Deilig er jorden.

Mange uttrykker stor fortvilelse over hvordan psykopaten ofte vinner når du møter psykopaten i det offentlige rom. Enten det handler om å få hjelp til å løse en konflikt, eller når dere møtes til kamp i retten. Skamløshet og frekkhet hjelper et stykke på vei, men psykopaten får også uventet hjelp fra offentlighetens representanter. I offentligheten er det nemlig bare de politisk korrekte motiver som er relevante.

Mye av det som driver oss mennesker er grådighet, sjalusi, misunnelse, egoisme og generell faenskap. Tar vi en grundig titt på oss selv, så vil mange av oss måtte innrømme at også vi selv er rammet. Vi vil helst ha litt mer penger enn vi trenger, og helst litt finere bil, men rister oppgitt på hodet når naboens nye BMW står og glinser utenfor garasjeporten. Hva skal han med ny bil? Og vi har rett, naboen hadde kommet like raskt og effektivt til jobb i sin gamle BMW. Men er det egentlig derfor vi reagerer, eller skyldes det et snev av misunnelse? Du får en telefon fra en venn, som spør om du kan komme og ta en prat. Vennen har rotet det skikkelig til for seg selv. Han har satt seg i bunnløs gjeld, konen har stukket. Det hele ser mørkt ut. Du stikker innom, og tar en prat, gir noen råd og trøster så godt du kan. På veien hjem, tenker du over hvor godt du selv har det, og selv om du har vondt av kompisen, kjenner du deg litt oppløftet. Om kvelden snakker du med din kjære om hvor ille det er for stakkaren du nettopp besøkte, og uten at det blir nevnt, kjenner dere begge to hvor godt dere har det.

Hvorfor blir du irritert på naboen, og hvorfor kjenner du deg oppløftet når din venn har det vondt? Få mennesker svarer ærlig på slike spørsmål, og vi kan heller ikke bevise at det er misunnelse som skaper engasjement rundt naboens bilkjøp eller at det var din venns misere som gjorde at du og din kone hadde det så fint akkurat denne kvelden.  Motiver kan nemlig ikke påvises, og vi mennesker har alltid flere motiver for våre handlinger. Derfor kan vi, når det passer seg slik, bytte et politisk ukorrekt motiv ut med et som er politisk korrekt. Hvis naboen sier at du er misunnelig, så kan du bare si at du er indignert over overforbruket i dagens samfunn, og du har jo rett. Ingen trenger en ny BMW, og overforbruk er i ferd med å drive planeten mot avgrunnen. Ingen ville heller innrømme at de blir glade av at andre har det vondt, men det finnes mange undersøkelser som viser man kan bli i godt humør av å se at andre har det verre enn en selv.

Vi forklarer som regel våre handlinger med motiver som setter oss i et heldig lys. Vi vet imidlertid at det ikke alltid er politisk korrekte motiver som er førende på folks atferd. Dette kan man finne ut ved å se på tendenser i folks oppførsel over tid. For eksempel blir sykefraværet lavere når velferdsordningene strammes inn.  Med andre ord, sykdom er ikke det eneste motiv for at man er borte fra jobben. Den amerikanske økonomen Steven Levitt beskriver mange slike eksempler i boken Freakonomics. I en studie av eiendomsmeglere, viser han for eksempel at meglerne får høyere pris når de selger egne, enn andres boliger. Grunnen er at de lar egne boliger være lenger i markedet. Det er altså ikke bare det politisk korrekte motivet «kundens beste», som er førende for når megleren anbefaler at du bør ”slå til”

Det er meningsløst å krangle om motiver

Eiendomsmeglere, naboer og sykmeldte er som regel ikke psykopater, men eksemplene illustrerer to poenger som er viktige for å forstå den dynamikken som spilles ut når mennesker er i konflikt. For det første produserer vi politisk korrekte motiver for å pynte på våre handlinger: For det andre: det er meningsløst å krangle om motiver. Når du sier at naboen er en snobb som kjøper ny bil, så sier han at du er misunnelig og smålig, og så kan dere stå der og hakke på hverandre. Sannheten er imidlertid skjult.

Det er denne dynamikken som gjør at du aldri vinner mot psykopaten. Når du for eksempel opplever at barna blir brukt i kampen for å ta deg, så sier psykopaten at det nødvendig pga «barnas beste». Med andre ord, når du prøver å påvise faenskapen, så blir du konsekvent møtt med et politisk korrekt motiv.

Når du tar kampen ut i det offentlige rom, for å eksponere psykopaten, for eksempel i retten eller på familiekontoret, så blir det ennå verre. Siden det er umulig å påvise politisk ukorrekte motiver, så har man i det offentlige fjernet begreper som grådighet, faenskap, hevn, sjalusi etc. Dermed skal konflikten mellom mennesker løses etter at (minst) halve mennesket er utelatt. De forbudte motivene regnes som irrelevante fordi de ikke er synlige. I slike møter blir plutselig du og psykopaten plassert på samme nivå. I stedet for å snakke om grådighet, hevngjerrighet, sjalusi og faenskap, snakker representantene fra offentligheten (familiekontorer, rettsvesen etc.) om dårlig kommunikasjon.

Rettssaker om for eksempel barnefordeling ender derfor opp som rene dårespill, der manus renner over av floskler og politisk korrekte motiver. Den som møter dette scenarioet med håp om å få sannheten på bordet, er ofte den som taper. Sannheten er ikke lenger tilgjengelig når kampen står om å fremstille egne handlinger i positivt lys. Dermed blir også den dialogen som føres i slike saker meningsløs.

Mange av de som har levd sammen med psykopater, har opplevd hvor meningsløst det er å samtale når psykopaten alltid pynter på sine motiver, devaluerer andres motiver og aldri innrømmer egne feil. Når du møter på noen som aldri innrømmer noe og som alltid finner feil hos andre, så kan du spare deg bryet med å gå i dialog. Du har nemlig truffet en akkumulator av politisk korrekte motiver. Det er ikke sikkert en slik person er en psykopat. I beste fall er han eller hun bare en dåre, men en dåre du aldri blir kjent med.