av seks personer (16,6%) vil oppleve depresjon på et tidspunkt i livet. Vanligste debut er fra slutten av tenårene til midte av 20-årene. Kvinner synes å være mer rammet enn menn, noen hevder at opp til en tredjedel av kvinner vil oppleve depresjon i løpet av livet.

Depressive symptomer opptrer også ved utbrenthet. Det henger sammen med at utbrendthet også oppleves som om man er tom for energi, og uten energi blir følelsene mer utydelige og virker ikke motiverende på personen. Forløpet er imidlertid annerledes, og hvis man får slått fast utbrenthet, kan man regne med at personen behandling kan begrenses til redusert aktivitetstempo og skjerming fra stress. Ved depresjon er forløpet mindre forutsigbart.

Depresjon er forskjellig fra tristhet eller sorg 

Et liv inneholder mange vonde opplevelser, mange av disse vil gi lignende symptomer som depresjon. Etter en tapsopplevelse beksriver mange seg som deprimert, kan ofte beskrive seg selv som "deprimert", men depresjon skiller seg fra sorg. Sorg er en normal reaksjon på tap, den som ikke sørger etter å ha mistet en nær relasjon er sannsynligvis nærmere en depresjon enn en som sørger. Både sorg og depresjon innebærer intens tristhet nedsatt aktivitetsnivå, men de er også ulike.. De er også forskjellige på viktige måter:

  • I sorg kommer smertefulle følelser i bølger, ofte blandet med positive minner om den avdøde. Under depresjon er nedstemtheten mer konstant.

  • Sorg påvirker ikke selvbildet, mens den deprimerte opplever seg verdiløs.

  • Tap kan imidlertid utløse en depresjon. Tap av jobb, skilsmisse, katastrofer er hendelser som kan bli værende og gå over i en depresjon. Mange hevder at dersom sorgen ikke får utløp når den skal, er mer utsatt for å bli deprimert. Når sorg og depresjon eksisterer, er sorgen mer alvorlig og varer lenger enn sorg uten depresjon. Til tross for noen overlapping mellom sorg og depresjon, de er forskjellige. 

Risikofaktorer

Alle kan tilsynelatende bli deprimert, også dem som synes å ha et «perfekt liv» Her skal vi nevne noen av risikofaktorene:

  • Biokjemi: Endring i forekomst av hormoner eller andre biokjemiske forhold kan gi økt risiko for depresjon.

  • Genetikk: Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent sjanse for depresjon hos hvis søsken er deprimert. 

  • Personlighet: Lav selvtillit, lav toleranse for stress, eller pessimisme er andre faktorer.

  • Miljøfaktorer: Eksponering for vold, omsorgsvikt, overgrep eller fattigdom kan gjøre noen mer utsatt for depresjon.

Hvordan behandles depresjon?

Nesten alle pasienter som oppsøker behandling, vil også oppleve symptomlette. Det er imidlertid vanskelig å forutsi forløpet og behandlingen er til dels avhengig av at pasienten har vilje til bedring. Den deprimerte ønsker selvsagt å bli bedre, men drivkraften er borte og dermed er ikke viljen til stede på samme måte som før.

Ved mistanke om alvorlig depresjon skal det utføres diagnostisk evaluering, inkludert intervju og generell medisinsk undersøkelse. 

Psykoterapi: Vanligste behandling her til lands er psykoterapi eller medisin. Ofte i kombinasjon. Hva som virker best avhenger av hvem du spør. Evidensen for bruk av psykofarmaka er omdiskutert, og noen hevder at medisin ikke tar bort symptomene men i stedet gjør personen ennå flatere. Spør du en psykolog, vil du få mange svar, men de fleste har nok hatt pasienter som hevder å ha god effekt av medisiner. ISTDP og Kognitiv terapi er to vanlige terapiformer rettet mot depresjon. Familieterapi eller parterapi der man trekker inn støttepersoner kan også være god hjelp.Pasienten må påregne at behandlingen tar fra 10-15 uker og oppover. Ved alvorlig depresjon, kan det være snakk om noen år.

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) brukes også ved alvorlig alvorlig depresjon eller bipolar lidelse dersoom ingen annen behandling har hatt effekt. Det innebærer en kort elektrisk stimulering av hjernen mens pasienten er under anestesi, vanligvis to til tre ganger i uken i totalt seks til 12 behandlinger. 

Selvhjelp og mestring

Man kan gjøre en hel del selv for å jobbe mot depresjonen. Fytsisk aktivitet, sundt kosthold er faktorer som ofte kan ha stor innvirkning på humøret. En kan med fordel unngå alkohol da det ofte forsterker symptomene.

Hvis du opplever symptomer på depresjon, kan du kontakte fastlege som deretter henviser deg. Dessverre kan det være lang ventetid hos offentlige psykologer eller psykologer med offentlig avtale. I så fall kan du ta direkte kontakt med privat psykolog. Finn noen å snakke med, det er første og kanskje viktigste skrittet.

·       American Psychiatric Association. DSM-5, femte utgave. 2013.

·       https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/208678

 

Statistikk på depresjon i Norge:

  • Cirka 315,000 antall personer i Norge har depresjon til enhver tid

  • Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året

  • Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse.

  • Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.

Depresjon demografi 

Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. Her er statistikken:

  • Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.

  • Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).

  • 4,8 prosent av menn har depresjon

  • 8,5 prosent av kvinner har depresjon

  • 2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.

  • 2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.

Sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon)

Vinterdepresjon oppstår typisk i mørketiden når det går fra sommer til vinter.

  • 5-10 prosent av Norges befolkning lider av vinterdepresjon.

  • Nær 400 000 personer i Norge blir påvirket av vinterdepresjon i ulik grad.

  • Kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av vinterdepresjon enn menn.

  • En vinterdepresjon varer gjennomsnittlig i 4-5 måneder.

  • De som bor lengre nord i landet har større hyppighet av vinterdepresjon.

  • Kun 9 prosent av befolkningen sier at de ikke blir påvirket av mørketiden.  

Fødselsdepresjon

Fødselsdepresjon er en tilstand som rammer kvinner under graviditet eller etter fødsel, i ulik alvorlighetsgrad.

  • 1 av 7 kvinner rammes av fødselsdepresjon.

  • 50% av alle kvinner som rammes av fødselsdepresjon har aldri hatt en hendelse med depresjon tidligere.

  • Omtrent halvparten av de kvinnene som rammes av fødselsdepresjon opplevde symptomer under graviditeten.

  • Cirka 8 prosent av menn opplever fødselsdepresjon.

Selvmord og selvskading

  • Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.

  • Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.

  • Mellom 500 og 600 selvmord registreres i Norge hvert år.

  • Dobbelt så mange menn som kvinner begår selvmord.

  • Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner enn menn.

  • For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.

Behandling for depresjon:

Depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog.

  • Mindre enn 50% av de med depresjon får behandling.

  • Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.

  • Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.

  • Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.

Depresjon hos barn og unge

Depresjon er et økende problem blant barn og unge.

  • Ca 5% av alle barn og unge (under 18 år) får behandling i psykisk helsevern.

  • Cirka 30% av jenter i videregående skole har symptomer på depresjon.

  • Andelen jenter i alder 15-17 som får depresjon har steget fra 5% i 2011 til 7% i 2016 (en økning på 40% på fem år).

  • 2% av barn i norske barnehager blir diagnostisert med depresjon.

  • Mellom 30-40% av alle ungdomsskoleelever og videregåendeelever føler at alt er et slit.

Økonomiske kostnader av depresjon

  • Nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer.

  • Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser.

  • Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene.

  • Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.

  depresjon page 89 publish /bakgrunn-for-tjenestene Om Psychol.Net. Privat praksis siden 1999. Bestill time i Dag. Mon, 12 Oct 2020 12:40:37 +0000  

Psychol.Net ble opprettet i 1999, samme år som jeg avla avgangseksamen på psykologstudiet. Psychol.Net var et domenenavn to medstudenter og jeg skaffet under studietiden. Etter endt studium tok jeg det i bruk, og selskapet fikk samme navn. Siden har jeg tatt hatt 16 000 samtaletimer og tatt i mot over 3000 henvendelser, inkludert individualterapi, par og familersamtaler og evne/personlighets-utredninger.

   

De par første årene jobbet jeg mest med idrettpsykologi og fobibehandling. Fobikerne ble henvist fra veilederen min som var ekspert på tema, mens idrettsutøverne kom først fra Asker tennisklubb der jeg var medlem. Etter at jeg skrev en artikkel om å å takle forventningspress i avgjørende øyeblikk (den kan du lese her), fikk jeg flere henvendelser fra andre idrettsgrener.

Idrettsutøvere har jeg ikke tatt i mot på lenge, til dels fordi jeg ikke er sikker på om jeg anbefaler å bruke psykolog med mindre man har et tilleggsproblem. Beste arena for å bli god til å takle motgang og press, er på banen. Hvis du lurer på om jeg har et tips, så er svaret: spill mer, gi deg selv mulighet til å gjøre feil (i dag skal jeg prøve å komme ned i 20 feil feks). Ikke tell en og en feil, men se på summen. Da blir ikke hvert øyeblikk så alvorlig. Et litt mer avansert trick som det tar lenger tid å lære, er å finne frem til en følelse som ikke ødelegger spillet, og som kan overgå angsten. Et eksempel er aggresjon, og du har kanskje opplevd å prestere bedre når du blir så sint at du gir blaffen. Det kan også være en modus hvor man føler seg leken og nyskjerrig. En tredje som du kanskje ikke vil snakke så høy om, er å vekke seksualiteten. Grunnen er at den innebærer at man er i en modus der man både slapper av og er anspent på samme tid, akkurat slik du er når du er på det beste. Hvis du ikke vet når du fungerer best, så er første oppgaven å finne det ut.

I dag jobber jeg med alle pasientgrupper og bruker mange ullike metoder. Jeg har spesialisert meg klinisk innen ISTDP, men har også opplæring i kognitiv terapi, metakognitiv terapi, ACT-terapi og Fobibehandling. ) I likhet med mange av mine kolleger, er jeg ikke så opptatt av metoden som jeg er av relasjonen til klienten.

Det betyr ikke at metoden er uvesentlig. Noen ganger er den akkurat det man trenger. men først må vi etablere en tillitsfull relasjon. Det er bare du som vet hva du ser etter og hvorfor, så i stedet for å gi tips om hva du burde se etter, skal jeg fortelle hva jeg ville ønsket hos en psykolog.

Hva jeg ville sett etter hos en psykolog?

Hvis jeg skulle ut for å finne en psykolog, hadde jeg hatt med meg en sjekkliste med fem punkter.

1) Tilstede for pasienten —> Jeg ville ønsket at psykologen skulle kunne lytte uten å reagere, uten å dømme eller være fordomsfull. Jeg ønsker meg også en som ikke lett blir vippet av pinnen, og beholder roen selv om ikke klienten gjør det. Jeg ville også at psykologen kunne være åpen og ivaretakende under en hver omstendighet. Jeg ønsket at psykologen lyttet interessert, uten å la tankene vandre rundt ting som angikk ting som ikke hadde med relasjonen oss i mellom å gjøre. En siste forutsetning ; psykologen følger profesjonens retningslinje, ikke utnytte rollen til å skaffe seg makt eller fordeler.

2) Psykologen må være på min side. Det betyr at psykologen må ha mandat og frihet nok til å utøve terapien slik psykologen mener er best —> Kan psykologen være fleksibel i forhold forhold til hva som gir best utbytte? Jeg ville gått til en som ikke var underlagt for mange direktiver og retningslinjer. Da har retningslinjene en tendens til å oppta deler av samtalen. Feks diagnostiske utredninger som ikke er relevante, men likevel pålagte, begrensing i timeantall og tidsbruk eller begrensnininger i når og hvor vi kan treffes.

3) Føle at terapeuten bryr seg —> Hvis noen ikke bryr seg om oss og ikke vil oss vel, så har vi neppe mye hjelp å hente der i gården. Det avgjørende er om du selv opplever at terapeuten bryr seg. Hvis terapeuten egentlig bryr seg, uten at du merker noe til det, så blir det vanskeligere å få tillit til ham eller henne. I en slik situasjon er det fullt mulig å si fra uten at noen blir fornermet.

4) Jeg ville også vært opptatt av at terapeuten etterhvert klarte å sette seg inn i og forstå det som ble lagt frem. Jeg hadde ikke forventet å bli forstått ut og inn og i ett og alt, men jeg ville ønsket at terapeuten etterhvert forstod hvilke følelser jeg gikk med og hvorfor det hadde blitt sånn.

5) Det siste punktet er kanskje litt for åpenbart. Terapeuten må kunne det han eller hun holder på med. Ha kjennskap til ulike teorier og metoder, og også kunne legge bort metoden når det var på sin plass, tilpasse seg situasjonene som oppstod underveis i samtalene og ha en stor verktøykasse med ulike måter å tilnærmet seg problemet på.

Psykologiske tester

Den første profesjonelle kontakten jeg fikk med psykologiske tester, var under studiet da jeg var medforfatter på en forbrukerrapport om tester i næringslivet. På slutten av 1990-tallet var det mye ståhei rundt psykologiske tester. En del selvskaper i privat næringsliv brukte dem for å velge kandidater, og avisene hadde stadig en eller annen sjokkerende nyhet om jobbsøkere som ikke ble ansatt fordi de “svarte feil” på noen “fullstendig tullete spørsmål”. I NIPA-rapporten, som den het, beskrev vi de ulike testene og evaluerte dokumentasjonen som fulgte med dem. Det var svært få tester som fikk god omtale, og vi hadde mange sinte testleverandører på tråden. Siden ble jeg med i et utvalg som skulle lage retningslinjer for hva som var gode og dårlige tester, og disse brukes i dag av DNV-GL som grunnlag for å sertifisere arbeidspsykologiske tester. Jeg har i dag med i teamet som sertifiserer tester for DNV-GL.

Hvis du lurer på hva som er en god og dårlig test så kan jeg gi det et kort svar: testresultatene må kunne gi grunnlag for gode beslutninger, og beslutninger som blir bedre som følge av at man har brukt testen. Hvis du synes det ble vel knapt, så kan du få en litt lengre forklaring her.

Rett etter studiet fikk jeg et engasjement med å lede standardiseringen av to kjente evnetester WISC og WAIS. Disse testene er kanskje de mest brukte evnetestene i verden, særlig ved utredning av barn (Wisc er for barn, wais er for voksne). Siden har jeg hold kurs i WISC med jevne mellomrom. Jeg også vært med å utvikle tester personlighets- og evnetester fra grunnen av, og blant annet en integritets og personlighetstest, som jeg ikke kan tilby nå for tiden, på grunn av at jeg tar konsulentoppdrag for DNV-GL, og jeg kan ikke være i markedet og samtidig evaluere dem jeg måtte konkurrere mot. Jeg kan berolige leseren med at det ikke er noe stort tap, for det finnes andre tester som måler det samme. Og er de gode nok, så er de like gode. I psykologisk testing så finnes det begrensninger som gjør at det ikke er mulig å konstruere en test som måler en egenskap mye bedre enn alle andre. Grunnen er at tester består av oppgaver eller spørsmål, og det er begrenset hvor genial en oppgave kan bli. Dessuten varierer folk både i stemning og kapasitet noe som gjør at testene har en del målefeil. En del av skåren vil alltid skyldes noe annet enn det vi var ute etter å måle.

Jeg underviser også i den kliniske testen MMPI-2, og jeg ledet prosjektet for Assessio Norge AS. Foruten å tilby testing til privatpersoner og virksomheter, foreleser jeg i psykologiske tester ved NTNU og på Kristiania Høyskole.

Lurer du på om du skal ta en test? Kanskje denne artikkelen kan gi noen svar.

Rådgivning

 

Bedømmelse og Beslutningstaking Jeg har alltid hatt en spesiell interesser for bedømmelse og beslutningspsykologi. Det er den grenen av psykologien som blant annet lurer deg til å begå feilslutninger, og så forteller deg hvilken feilslutning du har begått.

Et eksempel: Hvis man bretter et papir en gang, engang til ennå en gang etc, inntil man har brettet papiret 100 ganger, hvor tykk blir denne stabelen av lag på lag med papir.

Sa du 100 km høy? Altså Oslo til Kongsberg? Det er nok for kort. Tykkelsen tilsvarer avstanden herfra til Månen og tilbake. Trickset har vært kjent siden en egypter ba kongen sin om bitte litt ris. Noen riskorn som han skulle legge på sjakkbrettet sitt. Et for første ruten, to for andre, så fire, så åte, seksten og så videre, til man har nådd siste rute. Kongen flirte og sa ja. Det ble mer ris enn det fantes i universet. Psykologene ville sagt at kongen gikk i anker og justeringsfellen. Altså at utgangspunktet bestemme sluttresultatet.

Denne type feilslutninger begås av alle mennesker. I 2008 startet jeg en tjeneste der jeg hjelper å gjennomgå informasjon, feks dokumenter, rapporter etc for å finne ut om det finnes feilslutninger som kan ha ført til uriktige vurderinger eller valg. Dette kom i stand etter at jeg var innivitert til advokatforeningen for å holde kurs i hvordan man skal spørre ut en sakkyndig. Intervjuet finner du her.

Jeg har også et tilbud der jeg gir råd om hvordan du bør forberede deg til jobbintervjuet og hva du bør svare. Dette begynte ved en tilfeldighet. Jeg ble en gang spurt om tips til hva man skal svare på under et jobbintervju, av en bekjent. Det endte med at vi ble sittende i tre timer. Vedkommende fikk jobben og hadde kanskje fått den uansett, men så tenkte jeg at jeg skulle prøve fremgangsmåten en gang til. Jeg gjorde samme prosedyre på til 7 personer og 7 over en periode på et par år uten at jeg tenkte over det. Men Da en klient skulle søke jobbe, tok vi en tilsvarende prat, og også klienten fikk jobb. Da slo det meg at dette var noe mange kunne ha behv for, så jeg la ut tilbudet og tilbakemeldingene er fortsatt like gode. Vi har ennå ikke hatt en kandidat som angret på at de kjøpte tjenesten. Her får du ett tips, før u skal på intervju:

Forbered deg til intervjuet ved å stille ti spørsmål om selskapet, som du deretter skal finne ut av ved å søke på selskapets hjemmesider, presse etc. Deretter skal du bruke minsts en time på å gå gjennom din egen karriere år for år. Til slutt skriver du et lite avsnitt, stilet til deg selv, om hva du tror du kunne gjort for denne virksomheten.

Rådgivning rundt destruktive relasjoner er kommet i forbindelse med at jeg var redaktør på psykopatbloggen. Her svarte jeg på en del leserinnlegg, men tok også noen inn til samtale. Der var mange vonde historier og hver av dem unike, men forløpet er skremmende likt. Offeret blir gradivs tappet for energi, isoleres fra omverden og til slutt mister det seg selv. Denne erfaringen førte til at jeg skrev Psykopattesten (2019 Kagge Forlag), hvor jeg ønsket å skrive en lett tilgjengelig bok, men som samtidig holdt mål rent faglig.

Hvis Du lever i et destruktivt parforhold som du ikke kommer ut av, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar kontakt med noen du stoler på eller en psykolog som kan støtte deg og hjelpe deg med å endre virkeligheten tilbake til der den var før. Og ikke minst: validere opplevelsene dine.

Ta gjerne kontakt!

  
  bakgrunn-for-tjenestene page 90 publish /om-psychol-net Om Psychol.Net Sun, 19 Jul 2020 13:28:05 +0000

Om Psychol.Net

Telefon: 93417625

Epost: post@psychol.net

Psychol.Net er eid av Dag Øyvind Engen Nilsen og tilbyr psykologiske tjenester innen Klinisk psykologi, Psykometri, Rådgivning & Kurs /foredrag.

Adresse: Paulus Plass 1, 0554 Oslo.

Adkomst —> 150 m fra Birkelunden trikkestopp. Fra trikkestoppet går du mot kirken. Paulus Plass 1, er første inngang i bygget etter kirken. Hvis du kommer med bil, er det gode parkeringsmuligheter rett utenfor bygget eller i Markveien.

Navn

Timepris: 1350,- 1 time=60 minutter (bortsett fra første time, som er inntil 90 minutter, hvis det er behov.)

Kurs: her er egne priser avhengig av forberedelser, deltakerantall etc. Ta kontakt på 93417625 for mer informasjon.

Pris for testing:

Evnetest med Wisc-V, Wppsi-IV-Wais-IV: 6500,- Prisen inkluderer testing, 1t tilbakemelding og rapport. Utover dette gjelder ordinær timepris.

Personlighetstest & MMPI-2: 3500,- innkludert testing, 1t tilbakemelding og rapport. Utover dette gjelder ordinær timepris.

 

Bøker: pris i henhold til forlagenes lister. For informasjon om disse, følg forlagenes lenker.

PSYKOPATTESTEN

TOLKNING AV EVNETESTEN WISC-V

LUCK MANAGEMENT

WISC-IV

RETT PERSON PÅ RETT PLASS

Her kan du lese om virksomhetens historie og om hvordan de ulike tjenesteområdene oppstod. Jeg har inkludert noen tips/råd i, inkludert en sjekkliste om hva jeg ville lagt vekt på i valg av psykolog. Sjekklisten ble til da noen spurte hvilke kriterier jeg selv ville brukt hvis jeg så etter en psykolog. Først litt de første årene med Psychol.Net.

KLINISK

Psychol.Net ble opprettet i 1999, samme år som jeg avla avgangseksamen på psykologstudiet. Psychol.Net var et domenenavn to medstudenter og jeg skaffet under studietiden. Etter endt studium tok jeg det i bruk, og selskapet fikk samme navn. Siden har jeg tatt hatt 17 000 samtaletimer og tatt i mot over 5000 henvendelser, inkludert individualterapi, par og familesamtaler og evne/personlighets-utredninger.

De par første årene jobbet jeg mest med idrettpsykologi og fobibehandling. Fobikerne ble henvist fra veilederen min som var ekspert på tema, mens idrettsutøverne kom først fra Asker tennisklubb der jeg var medlem. Etter at jeg skrev en artikkel om å å takle forventningspress i avgjørende øyeblikk (den kan du lese her), fikk jeg flere henvendelser fra andre idrettsgrener. Det er en stund siden jeg jobbet med idrettspsykologi, og noe av forklaringen finner du i neste avsnitt.

Idrettsutøvere har jeg ikke tatt i mot på lenge, til dels fordi jeg ikke er sikker på om jeg anbefaler å bruke psykolog med mindre man har et tilleggsproblem. Beste arena for å bli god til å takle motgang og press, er på banen. Hvis du lurer på om jeg har et tips, så er svaret: spill mer, gi deg selv mulighet til å gjøre feil (i dag skal jeg prøve å komme ned i 20 feil feks). Ikke tell en og en feil, men se på summen. Da blir ikke hvert øyeblikk så alvorlig. Et litt mer avansert trick som det tar lenger tid å lære, er å finne frem til en følelse som ikke ødelegger spillet, og som kan overgå angsten. Et eksempel er aggresjon, og du har kanskje selv opplevd å prestere bedre når du blir så sint at du gir blaffen. Det kan også være en modus hvor man føler seg leken og nyskjerrig. En tredje som du kanskje ikke vil snakke så høy om, er å vekke seksualiteten. Grunnen er at den innebærer at man er i en modus der man både slapper av og er anspent på samme tid, akkurat slik du er når du er på det beste. Hvis du ikke vet når du fungerer best, så er første oppgaven å finne det ut.

I dag jobber jeg med alle pasientgrupper og bruker mange ulike metoder. Jeg har spesialisert meg klinisk innen ISTDP, men har også opplæring i kognitiv terapi, metakognitiv terapi, ACT-terapi og Fobibehandling. ) I likhet med mange av mine kolleger, er jeg ikke så opptatt av metoden som jeg er av relasjonen til klienten.

Det betyr ikke at metoden er uvesentlig. Noen ganger er den akkurat det man trenger. men først må vi etablere en tillitsfull relasjon. Det er bare du som vet hva du ser etter og hvorfor, så i stedet for å gi tips om hva du burde se etter, skal jeg fortelle hva jeg ville ønsket hos en psykolog.

Hva jeg ville sett etter hos en psykolog

Hvis jeg skulle ut for å finne en psykolog, hadde jeg hatt med meg en sjekkliste med fem punkter.

1) Tilstede for pasienten —> Jeg ville ønsket at psykologen skulle kunne lytte uten å reagere, uten å dømme eller være fordomsfull. Jeg ønsker meg også en som ikke lett blir vippet av pinnen, og beholder roen selv om ikke klienten gjør det. Jeg ville også at psykologen kunne være åpen og ivaretakende under en hver omstendighet. Jeg ønsket at psykologen lyttet interessert, uten å la tankene vandre rundt ting som angikk ting som ikke hadde med tema å gjøre. En siste forutsetning ; psykologen følger profesjonens retningslinje, avstår fra å utnytte rollen til å skaffe seg makt eller fordeler.

2) Psykologen må være på min side. Det betyr at psykologen må ha mandat og frihet nok til å utøve terapien slik psykologen mener er best —> Kan psykologen være fleksibel og velge den behandlingen som gir best utbytte? Jeg ville gått til en som ikke var underlagt for mange direktiver og retningslinjer. Slike steder har retningslinjene en tendens til å oppta for stor del av av samtalene. Feks gjennom diagnostiske utredninger som ikke er relevante, men likevel pålagte, begrensing i timeantall og tidsbruk eller begrensnininger i når og hvor vi kan treffes.

3) Føle at terapeuten bryr seg —> Hvis noen ikke bryr seg om oss og ikke vil oss vel, så har vi neppe mye hjelp å hente der i gården. Det avgjørende er om du selv opplever at terapeuten bryr seg. Selv om terapeuten egentlig bryr seg, uten at du merker noe til det, så blir det vanskeligere å få tillit til ham eller henne. I en slik situasjon er det fullt mulig å si.

4) Jeg ville også vært opptatt av at terapeuten etterhvert klarte å sette seg inn i og forstå det som ble lagt frem. Jeg hadde ikke forventet å bli forstått ut og inn og i ett og alt, men jeg ville ønsket at terapeuten etterhvert forstod hvilke følelser jeg gikk med og hvorfor det hadde blitt sånn.

5) Det siste punktet er kanskje litt for åpenbart. Terapeuten må kunne det han eller hun holder på med. Ha kjennskap til ulike teorier og metoder, og også kunne legge bort metoden når det var på sin plass, tilpasse seg situasjonene som oppstod underveis i samtalene og ha en stor verktøykasse med ulike måter å tilnærmet seg problemet på.

Psykologiske tester

Den første profesjonelle kontakten jeg fikk med psykologiske tester, var under studiet da jeg var medforfatter på en forbrukerrapport om tester i næringslivet. På slutten av 1990-tallet var det mye ståhei rundt psykologiske tester. En del selskaper i privat næringsliv brukte dem for å velge kandidater, og avisene hadde stadig en eller annen sjokkerende nyhet om jobbsøkere som ikke ble ansatt fordi de “svarte feil” på noen “fullstendig tullete spørsmål”. I NIPA-rapporten, som den het, beskrev vi de ulike testene og evaluerte dokumentasjonen som fulgte med dem. Det var svært få tester som fikk god omtale, og vi hadde mange sinte testleverandører på tråden. Siden ble jeg med i et utvalg som skulle lage retningslinjer for hva som var gode og dårlige tester, og disse brukes i dag av DNV-GL som grunnlag for å sertifisere arbeidspsykologiske tester. Jeg har i dag med i teamet som sertifiserer tester for DNV-GL.

Hvis du lurer på hva som er en god og dårlig test så kan jeg gi deg et kort svar: testresultatene må kunne gi grunnlag for gode beslutninger, og beslutninger som blir bedre som følge av at man har brukt testen. Hvis du synes det ble vel knapt, så kan du få en litt lengre forklaring her.

Rett etter studiet fikk jeg et engasjement med å lede standardiseringen av to kjente evnetester WISC og WAIS. Disse testene er kanskje de mest brukte evnetestene i verden, særlig ved utredning av barn (Wisc er for barn, wais er for voksne). Siden har jeg hold kurs i WISC med jevne mellomrom. Jeg også vært med å utvikle tester personlighets- og evnetester fra grunnen av, og blant annet en integritets og personlighetstest, som jeg ikke kan tilby nå for tiden, på grunn av at jeg tar konsulentoppdrag for DNV-GL, og jeg kan ikke være i markedet og samtidig evaluere dem jeg måtte konkurrere mot. Jeg kan berolige leseren med at det ikke er noe stort tap, for det finnes andre tester som måler det samme. Og er de gode nok, så er de like gode. I psykologisk testing så finnes det begrensninger som gjør at det ikke er mulig å konstruere en test som måler en egenskap mye bedre enn alle andre. Grunnen er at tester består av oppgaver eller spørsmål, og det er begrenset hvor genial en oppgave kan bli. Dessuten varierer folk både i stemning og kapasitet noe som gjør at testene har en del målefeil. En del av skåren vil alltid skyldes noe annet enn det vi var ute etter å måle.

Jeg underviser også i den kliniske testen MMPI-2, og jeg ledet prosjektet for Assessio Norge AS. Foruten å tilby testing til privatpersoner og virksomheter, foreleser jeg i psykologiske tester ved NTNU og på Kristiania Høyskole.

Lurer du på om du skal ta en test? Kanskje denne artikkelen kan gi noen svar.

Rådgivning

Bedømmelse og Beslutningstaking Jeg har alltid hatt en spesiell interesser for bedømmelse og beslutningspsykologi. Det er den grenen av psykologien som blant annet lurer deg til å begå feilslutninger, og så forteller deg hvilken feilslutning du har begått.

Et eksempel: Hvis man bretter et papir en gang, engang til ennå en gang etc, inntil man har brettet papiret 100 ganger, hvor tykk blir denne stabelen av lag på lag med papir.

Sa du 100 km høy? Altså Oslo til Kongsberg? Det er nok for kort. Tykkelsen tilsvarer avstanden herfra til Månen og tilbake. Trickset har vært kjent siden en egypter ba kongen sin om bitte litt ris. Noen riskorn som han skulle legge på sjakkbrettet sitt. Et for første ruten, to for andre, så fire, så åte, seksten og så videre, til man har nådd siste rute. Kongen flirte og sa ja. Det ble mer ris enn det fantes i universet. Psykologene ville sagt at kongen gikk i anker og justeringsfellen. Altså at utgangspunktet bestemme sluttresultatet.


Denne type feilslutninger begås av alle mennesker. I 2008 startet jeg en tjeneste der jeg hjelper å gjennomgå informasjon, feks dokumenter, rapporter etc for å finne ut om det finnes feilslutninger som kan ha ført til uriktige vurderinger eller valg. Dette kom i stand etter at jeg var innivitert til advokatforeningen for å holde kurs i hvordan man skal spørre ut en sakkyndig. Intervjuet finner du her.

Jeg har også et tilbud der jeg gir råd om hvordan du bør forberede deg til jobbintervjuet og hva du bør svare. Dette begynte ved en tilfeldighet. Jeg ble en gang spurt om tips til hva man skal svare på under et jobbintervju, av en bekjent. Det endte med at vi ble sittende i tre timer. Vedkommende fikk jobben og hadde kanskje fått den uansett, men så tenkte jeg at jeg skulle prøve fremgangsmåten en gang til. Jeg gjorde samme prosedyre på til 7 personer og 7 over en periode på et par år uten at jeg tenkte over det. Men Da en klient skulle søke jobbe, tok vi en tilsvarende prat, og også klienten fikk jobb. Da slo det meg at dette var noe mange kunne ha behv for, så jeg la ut tilbudet og tilbakemeldingene er fortsatt like gode. Vi har ennå ikke hatt en kandidat som angret på at de kjøpte tjenesten. Her får du ett tips, før u skal på intervju:

Forbered deg til intervjuet ved å stille ti spørsmål om selskapet, som du deretter skal finne ut av ved å søke på selskapets hjemmesider, presse etc. Deretter skal du bruke minsts en time på å gå gjennom din egen karriere år for år. Til slutt skriver du et lite avsnitt, stilet til deg selv, om hva du tror du kunne gjort for denne virksomheten.

De største hemmelighetene får du når vi møtes.

Rådgivning rundt destruktive relasjoner er kommet i forbindelse med at jeg var redaktør på psykopatbloggen. Her svarte jeg på en del leserinnlegg, men tok også noen inn til samtale. Der var mange vonde historier og hver av dem unike, men forløpet er skremmende likt. Offeret blir gradivs tappet for energi, isoleres fra omverden og til slutt mister det seg selv. Denne erfaringen førte til at jeg skrev Psykopattesten (2019 Kagge Forlag), hvor jeg ønsket å skrive en lett tilgjengelig bok, men som samtidig holdt mål rent faglig.

Hvis Du lever i en destruktiv relasjon som du ikke kommer ut av, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar kontakt med noen du stoler på eller en psykolog som kan støtte deg og hjelpe deg med å endre virkeligheten tilbake til der den var før. Og ikke minst: validere opplevelsene dine.


Kurs & Foredrag

Under arbeidet med norsk versjon av Wehslertestene i 2004 (evnetestene Wisc/Wais/Wppsi) fikk jeg forespørsel om å holde kurs i Wisc-testen, som er den mest brukte testen i utredning av barn. Siden har jeg holdt noen kurs hvert år både for pedagoger og psykologer. Jeg holder også kurs i andre tester, som MMPI-2, Personlighetstester som f.eks. Neo-Pi-3, MBTI og kurser i klinisk bedømmelse og beslutningstaking.

NTNU: holder en forelesningsrekke hvert hvert semester om testteori.

Kristiania Høyskole: holder en forelesningsrekke hvert år om personlighet og intelligens.

Jeg holder også kurs/foredrag om Kroppsspråk, Personlighetsforstyrrelser, Psykopati, Narsissisme, Valg og vurderinger, Stress og stressmestring, Hva som virker i terapi, Psykologi eller sunn fornuft? Intuitiv vs vitenskapelig psykologi, Sakkyndighet og ekspertise, Hva er kompetanse. Psykiske lidelser. Hvilke terapi er best?

Har du et tema som du kunne tenke deg å høre mer om? Jeg tar i mot forespørsel kurs/foredrag hvis det er et tema jeg kan. Send en melding, så skal jeg svare i løpet av dagen.

om-psychol-net page 91 publish /429979485950 Om Psychol.Net (Copy) Wed, 15 Jul 2020 12:36:09 +0000

Om Psychol.Net

Telefon: 93417625

Epost: post@psychol.net

Psychol.Net er eid av Dag Øyvind Engen Nilsen og tilbyr psykologiske tjenester innen Klinisk psykologi, Psykometri, Rådgivning & Kurs /foredrag.

Adresse: Paulus Plass 1, 0554 Oslo.

Adkomst —> 150 m fra Birkelunden trikkestopp. Fra trikkestoppet går du mot kirken. Paulus Plass 1, er første inngang i bygget etter kirken. Hvis du kommer med bil, er det gode parkeringsmuligheter rett utenfor bygget eller i Markveien.

Timepris: 1350,- 1 time=60 minutter (bortsett fra første time, som er inntil 90 minutter, hvis det er behov.)

Kurs: her er egne priser avhengig av forberedelser, deltakerantall etc. Ta kontakt på 93417625 for mer informasjon.

Pris for testing:

Evnetest med Wisc-V, Wppsi-IV-Wais-IV: 6500,- Prisen inkluderer testing, 1t tilbakemelding og rapport. Utover dette gjelder ordinær timepris.

Personlighetstest & MMPI-2: 3500,- innkludert testing, 1t tilbakemelding og rapport. Utover dette gjelder ordinær timepris.

 

Bøker: pris i henhold til forlagenes lister. For informasjon om disse, følg forlagenes lenker.

PSYKOPATTESTEN

TOLKNING AV EVNETESTEN WISC-V

LUCK MANAGEMENT

WISC-IV

RETT PERSON PÅ RETT PLASS

Her kan du lese om virksomhetens historie og om hvordan de ulike tjenesteområdene oppstod. Jeg har inkludert noen tips/råd i, inkludert en sjekkliste om hva jeg ville lagt vekt på i valg av psykolog. Sjekklisten ble til da noen spurte hvilke kriterier jeg selv ville brukt hvis jeg så etter en psykolog. Først litt de første årene med Psychol.Net.

KLINISK

Psychol.Net ble opprettet i 1999, samme år som jeg avla avgangseksamen på psykologstudiet. Psychol.Net var et domenenavn to medstudenter og jeg skaffet under studietiden. Etter endt studium tok jeg det i bruk, og selskapet fikk samme navn. Siden har jeg tatt hatt 17 000 samtaletimer og tatt i mot over 5000 henvendelser, inkludert individualterapi, par og familesamtaler og evne/personlighets-utredninger.

De par første årene jobbet jeg mest med idrettpsykologi og fobibehandling. Fobikerne ble henvist fra veilederen min som var ekspert på tema, mens idrettsutøverne kom først fra Asker tennisklubb der jeg var medlem. Etter at jeg skrev en artikkel om å å takle forventningspress i avgjørende øyeblikk (den kan du lese her), fikk jeg flere henvendelser fra andre idrettsgrener. Det er en stund siden jeg jobbet med idrettspsykologi, og noe av forklaringen finner du i neste avsnitt.

Idrettsutøvere har jeg ikke tatt i mot på lenge, til dels fordi jeg ikke er sikker på om jeg anbefaler å bruke psykolog med mindre man har et tilleggsproblem. Beste arena for å bli god til å takle motgang og press, er på banen. Hvis du lurer på om jeg har et tips, så er svaret: spill mer, gi deg selv mulighet til å gjøre feil (i dag skal jeg prøve å komme ned i 20 feil feks). Ikke tell en og en feil, men se på summen. Da blir ikke hvert øyeblikk så alvorlig. Et litt mer avansert trick som det tar lenger tid å lære, er å finne frem til en følelse som ikke ødelegger spillet, og som kan overgå angsten. Et eksempel er aggresjon, og du har kanskje selv opplevd å prestere bedre når du blir så sint at du gir blaffen. Det kan også være en modus hvor man føler seg leken og nyskjerrig. En tredje som du kanskje ikke vil snakke så høy om, er å vekke seksualiteten. Grunnen er at den innebærer at man er i en modus der man både slapper av og er anspent på samme tid, akkurat slik du er når du er på det beste. Hvis du ikke vet når du fungerer best, så er første oppgaven å finne det ut.

I dag jobber jeg med alle pasientgrupper og bruker mange ulike metoder. Jeg har spesialisert meg klinisk innen ISTDP, men har også opplæring i kognitiv terapi, metakognitiv terapi, ACT-terapi og Fobibehandling. ) I likhet med mange av mine kolleger, er jeg ikke så opptatt av metoden som jeg er av relasjonen til klienten.

Det betyr ikke at metoden er uvesentlig. Noen ganger er den akkurat det man trenger. men først må vi etablere en tillitsfull relasjon. Det er bare du som vet hva du ser etter og hvorfor, så i stedet for å gi tips om hva du burde se etter, skal jeg fortelle hva jeg ville ønsket hos en psykolog.

Hva jeg ville sett etter hos en psykolog

Hvis jeg skulle ut for å finne en psykolog, hadde jeg hatt med meg en sjekkliste med fem punkter.

1) Tilstede for pasienten —> Jeg ville ønsket at psykologen skulle kunne lytte uten å reagere, uten å dømme eller være fordomsfull. Jeg ønsker meg også en som ikke lett blir vippet av pinnen, og beholder roen selv om ikke klienten gjør det. Jeg ville også at psykologen kunne være åpen og ivaretakende under en hver omstendighet. Jeg ønsket at psykologen lyttet interessert, uten å la tankene vandre rundt ting som angikk ting som ikke hadde med tema å gjøre. En siste forutsetning ; psykologen følger profesjonens retningslinje, avstår fra å utnytte rollen til å skaffe seg makt eller fordeler.

2) Psykologen må være på min side. Det betyr at psykologen må ha mandat og frihet nok til å utøve terapien slik psykologen mener er best —> Kan psykologen være fleksibel og velge den behandlingen som gir best utbytte? Jeg ville gått til en som ikke var underlagt for mange direktiver og retningslinjer. Slike steder har retningslinjene en tendens til å oppta for stor del av av samtalene. Feks gjennom diagnostiske utredninger som ikke er relevante, men likevel pålagte, begrensing i timeantall og tidsbruk eller begrensnininger i når og hvor vi kan treffes.

3) Føle at terapeuten bryr seg —> Hvis noen ikke bryr seg om oss og ikke vil oss vel, så har vi neppe mye hjelp å hente der i gården. Det avgjørende er om du selv opplever at terapeuten bryr seg. Selv om terapeuten egentlig bryr seg, uten at du merker noe til det, så blir det vanskeligere å få tillit til ham eller henne. I en slik situasjon er det fullt mulig å si.

4) Jeg ville også vært opptatt av at terapeuten etterhvert klarte å sette seg inn i og forstå det som ble lagt frem. Jeg hadde ikke forventet å bli forstått ut og inn og i ett og alt, men jeg ville ønsket at terapeuten etterhvert forstod hvilke følelser jeg gikk med og hvorfor det hadde blitt sånn.

5) Det siste punktet er kanskje litt for åpenbart. Terapeuten må kunne det han eller hun holder på med. Ha kjennskap til ulike teorier og metoder, og også kunne legge bort metoden når det var på sin plass, tilpasse seg situasjonene som oppstod underveis i samtalene og ha en stor verktøykasse med ulike måter å tilnærmet seg problemet på.

Psykologiske tester

Den første profesjonelle kontakten jeg fikk med psykologiske tester, var under studiet da jeg var medforfatter på en forbrukerrapport om tester i næringslivet. På slutten av 1990-tallet var det mye ståhei rundt psykologiske tester. En del selskaper i privat næringsliv brukte dem for å velge kandidater, og avisene hadde stadig en eller annen sjokkerende nyhet om jobbsøkere som ikke ble ansatt fordi de “svarte feil” på noen “fullstendig tullete spørsmål”. I NIPA-rapporten, som den het, beskrev vi de ulike testene og evaluerte dokumentasjonen som fulgte med dem. Det var svært få tester som fikk god omtale, og vi hadde mange sinte testleverandører på tråden. Siden ble jeg med i et utvalg som skulle lage retningslinjer for hva som var gode og dårlige tester, og disse brukes i dag av DNV-GL som grunnlag for å sertifisere arbeidspsykologiske tester. Jeg har i dag med i teamet som sertifiserer tester for DNV-GL.

Hvis du lurer på hva som er en god og dårlig test så kan jeg gi deg et kort svar: testresultatene må kunne gi grunnlag for gode beslutninger, og beslutninger som blir bedre som følge av at man har brukt testen. Hvis du synes det ble vel knapt, så kan du få en litt lengre forklaring her.

Rett etter studiet fikk jeg et engasjement med å lede standardiseringen av to kjente evnetester WISC og WAIS. Disse testene er kanskje de mest brukte evnetestene i verden, særlig ved utredning av barn (Wisc er for barn, wais er for voksne). Siden har jeg hold kurs i WISC med jevne mellomrom. Jeg også vært med å utvikle tester personlighets- og evnetester fra grunnen av, og blant annet en integritets og personlighetstest, som jeg ikke kan tilby nå for tiden, på grunn av at jeg tar konsulentoppdrag for DNV-GL, og jeg kan ikke være i markedet og samtidig evaluere dem jeg måtte konkurrere mot. Jeg kan berolige leseren med at det ikke er noe stort tap, for det finnes andre tester som måler det samme. Og er de gode nok, så er de like gode. I psykologisk testing så finnes det begrensninger som gjør at det ikke er mulig å konstruere en test som måler en egenskap mye bedre enn alle andre. Grunnen er at tester består av oppgaver eller spørsmål, og det er begrenset hvor genial en oppgave kan bli. Dessuten varierer folk både i stemning og kapasitet noe som gjør at testene har en del målefeil. En del av skåren vil alltid skyldes noe annet enn det vi var ute etter å måle.

Jeg underviser også i den kliniske testen MMPI-2, og jeg ledet prosjektet for Assessio Norge AS. Foruten å tilby testing til privatpersoner og virksomheter, foreleser jeg i psykologiske tester ved NTNU og på Kristiania Høyskole.

Lurer du på om du skal ta en test? Kanskje denne artikkelen kan gi noen svar.

Rådgivning

Bedømmelse og Beslutningstaking Jeg har alltid hatt en spesiell interesser for bedømmelse og beslutningspsykologi. Det er den grenen av psykologien som blant annet lurer deg til å begå feilslutninger, og så forteller deg hvilken feilslutning du har begått.

Et eksempel: Hvis man bretter et papir en gang, engang til ennå en gang etc, inntil man har brettet papiret 100 ganger, hvor tykk blir denne stabelen av lag på lag med papir.

Sa du 100 km høy? Altså Oslo til Kongsberg? Det er nok for kort. Tykkelsen tilsvarer avstanden herfra til Månen og tilbake. Trickset har vært kjent siden en egypter ba kongen sin om bitte litt ris. Noen riskorn som han skulle legge på sjakkbrettet sitt. Et for første ruten, to for andre, så fire, så åte, seksten og så videre, til man har nådd siste rute. Kongen flirte og sa ja. Det ble mer ris enn det fantes i universet. Psykologene ville sagt at kongen gikk i anker og justeringsfellen. Altså at utgangspunktet bestemme sluttresultatet.


Denne type feilslutninger begås av alle mennesker. I 2008 startet jeg en tjeneste der jeg hjelper å gjennomgå informasjon, feks dokumenter, rapporter etc for å finne ut om det finnes feilslutninger som kan ha ført til uriktige vurderinger eller valg. Dette kom i stand etter at jeg var innivitert til advokatforeningen for å holde kurs i hvordan man skal spørre ut en sakkyndig. Intervjuet finner du her.

Jeg har også et tilbud der jeg gir råd om hvordan du bør forberede deg til jobbintervjuet og hva du bør svare. Dette begynte ved en tilfeldighet. Jeg ble en gang spurt om tips til hva man skal svare på under et jobbintervju, av en bekjent. Det endte med at vi ble sittende i tre timer. Vedkommende fikk jobben og hadde kanskje fått den uansett, men så tenkte jeg at jeg skulle prøve fremgangsmåten en gang til. Jeg gjorde samme prosedyre på til 7 personer og 7 over en periode på et par år uten at jeg tenkte over det. Men Da en klient skulle søke jobbe, tok vi en tilsvarende prat, og også klienten fikk jobb. Da slo det meg at dette var noe mange kunne ha behv for, så jeg la ut tilbudet og tilbakemeldingene er fortsatt like gode. Vi har ennå ikke hatt en kandidat som angret på at de kjøpte tjenesten. Her får du ett tips, før u skal på intervju:

Forbered deg til intervjuet ved å stille ti spørsmål om selskapet, som du deretter skal finne ut av ved å søke på selskapets hjemmesider, presse etc. Deretter skal du bruke minsts en time på å gå gjennom din egen karriere år for år. Til slutt skriver du et lite avsnitt, stilet til deg selv, om hva du tror du kunne gjort for denne virksomheten.

De største hemmelighetene får du når vi møtes.

Rådgivning rundt destruktive relasjoner er kommet i forbindelse med at jeg var redaktør på psykopatbloggen. Her svarte jeg på en del leserinnlegg, men tok også noen inn til samtale. Der var mange vonde historier og hver av dem unike, men forløpet er skremmende likt. Offeret blir gradivs tappet for energi, isoleres fra omverden og til slutt mister det seg selv. Denne erfaringen førte til at jeg skrev Psykopattesten (2019 Kagge Forlag), hvor jeg ønsket å skrive en lett tilgjengelig bok, men som samtidig holdt mål rent faglig.

Hvis Du lever i en destruktiv relasjon som du ikke kommer ut av, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar kontakt med noen du stoler på eller en psykolog som kan støtte deg og hjelpe deg med å endre virkeligheten tilbake til der den var før. Og ikke minst: validere opplevelsene dine.


Kurs & Foredrag

Under arbeidet med norsk versjon av Wehslertestene i 2004 (evnetestene Wisc/Wais/Wppsi) fikk jeg forespørsel om å holde kurs i Wisc-testen, som er den mest brukte testen i utredning av barn. Siden har jeg holdt noen kurs hvert år både for pedagoger og psykologer. Jeg holder også kurs i andre tester, som MMPI-2, Personlighetstester som f.eks. Neo-Pi-3, MBTI og kurser i klinisk bedømmelse og beslutningstaking.

NTNU: holder en forelesningsrekke hvert hvert semester om testteori.

Kristiania Høyskole: holder en forelesningsrekke hvert år om personlighet og intelligens.

Jeg holder også kurs/foredrag om Kroppsspråk, Personlighetsforstyrrelser, Psykopati, Narsissisme, Valg og vurderinger, Stress og stressmestring, Hva som virker i terapi, Psykologi eller sunn fornuft? Intuitiv vs vitenskapelig psykologi, Sakkyndighet og ekspertise, Hva er kompetanse. Psykiske lidelser. Hvilke terapi er best?

Har du et tema som du kunne tenke deg å høre mer om? Jeg tar i mot forespørsel kurs/foredrag hvis det er et tema jeg kan. Send en melding, så skal jeg svare i løpet av dagen.

429979485950 page 92 publish /om-deg Hva skjer hos psykologen Sun, 18 Oct 2020 01:27:30 +0000  

Du fortjener å ha det bra. Hvis du føler at det er noe som ikke stemmer, så har du en grunn til å søke hjelp. Vet du ikke hva problemet er? Det gjør ikke noe, jeg hjelper deg på vei.

  
Hva er en depresjon? Kontakt Psychol.Net
    

Hva du kan vente deg når du kommer?

 

1 — Vi utforsker problemet.

Hvis du ikke har det bra, så begynner vi med å undersøke hva som kan være problemet. Mistrives du på jobben, lever du i en destruktiv relasjon eller har hatt andre store belastninger så kan det være du selv vet svaret. Men noen ganger har vi det ikke bra, selv om vi ikke vet hvorfor. Da starter vi med å utforske problemet, når det startet og om det kommer oftere i noen situasjoner enn i andre. Noen ganger finner vi ut av det i første timen, andre ganger kan det være at vi bruker mange timer før vi har fått klarhet i hva du kan jobbe med for å komme videre?


2 — Vi finner typiske situasjoner der problemet er særlig plagsomt.

Når er det du opplever problemet sterkest. Et følelsesmessig problem kan ofte være lite synlig fordi vi venner oss til å unngå bestemte situasjoner. Noen unngår å gå i selskap fordi de føler seg ukomfortabel når de treffer nye mennesker. Andre sier nei til kino, fordi de blir urolig av å sitte innestengt blant mange andre. Vi prøver å oppsøke de situasjonene vi mestrer best. Dermed er det ikke sikkert at du kommer på så mange eksempler på typiske situasjoner der problemet skaper ubehag eller hindrer deg i å gjøre det du ønsker.


STREVER DU MED DESTRUKTIVE RELASJONER?

3 — Vi vurderer konsekvensen av problemet.

Hva gjør problemet med deg? Hvordan hindrer det deg i å komme videre? Ofte kan vi ha svar på hvordan vi kan løse et problem, men når situasjonen kommer oppstår det en indre konflikt. F.eks. kan det være at du føler deg overkjørt av en kollega. Du blir stadig spurt om å gjøre ting, som du ikke har tid til. Du kan jo bare si nei, men tanken på å avvise kollegaen, vekker en frykt for at du selv kan bli avvist eller at det kan brukes mot deg senere. Dermed står du fast. Konsekvensen kan være at du ikke får gjort din egen jobb eller at du brenner deg ut fordi du alltid skal hjelpe andre. Hvis du har et problem som du til dels kjenner løsningen på, så vil går vi gjennom hva konsekvensen av problemet ditt er for deg. Målet er å motivere deg til å ivareta deg selv.

4 — Vi tydeliggjør den underliggende dynamikken.

Psykiske plager gjør at vi ofte blir forvirret. Det kan være fordi vi har motstridende følelser, f.eks. at vi ønsker å bli likt (vil ikke si nei) og at vi ønsker å ivareta egne behov (vi egentlig si nei). Det kan også være fordi du ikke kjenner hva du vil. Kanskje har du gått lenge på akkord med deg selv. Lurer du veldig på om du har det bra med kjæresten, kan det være fordi du egentlig er usikker eller at kjæresten er usikker. Kanskje ikke dere tør å være åpne med hverandre, og dermed må dere til en hver tid gjette hva den andre føler. I terapien søker vi å plassere de ulike følelsene der de hører hjemme. Det er ikke sikkert at du skal endre deg så mye med en gang, men det er et mål at du skal vite hvordan du selv har det og hva du selv vil når det kommer til viktige spørsmål.

Det er dine timer.

De fire trinnene vi har nevnt her, gjelder ikke alle terapier. Det er ikke alle problemer som passer inn i en definert ramme. Traumer, vanskelige livssituasjoner eller tap representerer ikke nødvendigvis en indre følelsesmessig konflikt. Kanskje du bare trenger at jeg lytter til din historie eller kanskje du ønsker å drøfte et problem knyttet til jobben, til kjæresten eller til et familiemedlem. Du behøver ikke å ha noen diagnose for å komme, og jeg kommer ikke til å mye fokus på hvilken diagnose du har. Det viktigste er hvordan du har det og hvordan du kan komme deg videre.

Noe av poenget med å gå til psykolog, er at du har lov å være deg selv. Du trenger ikke å passe inn i noe system, og du blir aldri møtt med fordommer eller negative holdninger. Terapien er din tid. Du bestemmer hva du vil snakke om og hva du vil fortelle.

VIL DU VITE MER?

   om-deg page 93 publish /psykiske-lidelser Angst og Psykiske lidelser. Behhandling sentralt i Oslo Sun, 18 Oct 2020 22:36:02 +0000    
Trenger du noen å snakke med? Kontakt psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen

Trenger du noen å snakke med?

Psykiske lidelser utgjør et bredt spekter av problemer, mange ulike symptomer. Imidlertid er de generelt preget av en kombinasjon av plagsomme tanker, vode følelser, uvanlig atferd og vansker med relasjoner med andre. Eksempler er schizofreni, depresjon, utviklingshemming og lidelser som følge av stoffmisbruk. De fleste av disse lidelsene kan behandles. Eksempel er angstlidelser.

Angst er kroppens naturlige respons på stress. Det er en følelse av frykt eller engstelse om hva som kommer. Første skoledagen, Jobbintervju eller å holde en tale kan føre til at de fleste føler seg redde og nervøse.

Men hvis angsten er sterk og vedvarer uten ytre stimuli, varer i mer enn seks måneder, og begrenser livet ditt, kan du ha en angstlidelse.

Panikklidelse: opplever tilbakevendende panikkanfall til uventede tider. En person med panikklidelse lever ofte i frykt for neste panikkanfall.

Fobi: overdreven frykt for et bestemt objekt, situasjon eller aktivitet

Sosial angst: Ekstrem frykt for andres dom over en i sosiale situasjoner

Tvangslidelse: Tilbakevendende irrasjonelle tanker som fører deg til å utføre spesifikke, gjentatte handlinger.

Separasjonangst: Frykt for å være borte fra hjemmet eller noen man er glad i.

Hypokondri: Helseangst.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Tilbakevendende angst og panikk etter en traumatisk hendelse.

Hver fjerde til femte person opplever en angstlidelse ila livet.

Sosial angst og spesifikk angst rammer 10%

Generalisert angstlidelse 4%

Panikklidelse 3%

Tvangslidelse 1%

 

Angstlidelser er vanligere blant kvinner enn menn og debuterer i barndom og tidlig ungdomsalder. 

Menn & Kvinner

Generalisert angst: 2,5% - 6%

Panikklidelse: 2,5% - 6%

Sosial angst: 9% - 17%

Agorafobi: 3% - 9%

Enkel fobi: 9% - 20%

Tvangslidelse: 1% - 2%

Her kan du lese mer om hva Angst er.

Depresjon er en annen vanlig psykisk lidelse som du finner mer informasjon om Her.

Angst to depresjon er det vanligste psykiske lidelsene og en stor andel av befolkningen opplever, i større eller mindre grad, å gå gjennom angst og depresjon i løpet av livet. Disse lidelsene blir ofte kalt nevrotiske og rammer oss selv ved at det vonde kommer innenfra. Vi har alle våre nevroser, men tilstander som depresjon varierer gjennom livsløpet, mer for noen, mindre for andre.

De mer alvorlige psykiske lidelsene finner vi blant Personlighetsforstyrrelsene. De kan du lese om på bloggen om destruktive relasjoner. Her finner du en artikkel som går gjennom selve Begrepet.

 
Name
  psykiske-lidelser page 94 publish /takontakt Psykolog i Oslo sentrum. Time på dagen. Narsissisme, Psykopati, Destruktive parforhol. Sun, 16 Aug 2020 18:00:55 +0000  

For spørsmål, timebestilling, testkurs eller andre henvendelser, bruk skjema under og send en melding.

 
Navn
  takontakt page 95 publish /timebestilling Timebestilling Thu, 23 Jul 2020 19:36:42 +0000  Bestill time
   timebestilling page 96 publish /hjemengelsk Dag Øyvind Engen Nilsen Fri, 24 Jul 2020 13:11:06 +0000
Kagge.jpg

Psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen has a private practice at Grünerløkka in Oslo, and receives individuals, couples and families. Has extensive experience in the treatment of most mental disorders, including personality disorders such as narcissism and psychopathy.

Provides support calls to you who are living destructive relationships, are in crisis or are stuck in a difficult situation. Practices documented methods: Cognitive and Metacognitive therapy, ISTDP and Desensitization / phobias.

  

ISTDP- Intensive psychodynamic therapy.

ISTDP is a form of therapy where you and the therapist work together to get to the bottom of a specific problem. Instead of taking what comes up, you actively engage in defining this problem, observing how you react in situations where the problem arises, and discovering how you unconsciously react in certain ways that perpetuate the problem. The goal is to free yourself from these locked-in patterns and so you get more ways to face the world.

  

personality Tests

PERSONALITY TESTS: NEO-PI-3 is used for personality testing. MMPI-2 is used to map psychological functioning and mental symptoms. For more information, contact post@psychol.net.

  

ability Tests

ABILITY TESTS: Ability test for children and adults. Study of Learning Disabilities, ADHD, High Giftedness. WISC-V is used for testing children. Testing of adolescents and adults with WAIS-IV. Testing of bilinguals with Leiter-R.

  

Teaching

  

Kurs & Foredrag

Valg & Vurderinger, Personlighetstesting, Personlighetsforstyrrelser, Psykopati, Narsissisme, Testteori, Evnetesting, Bedømmelse- og Beslutningstaking, Jobbintervju, Sakkyndighet og ekspertise m.m

Les mer

  

Lecturer in personality and intelligence at Kristiania University College. Advises companies and enterprises using psychological methods, including admission of students to the police college. GO TO THE WEBSITE KRISTIANIA COLLEGE

  

“This course gives you increased insight into the administration and interpretation of ability tests, as well as increased psychometric competence with regard to the administration and interpretation of tests in general. After completing the course, you will be qualified for independent purchasing, administration and interpretation of the Wechsler tests: WISC and WPPSI in an educational context.

The course is offered as physical gatherings with the natural reservations that the corona situation provides. Any changes in implementation will be notified well in advance of the start of studies. “ GO TO THE WEBSITE FOR TEST THEORETICAL COMPETENCE NTNU

  

Takes assignments and holds courses / lectures on a number of different topics, for example. Destructive relationships. Psychopathy. Disorders of personal and MMPI-2. Cognitive illusions. errors and sources of error in uncertain assessments. Choices & assessments. Testing abilities and intelligence. Interview. Expertise and assessments. Abilities, personality & performance at work. Choosing the right person for the right job.

  

Books

  

psychopaths TEST

Forside.jpeg

The psychopath certificate came in 2019 and is being translated into English by the New York based publisher Skyhorse .

Cohabitation expert in Aftenposten Frode Thuen had it as one of his five recommendations:

"If you are wondering if a person is a psychopath or has psychopathic traits, you move quickly into murky waters where there may be room for a lot of doubt and uncertainty. And then you need insight into how psychopaths think, feel and act, and concrete clues as to how to expose the lies and attempts to seduce and manipulate. That is exactly what this book offers. Clear, recognizable and in easy-to-understand language, it describes the typical reactions and behavioral patterns that characterize people with psychopathic traits, and the feelings and experiences that such people often leave in others. ”


- Professor Frode Thuen

VG: “Do you live in a destructive relationship and wonder if your partner or colleague is a psychopath? Many people find it very difficult to detect it - and it is also difficult to convince those around them that someone is a psychopath. Here is the psychologists' own test.


- JØRN E. KAALSTAD 9 September 2019

“The psychopath can make life miserable for his surroundings. But with their charm and cunning, they can be difficult to recognize. The psychologist's 20 questions provide answers ”

- Aftonbladet

LUCK MANAGEMENT

Skjermbilde 2020-02-15 kl. 21.39.27.png

“Luck is the most important reason for progress in business. What characterizes a good leader is a separate field within the psychology subject. And according to psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen, they must at least have luck ".


- Finansavisen

“The art of laying a golden egg: In his book Luck management, psychologist Dag Øyvind Engen Nilsen is critical of management theory which equates good leaders with results. Much of the success is due to luck… ”

- Aftenposten

?????????

Skjermbilde 2020-02-06 kl. 15.22.05.png

?????????

Skjermbilde 2020-02-19 kl. 03.08.59.png
  

Blog