Bebreidelser, bebreidelser og bebreidelser…

Livet med en psykopat kan handle om alt fra grove overgrep, til subtil psykisk terror. Alle historiene er unike, men mange av dem har et viktig fellestrekk, nemlig at psykopaten trigger offerets dårlige samvittighet ved hjelp av konstante bebreidelser. Ikke bare bebreidelser av deg, men familien din, vennene dine og alle du har en relasjon til. Av en eller annen grunn, trigges du av disse bebreidelsene. Selv når du vet at du ikke har gjort noe galt, så knyter det seg i magen når du får høre hvordan du utnytter ham eller henne, hvor slem du er, hvor lite du gir (selv om du gir ham eller henne alt du har).

All hakkingen og alle bebreidelsene blir etter hvert ren terror. Du går konstant rundt med en klump i magen. Selv når du begynner å innse at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre psykopaten til lags, uansett hvor mye du prøver. Grunnen er enkel, psykopaten er ute etter en slave, og bruker bebreidelsene for å kue deg. Bebreidelsene er slavedriverens pisk.

Hvordan havnet du i denne situasjonen? Sannsynligvis startet det gradvis. En liten forseelse fra din side resulterte i raseriutbrudd fra psykopaten. Kanskje har du glemt et innkjøp eller kommet for sent hjem og blitt møtt med et voldsomt raseriutbrudd. De første gangene svarer du tilbake, blir indignert, opprørt, men etter hvert orker du ikke kranglene som følger. Du begynner å tilpasse deg, og gjør ditt ytterste for redusere risiko for nye utbrudd. I stedet for å gå ut av forholdet, har du i praksis gitt fra deg kontrollen over ditt eget liv. Hva dette kan føre til, vet bare dem som har vært utsatt for tilsvarende.

Snu ryggen til psykopaten er vårt motto, her på psykopaten.info, men mange av dem som blir psykopatens slave, er for langt nede til å ta de nødvendige steg. I stedet leter man etter logikken i psykopatens oppførsel. Du spør deg selv: ”hvordan kunne hun?”, ”hva mener han egentlig?”. I stedet for å bli sint, forbannet, skrike tilbake så vokser klumpen i magen. Andre forteller deg at du må ta igjen, men du vil ikke. For det første nytter det ikke og for det andre vil du ikke ned på psykopatens nivå. Dermed blir du i stedet gående å kompensere for psykopatens oppførsel og innordne deg psykopatens krav.

At det ikke nytter å argumentere har du helt rett i. At du konsekvent avviser å gå ned på psykopatens nivå, når du samtidig ikke kommer deg unna, er noe du bør revurdere. Dette behøver ikke bety at du trenger å være like skitten og ondskapsfull, men du kan absolutt tillate deg å være like usaklig. Husk, bebreidelsene er tvers igjennom usaklige. De er ikke argumenter, de er psykopatens pisk. For å komme deg unna pisken må du sørge for at den ikke treffer. Her kommer et lite tips, inspirert av den tunghørte ferjemannen i ”God dag mann økseskaft”.

I historien om God dag, mann økseskaft, får den tunghørte hovedpersonen besøk av lensmannen. Siden han ikke hører, prøver han å gjette hva lensmannen sier. Samtalen ender med å bli så absurd, at lensmannen gir opp sitt ærend.

Psykopaten minner lite om ferjemannen fra eventyret, men han eller hun er like usaklige. Kanskje du skal tenke igjennom hvorvidt du selv skal være like usaklg. Når psykopaten forteller hvor ondskapsfull du er, svar: ”ja, jeg er jo veldig glad i frukt”. Når du får høre at vennene dine har vært slemme mot psykopaten svar at: ”ja de bor jo i byen.” Når din far sammenlignes med satan, svar  at: ”ja han er jo glad i å gå på tur”. Når din mor beskrives som en ond heks, svar at: ”ja, hun er jo en pen dame” etc…

Om du ikke klarer å unngå psykopatens pisk neste gang heller, så husk i alle fall på en ting: psykopaten er like usaklig som ferjemannen i god dag mann økseskaft!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *